Jeg har aldri vært russ. Sett bort i fra at jeg deltar litt i de praktiske forberedelsene, så hater jeg egentlig russ så inderlig hardt og lenge at jeg i mars prøvde å caste inn Al Qaida for å hjelpe meg med en liten boeing 767 oppe på Tryvann. Jeg synes klærne er dritt, jeg synes musikken er dritt, jeg synes folka er dritt og måten de danser på burde forbys. Bittert?Nei, egentlig ikke. Det er vel ingen andre som liker hva utrykket russ står inne for, enn de som faktisk er russ og de taperne som aldri gjorde noe lignende igjen og nå ser seg nødt til å lage x-russefeiringer, melde seg på Paradise Hotel eller begynne på BI. DET er bittert, det!

Men jeg skal ikke skyte meg selv i foten her nå, for dette innlegget er faktisk ment å gi et positivt utfall for denne motbydelige, mistolkede tradisjonen. Det hele begynte for en liten stund siden, da jeg var castet inn som statist for Hotel Cæsar. Her i garderoben.

Her i garderoben.


Her i garderoben.

Her i garderoben. Veldig sexy på dette bildet.

Til informasjon, så er jeg fortsatt i garderoben. Inne i studio til Hotel Cæsar. Og som dere kanskje ser er jeg iført en russedrakt. 


Jeg følte meg på en måte som Judas selv, men på en annen side genererte de nye klærne mine til en massiv photoshoot foran speilet, og det synes jeg jo er ganske kult. Derfor valgte jeg å statistjobben en sjanse, noe som blant annet resulterte i skryt fra Tom Sterri som syntes jeg var en flink statist. 

Jeg er en flink statist. Putt utdannelsen din i ræva! 

Det var nesten litt vemodig å dra hjem igjen, uten russebukse. Vi ble på en måte knyttet sammen, der vi satt klokken 12 på dagen og hadde russevorspiel i et studio.

Ukene som gikk var ikke så lette. Jeg var aggresiv som en fjortis på hasj, og det ble ikke bedre da skolen min arrangerte en sånn JÆ*** x-russefest for alle de taperne som fullførte videregående. 

Jeg tok den plakaten, jeg. Pissa på den og prøvde å tenne på, noe som ikke gikk på grunn av alt det våte tisset.


Så skjedde det plutselig noe sprøtt. Jeg var nede i sentrum, da jeg plutselig støtte på en jente som jeg ville ta bilde av.

Etter å ha tatt bilder av henne, så fant jeg ut at hun var russ. I år. Jeg ble ekstra imponert da jeg så at hun var dronning. I Lier, faktisk. Det er like ved der jeg kommer fra, det. 

Janne het russejenta, og siden jeg så opp til henne, så ga jeg henne stilongsen min.

Og det var da jeg la merke til det. Den lille detaljen nede på det høyre kneet. Ser dere hvem det er, eller?

Det er han russiske presidenten! Han der… Slobodan, eller hva han heter! Og han ligner skikkelig på meg. Fett.


Jeg skjønte at russetiden ikke hadde forbipassert meg riktig enda, og fikk med dette en kraftig trang til å menge meg med russ.


For å fullføre løpet helt ut, så kjøpte jeg meg et par blå bukser på Zara, den homobutikken i Bogstadveien, og reiste opp til Tryvann. Jeg var klar for å feste.

Her har jeg festa meg bort til en rødruss. Det var så fett at jeg kledde av meg og bare drusa på. Sprengte og sånn. Prøvde å beise noen kæber, men ordna ingenting.


Så festa jeg meg ned til arbeiderklassen, vanland, bygdenorge, valpeflesk og piercing i øyebrynet-festivalen… Det finnes mange navn på dette stedet, og flestparten av dem er navn jeg nettopp fant på.


Her er noen av russevenna mine som jeg fant skikkelig tonen med på Tryvann. Vi hang sammen under store deler av oppholdet.


Disse to betyr sykt mye for meg den dag i dag. Hun jenta skal kanskje føde barnet mitt etter at jeg spydde på henne, senere samme ettermiddag. Jeg vet ikke helt om det blir noe av, men ingenting er umulig.


Så var festen virkelig i gang. For dere som er russ til neste år, og lurer på om dere skal opp på landstreffet på Tryvann; gjør det liksom. Det er helt sykt bra liv der. Ser dere han som har laget sorte streker i ansiktet? Klin gal. Spenna gæren. Kokko. Vi bounda skikkelig under hele oppholdet – omtrent 30 minutter.


Gjengen fra Tryvann. Kommer aldri til å glemme dere. Til neste år, så lager vi en fest eller noe, hvor alle tar på russebuksa og fester sammen og får barn sammen og sånn. Vi kan sikkert ha det på skolen min. Yes!

Ps: Han gutten fremst i bildet er over 18, men han har en sånn hjernefeil som gjør at han vokser litt tregere. Sykt fet fyr, altså. Ga han en flaske vodka før jeg dro hjem.

Snakk om spying og å dra hjem. Her var det slutt for meg. Han fyren som holder meg oppreist heter Thomas, og han var sjåføren min i russetiden. 

Russeferingen var komplett. Jeg fikk festet fra meg, beisa en del visuelt, drusa masse, drukket masse bacardi razz med burn day, og rulla masse – opp og ned til Tryvann minst en gang. Jeg skal aldri vaske russeklærne mine fra Zara igjen, kun for å minnes denne dagen. Jeg har fått et minne for livet, og takker hotel cæsar, Janne og mine nye venner fra utkantsnorge for denne opplevelsen. Min livs opplevelse! Takk.

God 17.mai bitches and hoes. I morgen blir en dag jeg sjeldent kommer til å huske.