… men kongen var ikke homo!

Homo, jeg? Pokkern, jeg hadde egentlig glemt bort den lille saken fra forrige uke….

Egentlig skulle jeg laste opp denne headeren samtidig med innlegget, men så glemte jeg det fordi jeg sniffa for mye poppers.

Livet gikk videre etter min offisielle homoerklæring. Alt var som før, og her om dagen tok jeg til og med farmoren min, Mommo, med på teater for å se The Producers. 

Morsomt teaterstykke som handlet om masse mennesker som synger og danser og sånt.

Jeg digger å henge med bestemødrene mine, lissom. Noen ganger er de bedre venninner enn venninnene dine, lissom. De bare krangler man med hele tiden! Lissom. Seriøst.

Det var først på toget hjem fra Asker tidligere i dag at det gikk opp for meg hva jeg egentlig gjorde med verden 1.april 2011. To jenter satt bak meg og var åpenbart starstrucked over ideen om å starte en blogg om tomater. Jeg synes tomater er ganske morsomt, og lyttet nøye etter. Det var da de plutselig blandet navnet mitt, ordet homo og en hel masse fnising i samme setning. De hadde åpenbart ikke peiling på at jeg satt foran dem, selv om hun ene ba hun andre om å holde kjeft fordi hun ble flau. Homo, jeg? Jeg skjønte at jeg hadde noe ugjort med verden, og velger nå å komme med litt etterlengtet sannhet!

Selv om 160 kommentarer (som jeg tilfeldigvis glemte å godta) inneholdt ordet “aprilsnarr”, så kan jeg nå bekrefte for mine lesere at jeg faktisk VAR homo. I omtrent 5 minutter. Jeg var homo i 5 minutter. 

Det funket liksom ikke. Jeg putter heller hodet i dass enn å høre på Lady Gaga. Jeg synes menn i uniform er brekningsfremkallende autoritetsmisbrukere og jeg har aldri hatt et stort behov for å putte noe som helst opp i baken. Litt skuffa, men skitt au. Man kan ikke gjøre alt her i verden.

Jeg trengte en slags bekreftelse for å kunne stryke homo fra gjøre-lista mi, og satte opp et privat møte mellom meg og internett. Og dere så klart.

Rambo trengte også en hetropositiv selvbekreftelse. Han har vært litt løs i håndleddene den siste tiden.

Så der lå vi. To nakne karer og en dataskjerm på vår ferd mot en regnbuefri hverdag. Det er faktisk fasinerende mye interessante filmer med 18-årsgrense som slår musikkvideoene til Lady Gaga. Lavere budsjett har dem også.

Sånn ser jeg ut når jeg spiller gitar. Rambo holder vakt.


Og etter nesten 35 sekunder kampens hete, så fikk vi endelig bekreftet den bibelsk korrekte tilstanden en gang for alle. Som bevis tenkte jeg å sende bevismaterialet i posten til en heldig leser.


Rambo vil også sende post.

Som ung, stolt, hetro og sykt mandig, så trengte jeg å få ut litt innestengt testosteron. Derfor stakk jeg bort på kjøkkenet for å spytte litt i vasken.

Jeg pleier alltid å spytte i vasken når jeg skal tøffe meg for alle de mindreårige jentene jeg inviterer med hjem fra naboskolene. Flotte jenter.

Så fikk jeg en plutselig trang til å bare trene litt.

Trening frembringer avfallsstoffer, og etter en hard økt med både 3-gangern, 5-gangern og selvsagt den gode, gamle 10 gangern, så satt jeg meg på dass med åpen dør og bare dreit noen skikkelig mannekabler, mens jeg drakk sjørøverbrygg. Helt sykt hetro måte å gjøre det på.

Deretter fikk jeg en nesten sykelig trang til å snekre.

Etter en vellykket dag som mann, så tok jeg noen skikkelig macho og vellykkede bilder av meg selv i speilet. Det beste jeg vet.

Jeg skjønner jo selv når jeg ser på bildene av meg selv i speilet at jeg kommer til å trekke damer som om de var fisk i et garn med denne maskuline utstrålingen.

Rambo var utslitt etter en lang dag med mange opplevelser.

Jeg skjønte at det kanskje var på tide å slappe av litt selv, og tok frem litt potetgull. Rambo digger potetgull og kom diltende etter. Så koste vi oss og så på Tv2 Max.

Livet er egentlig ganske greit når man har potetgull. Og poppers, da.

Siste innlegg