Hjernen min er en suppe av tanker om dagen. Alt fra angsten for å miste noen jeg kjenner, til hvordan jeg skal få tak i nye boxershorts. Jeg er tom for boxershorts, og de jeg eier fra før har stemoren min kjøpt til meg. Jeg vet ikke hvor man kjøper det. Også er det veldig enkelt å bare bli med ut på en pils eller 20. Jeg sliter med å komme tilbake dit jeg var, og må prøve å konkludere tankene mine. Jeg gjør et forsøk her. Selv om jeg allerede nå har brukt nesten 15 timer på å skrive dette innlegget fordi jeg ikke husker hvordan man lager stor forbokstav på tastaturet engang. Nesten.
Det stod mellom dette bilde og et bilde av fryseren min som ikke fungerer lenger. Tips til fryserfeil-tips mottas med takk.
Ok.
Det har gått to uker siden det smalt. To uker. To uker siden den første blomsten ble lagt ned foran domkirken, og journalister fra Japan intervjuet meg på gata om hendelsen. På en måte virker det som om det skjedde for mange år siden. Det er jo historie allerede. Jeg er ikke gråtkvalt lenger. Avisene skriver om kjendiser, og på twitter har de andre begynt med dårlige vitser om mensen igjen.
Men ikke jeg.
Jeg klarer fortsatt ikke å presse ut tweets og blogginnlegg. Kreativiteten har tatt sommerferie sammen med humøret mitt. Når jeg våkner opp i 13-tiden hver dag, så orker jeg ikke å lage mat engang. Eller dusje. Etter å ha ligget naken i sofaen frem til klokken 17, så tvinger jeg meg en tur ut. Glemmer hva jeg skulle gjøre ute. Drar hjem igjen. Leser dårlige vitser om mensen på twitter. Sovner sittende. Og så går alt på repetisjon igjen.
Jeg fyller hjernen med aktivitet hele året, noe som periodevis bedøver kreativiteten min. Eksplosjonen i Oslo og massakren på Utøya ble til sammenligning som en psykisk overdose, og jeg merker at jeg sliter med å komme tilbake igjen, selv om jeg har skikkelig lyst. Jeg har lyst til å skrive et sykt omglol innlegg på hjemmesiden min som egentlig er en blogg. Jeg har lyst til å tvitre dårlige vitser på twitter. Jeg har lyst til å rydde leiligheten min og kaste søppelet som har ligget i gangen i snart 3 uker. Jeg har lyst til å stikke ut og lage en fin film om Oslo-sommeren. Men jeg orker ikke. Jeg har lyst til å løpe ut og produsere, men orker ikke. Jeg er fysisk utslitt hele døgnet på grunn av hendelsene i Oslo og på Utøya.
Man må lære seg å komme over den vonde, selv i en så omfattende sak som dette. Jeg har også tenkt til å gjøre det, men det blir feil å tvinge seg forbi sorgen, forvirrelsen og alle tankene som borer seg gjennom kraniet. Jeg kjente ingen som var på Utøya. Jeg kjente ingen som ble direkte rammet i Oslo. Hvorfor reagerer jeg så voldsomt på dette? Det er lett å trekke paralellene til Scandinavian Star-brannen. Jeg lærte tidlig hva et liv er verdt, og hvordan alt kan endre seg i løpet av et sekund.
Jeg er full av sympati, også for de menneskene jeg ikke liker. Jeg synes synd på mennesker som bruker sine egne liv til å gjøre andres liv vondt, og jeg skulle faktisk ønske jeg klarte å si det samme om Anders B. Jeg prøver å ha en sympati for han, men det er vanskelig. Det han har gjort er så absurd og sykt, at jeg ikke engang anser han som et menneske. Han er for meg en illusjon på ondskap. Ondskap som vi i løpet av de to siste ukene har vist å bekjempe med kjærlighet.
Samtidig er det viktig å påpeke hva som hadde skjedd med landet vårt dersom angrepene kom utenfra. Vi var “heldige” med at det var en autistisk tempelridder fra Ullern som valgte å begrave den råtne, høyreekstremistiske bevegelsen sin på egen hånd. Hadde dette vært et angrep fra utsiden, så hadde det vokst frem en Anders B i farlig mange av oss. Fremmedfrykten har preget nordmenn lenge. Etnisiteten på gjerningsmannen avgjorde hva dette skulle bli til. Ikke glem det.
