Jeg vet ikke om dere fikk med dere den store nyheten avisene kunne skrive om her om dagen, men historien er veldig kort og enkel. Jens Stoltenberg har siden påsken ruget på noen egg ute på verandaen sin, sammen med andemor Veranda. Torsdag morgen, så klekket eggene, og syv små rabagaster var klare for å oppleve andre siden av gjerdet; Andedammen i Slottsparken.

Vi var nok ikke få som fulgte spent med på ferden ned trappen, over veien og gjennom gjerdet. Selv satt jeg som klistret til skjermen, mens de emosjonelle følelsene strømmet til.

Jeg måtte komme meg ut av leiligheten, og ned til Andedammen for å se på. Disse vakre skapningene er et tegn på liv, og det er ikke noe annet enn nettopp liv jeg jakter på i denne tomme, mørke atmosfæren jeg har oppholdt meg i, i over 22 år. Siden jeg er en sosialt tilbakestående autist, så inviterte jeg til utflukt både på twitter og facebook. Deretter dro jeg til Slottsparken for å møte de fremmøtte samt finne endene til Jens.

Legg forresten merke til beina som stikker ut nedenfor plakaten. Det ser ut som tøysebein som jeg har klippet inn i photoshop. Men det er ekte bein.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Jeg har 2700 følgere på twitter, og 1400 venner på facebook.

Det kom 6.

I starten slet vi litt med å finne andungene, og gikk flere runder rundt Andedammen. Vi så ikke Jens noe sted heller.

Mens vi lette, så spøkte vi med at Jens kanskje hadde tatt med seg andungene hjem igjen. 



Er dette en andemor Veranda, kanskje?

Etter å ha marsjert rundt slottsparken 3-4 ganger og fortalt dårlige ordspillvitser til hverANDre om ender, så oppdaget vi endelig en busk.


Og inne i busken var endene til Jens!






Etterhvert dukket det opp flere på utflukt for å se på endene til Jens.

Jeg spurte om de hadde funnet veien til Slottsparken via twitter eller facebook, men de hadde visst hørt om det på radio. Jeg sa jeg hadde sett det på fjernsyn, men de brydde seg ikke noe om det. De ville bare se endene til Jens, som vi hadde funnet for dem. De ville ikke være med på bilder heller. Noen folk er alt for opphengt i and.


Men i hvert fall, da, så begynte endene til Jens å gå bortover, og jeg ble så glad at jeg tisset på meg. Jeg elsker ender, spesielt når de er Jens Stoltenberg sine. Tenk at Jens har ruget på disse endene siden påsken!


Jeg har så utrolig lyst på en and hjemme. Jeg skulle kost med den og laget mat til den hver dag.


Pressen var raskt tilstede for å dokumentere at endene til Jens gikk bortover.




Etter å ha løpt rundt i Slottsparken i en times tid for å se på endene til Jens, så dro vi opp til Jens for å forhøre oss om hans fravær.

Her sto vi og klappet og ropte på Jens, men han kom aldri ut. Jeg synes det var litt dårlig gjort, men det kan jo være at han ikke fikk lov til å leke mer av pappaen sin.


Vi bestemte oss for å avslutte denne herlige utflukten på Briskeby, nærmere bestemt på Olsen Cafe.


Her er Zia, sjefen på Olsen Cafe, og ønsker alle forbipasserende vel møtt til en øl og en prat om and. Zia er veldig glad i and.


@ckrook, @ostepoppers og @christineloven viser frem velkjente gangsigns fra twittermiljøet, henholdsvis hashtags og ANDførselstegn.

Blant de andre fremmøtte var også @miamilde og @viggovenn. Sistnevnte lagde til- og med en film av utflukten i et håp om å bli the human app.

Det hadde vært en lang og givende dag. Jeg har sjeldent sett så mange ender, og sjeldent vært med… mennesker. Jeg var svært fornøyd.


Jeg takker Jens, endene og twitter for en fantastisk dag. Jeg har nå også opprettet en side på facebook for endene til Jens. Jeg har knyttet meg sterke bånd. Jeg er oppriktig glad i hver og en av de små rakkerne, og Veranda er ei flott dame. Milf, nesten. Neida.

Joda.

Men snakk om flott dame! Da de andre hadde dratt, så dro jeg på dubstep-party på Revolver, og der støtta jeg på en jente som var dritsøt, men hun ville ikke bli med meg hjem på nachspiel fordi hun trodde jeg var svensk og at Briskeby var på feil side av elva! Men jeg er ikke svensk, og Briskeby ligger jo på østkanten i forhold til for eksempel Krogstadelva, så jeg har dermed ikke gitt opp nachspiel-håpet helt enda.

Jeg tror hun jenta het Synne eller Signe og jeg tror hun hadde bursdag. Også lyste hun på meg på en blå finger. Også var hun blond, og venninna hadde helt kort hår. De var tre stykker, og jeg prøvde å legge inn aksjene ved å danse for dem slik som det her:

Håper Synne/Signe skriver til meg på facebook, slik at jeg kan invitere henne på nachspiel. Da skal hun få lyse på meg med den blå fingeren sin helt til hun ikke orker mer. 

Game over.