RAVEDEAD

Jeg bruker dagene mine på piss. Jeg oppnår ingenting, bryr meg lite og klager til alle. Jeg føler at utviklingen stanser, og at alle andre opplever mye mer enn meg. Så tenker jeg at jeg ikke har tid, men det har jeg jo. Det er jo bare å fjerne seks timer fra facebook-budsjettet mitt. Dette er jo ingen bombe for noen, men det er litt kjedelig når jeg egentlig har ganske mange forpliktelser.

Lekser, rydde leiligheten, stelle katten, besøke familien, jobbe, spise, SOVE, betale regninger, bli rik, dra på kunstmuseum, slå jenter og spytte på tiggere.

Det er en rekke viktige gjøremål, og et normalt- oppegående menneske burde faktisk få til alt dette på ÈN dag. Det er mulig. Men jeg bare orker ikke… Akkurat som nå! Jeg skulle jo egentlig stå opp klokken 07 i dag. Dratt på skolen, og sånn… Men jeg sitter her, i stedet. Det er trygt hjemme. Iskaldt, men trygt.

Facebook kommer aldri til å forlate meg.

Jeg har lyst til å oppnå mer, men det er ikke så lett. Tiltaket river meg i nakkehåra, og sparker meg i leggen. Jeg kommer meg ikke videre. Jeg har store ambisjoner for livet mitt, men orker ikke å jobbe for dem. Det er så slitsomt.

Jeg har lyst til å HA billappen, men jeg har ikke lyst til å TA den. Jeg har lyst til å bli rik, men orker ikke å jobbe meg fortjent til det. Jeg har lyst på en gigantisk toppleilighet, men klarer ikke å ta vare på den lille jeg har nå engang. Jeg har lyst til å vinne i lotto, men gidder ikke å spille. Også har jeg lyst på en som kan kile meg i håret gjennom vinterendepresjonen, men jeg greier ikke å forholde meg til andre på den måten lenger.

Jeg har lært meg å sette egoet mitt først, men nå har jeg klart å putte det foran meg selv. Livet inneholder en rekke valg, og det er akkurat slik jeg pleier å løser dem. Jeg gidder ikke, orker ikke, glemmer og driter i det…

Så setter jeg meg ned, og lager meg en totalt meningsløs video i stedet.

Selv om dette innlegget allerede har vært med på å senke livskvalitetene mine for denne dagen ytterligere, så har det også fungert som et spark i ræva. Nå skal jeg spise, rydde litt, klappe katten og hente skolebøker i posten. Kanskje jeg får en dag, med antydning til verdighet, alikevel!?

Den kom bare seks timer for sent.

11 kommentarer

    1. en ting har du ihvertfall oppnådd! popularitet hos jentene, da er det jo bare å plukke en av de som gidder å gjøre alt det du ikke orker? ^^ (psst, bare ikke slå a!)

    2. Kjenner meg igjen der ja. Det er mest sånn jeg føler om studiet (vi forsåvidt deler). at jeg vil så veldig gjerne. Men det virker bare stress å tenke på at man skal filme dagen etterpå f.eks, og man har bare lyst at alle andre skal ta kontrollen og få det gjort.

    3. Jeg tror at jeg er ganske så lik deg, bare med pupper og sånt. Tiltaksløs, lei, sliten, slapp, sløv. Er ikke lett (eller moro) å bli voksen. Jeg sitter også og venter på å bli rik. Regner med at jeg en dag i nærmeste fremtid finner meg en rik gamling! Det burde du også gjøre 🙂

    4. Skummelt hvor mye det du skrev traff meg, så mye at jeg måtte ta på meg joggesko og tvangsløpe til jeg spøy. Noia

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg