Demonstrering og dommedag

Mennesker liker å demonstrere, og det er fint. Noen ganger demonstrerer vi mot den dårlige behandlingen vi mennesker får av staten; for lite trygd og for mye skatt, også videre. Andre ganger demonstrerer vi mot ting som er litt mer trendy; for et fritt Palestina, for eksempel. Kjøpe billige Palestina-skjerf på HM og sånn. Jeg har fått dilla på demonstrasjoner selv, og har oppsøkt flere sammenkomster gjennom våren. Her er noen av dem:

Disse folka er dritt lei, og sier tydelig i fra. Vi lever i 2011 og burde slippe denne dritten! – Jeg er for så vidt enig.

Her har noen prøvd å angripe politiet med en røykbombe, noe som endte med at han politimannen til høyre i bildet begynte å hoste. Målet var visst å få hjertet hans til å stoppe slik at hele familien hans tok selvmord i ren ulykkelighet over å ha vært i familie med en idiot som ikke klarte å oppnå noe mer i livet enn en autoritetisk psykopat-jobb. Når det kommer til røykbomben, så synes jeg aktivistene valgte en ypperlig brun-oransje farge, med en svak antydning til en lysere rød. Fint.

Denne vennegjengen digger filmen V For Vendetta og ser den opp til flere ganger i uka på storskjerm hos en som heter Tor Magnus fra risløkka. Nå har de riktignok fått NOK, og krever en oppfølger før de faktisk vurderer å ikke se på V For Vendetta mer. Tragisk sak.

Disse folka demonstrerer egentlig ikke. Det er et bilde som kom med i innlegget ved en feiltagelse, og er egentlig fra Gatas Parlament-konserten i Kuba-parken på 17.mai. Slagord: VI VIL DANSE MER, VI VIL DANSE MER!

Her er det en politimann i rullestol, med en trofast kollega som støttespiller. Han har måtte klippe av seg håret, stakkar, fordi det kan tvinne seg fast i hjulene på rullestolen. Denne politimannen sliter en del med dysleksi, men som man kan se, så ønsker han seg blant annet bedre venner enn de han har i politiet og fri flyt-kosttilskudd fra omega-3. Det siste ordet er helt umulig å tyde. Denne mannen har åpenbart store problemer.

Disse folka står og markerer kontaktlinsedagen. En dag jeg aldri har hørt om før, og som ikke står oppført med beskjeden skrift i almanakken min – nedenfor der hvor det står når kjente nordmenn har bursdag.

Jeg tenkte at jeg skulle teste ut denne linsetrenden, jeg. Så stakk jeg på Specsavers og ba om en pose med linser. Hun hora bak disken sa jeg bare trengte to, også spurte hun om hvilken styrke jeg hadde. Litt frekt å spørre en som sliter litt med det fysiske om hvor mye han tar i benken, men jeg svarte ærlig. 20 kilo. 20 kilo?, sa hun. Også dro jeg ut av butikken igjen. Ellers en fin dag.

Det var da jeg møtte på denne fyren.

Personen på bildet formidler altså budskapet om at dommedag nærmer seg. 21.Mai. Det er faktisk i dag, det! Jeg tok i mot lappen han hadde med seg, og der stod det blant annet en del om at det ikke hjalp å bli kristen nå, og du skulle aldri syndet og sånn. Om du var redd, så burde du i hvert fall ikke oppsøke en prest, for de er de største synderne av dem alle. Veldig mye logikk, altså. Les HER for mer informasjon om det som tydeligvis skal skje i dag. Det blir ikke pent, dette her.

Selv har jeg demonstrert litt i det små, hjemme for meg selv. Jeg har demonstrert mot ukentlig støvsuging. Jeg har demonstrert mot tiltaket som oppstår når man skal bytte sengetøy. Gå ned til underetasjen med søppel er ikke spesielt givende eller morsomt. Jeg hater å pusse tenner om kvelden, og nekter å spise opp grønnsakene mine. Det er mye å ta fatt i, og det hjelper ofte å demonstrere litt.

Hjemme på sofaen.

17 kommentarer

Siste innlegg