The gloryhole days

Jeg har aldri likt soving. Det er en urealistisk tilstand, der man legger seg ned, lukker øynene og legger livet i sjebnens hender. Svak som en nyfødt baby med vannhode og fingermangel. Dessuten, så oppnår man ingenting. Målet med livet mitt er utrolig nok å oppnå masse ting, slik at selvbiografien jeg skal skrive på gamlehjemmet kan handle om andre ting enn hvilke glamourmodeller jeg lå med på dassen på La Belle, mens jeg sniffet kokain ut av ræva på han dusten som spilte gitar på Paradise Hotel 2014.

Jeg hater soving. This is Chewbacka, and it makes no fakkin sense!

Derfor gjør jeg alt jeg kan for å konstant være i aktivitet. Jeg vet selv at jeg skyter meg litt i foten med tanke på all tiden jeg bruker hjemme, men jeg er faktisk i aktivitet hele tiden. Jeg prøver å møte mest mulig mennesker, drikke mest mulig øl, spise og sove så lite som mulig, og fullføre prosjekter til selvbiografien min. 

Foreløpig har jeg ikke oppnådd noen prosjekter, men jeg HAR drukket veldig mye øl.

Og jeg HAR møtt nye mennesker. Her er jeg på besøk hos naboene mine, for eksempel. Jeg er han som står oppreist, ikke hun jenta som har en hånd i ansiktet.

Jeg og naboene mine ble venner for noen uker siden, og siden de kjenner Torbjørn Barth fra Paradise Hotel 2010, så viste jeg dem at også jeg kan feste. 

Dette er ikke naboen min. Jeg vet ikke hvem hun er, men oddsen for at hun kjenner naboen er ganske stor. 

Humøret mitt kan splittes i to. Enten er jeg i knallform; sjikanerer, brøler og spiser på håret til ukjente jenter over hele byen.


Visste dere at jeg bruker briller, forresten?

Og når jeg har vært i knallform lege nok, så forvandles jeg til et stakkarstryne, som syter og lager dårlig stemning uavhengig av hvor jeg er og hvem jeg er med.

Dette er altså på grunn av min mangel av søvn. Selv når jeg er på byen og legger meg klokken 04, så setter jeg på vekkeklokken for å ikke sove bort den påfølgende dagen.

Jeg bruker mye tid til å jobbe med ymse prosjekter i regi av både skole og egen interesse.

Her sitter jeg på klipperommet på skolen med en film vi lager om dagen, som forhåpentligvis snart er ferdig. Jeg er veldig flink til å påstarte prosjekter, og svært dårlig til å avslutte dem. Planen er å bli rik, og ansette en assistent. Helst en av Paradise-jentene fra 2009. Hun med cola-øynene hadde passet fint.

Jeg og de andre på gruppa er ikke uvant med å sitte på klipperommet 12 timer i strekk om dagen for å jobbe med tingene vi driver med. Det ender som regel med at hjernene våres koker sammen, og utløser mentale tilstander.

Eksempel på dette:


Det vil komme andre eksempler i et eget innlegg ved en senere anledning. Etter at disse bildene ble tatt, så spøy jeg galleblære i en time. Både jeg og de andre på gruppa har pissa i stolene på klipperommet. Det er ikke sunt der, også lukter det vondt.

Jeg har hengt litt i sentrum, da!

Og så har jeg bedøvet hodet med øl, igjen. Her på fest hos noen venninner ved hausmania. Jeg har kanskje ingen øl i hånda, men jeg kan garantere at det er ganske mye øl i blodomløpet. Ansiktet er et resultat av dette. Det er sånn jeg ser ut når jeg drikker.

Jeg prøver ofte å kombinere mine alkoholiserte utspill med diverse arrangementer og eventer. Det er min måte å multitaske på. Prøver jeg å gjøre noe vanlig, som å lage mat og rydde samtidig, så ender dette gjerne med støvsugd spaghetti, underbukser kokt i melk og en katt i koma. Når jeg multitasker, så liker jeg å gjøre det på steder man kan headbange, svette og antaste damer samtidig. Det blir som en stor ball full av multitasking. Jeg er RÅ!

Bildene er fra dubstep-party på Ingensteds nå i helgen. Sykt kult, helt til dagen etter.

Her er dagen etter. Norsk porno og masse folk som luktet vondt. Jeg luktet nok verst, også hadde jeg så kraftig halsbrann at det kom ild ut når jeg pustet.

Midt i denne smørja av multitasking, drikking, skole og paradise hotel, så gjelder det å møte gode venner også. Her om dagen inviterte Kvanneid og Christine meg på vafler eller pannekaker. Blander alltid mellom vafler og pannekaker.

Skjønner ikke helt hvorfor dem gidder å invitere meg hele tiden. Enten er jeg i toppform, prater bare om meg selv og klår på de andre vennene deres. Ellers er jeg i stor søvnmangel, lukter dritt og syter over hvor grusomt jeg har det.

Sistgang var sterkt representert av sistnevte.

Men hvem skulle tro? Midt oppe i våkentilstanden, sytingen og hjernekokingen, så kommer jeg meg jo jammen ut på skøyteisen til en runde hockey.

Det skal sies at jeg anstrengte meg hardt for ikke å spy under fotograferingen til dette bildet, men det er resultatet som teller. Dette bildet skal helt klart inn i selvbiografien min.

I slutten av uka sitter jeg igjen med et hodet som veier 40 kilo, samtidig som innholdet minner mest om luft. Jeg ser herja ut, har mørke poser under øynene og en mage porøs som stratos. Jeg har ikke avsluttet noen prosjekter, men høyst sannsynlig påstartet 15 nye. 

Kort oppsummert, så sitter jeg igjen med maks 15 timer søvn, en utpresset hjerne og ustabil hjerterytme, vondt i skjelletet, elveblest, nye uvenner, ødelagte møbler, tvangstanker og en katt som ikke har fått mat.

Men det gjør ingen ting. Selv om jeg oppholder meg i kryssilden mellom verden og et hodet på randen til psykose. Jeg vil prøve litt til.

Jeg er tross alt 110% ekte.

Hvor mange Paradise Hotel referanser fant du i innlegget mitt?

30 kommentarer

Siste innlegg