Jeg har mye mer på hjertet angående denne saken. Om hvorfor navnet hans ikke skal gjemmes bort, at vi ikke skal være naive selv om alle leier hender på dagbladet.no, og litt om at visse partier og mennesker i Norge snart bør få en slags offentlig munnkurv før de påfører det lille landet vårt mer skade. Jeg skulle skrevet mye mer for å konkludere ferdig mine egne tanker, men jeg tror ikke det trengs. Jeg tror egentlig alle er enige. I hvert fall alle de som faktisk har brukt de siste ukene til å tenke nøye over enkelte ting rundt vår eksistens.
Eller noe slikt …
Nå drar jeg straks til Lillehammer. Jeg skal være der i helgen, og jeg håper det hjelper for hodet å komme seg bort fra Oslo noen dager. Jeg må avslutte dette kapittelet for å komme inn i den gamle rytmen igjen. Jeg vil snakke dritt, le og ta dumme bilder av katten min.
Kanskje på mandag. Jeg vet ikke. Vi får se …
Kjøp VG på lørdag, forresten. I magasinet dukker det brått opp noen kjente ansikter. Pass på dere selv.
Det du trenger er en up-tempo runde med brettspillet Junior Geni! Eller MDMA. Eller begge.
“Jeg har lyst til å skrive et sykt omglol innlegg på hjemmesiden min som egentlig er en blogg” – <3 <3 <3 Pass på deg selv, sjæl.
veldig bra skrevet halvor, du er en go kar! god tur til lillehammer <3
Kjære Halvor. Du er pen, sterk og kul, men du har også vist deg å ha mjukare kvalitetar. Trur du traff spikeren nokså greit her. Ha ein fin tur til Lillehammer!
<3
Jeg tror du må være en av de flotteste personene i vårt lille land 🙂
” hjemmesiden min som egentlig er en blogg.” oi. Du mener vel, en blogg som egentlig er din hjemmeside? : sss
synes synd i deg. Det virker som du har det verre enn meg. Og jeg kjente noen på utøya. Men livet går videre, tiden stopper ikke.
Sykt bra skrevet. !<3 digger deg.
Kjenner følelsen. Ta den tiden du trenger før du orker å vitse i vei. Det kommer til slutt. 🙂
Kjære Halvor. Du er så fantastisk! Pass godt på deg selv og ta deg den tiden du trenger til å sørge ferdig. Og husk hvor stor hjelp du har vært til alle oss andre i denne tiden, det er noe du kan være super stolt av. Kos deg i Lillehammer, og jo en ting til, du er utrolig pen, sterk og kul 😉
hvorfor engasjerer du deg ikke i politikk? vi trenger folk som deg
Vi hadde besøk hjemme i dag av en som mistet broren sin på Utøya. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle være rundt ham. Forferdelig spesielt.
Prøv å kos deg litt i helgen da deres Majestet.
Jeg har det på akkurat samme måte. Det var nesten (les: NESTEN) en lettelse å lese at det er fler som har det som meg. Jeg har heller ingen kjente involvert i noen av hendelsene, men jeg føler meg helt tom, sliter med å spise og sove, tviler på ting jeg alltid har vært sikker på.
God bedring, Halvor. Det må bli bedre.
Wow, føler akkurat det samme! Jeg kjenner heller ingen som er direkte berørt. Det var litt sånn in my head-innlegg. Men uansett. Jeg føler jeg kan klare å komme med videre, men vet godt at 22 juli kommer til å sitte som en greie i sidesynet mitt hele tiden. Typisk meg å henge meg opp i sånne ting.
Ta vare på deg sjæl!
Word!
<3
Du er så fantastisk flott.
stort hjerte <3
<3
Jeg elsker deg.
du er så fantastisk du..
Kjære Halvor.
Du er pen,sterk, kul og Konge 🙂
Men personligheten din gjør deg bare mer konge og fin. Det er flotte, rørende og omsorgsfulle tanker du har!
Kos deg masse i Lillehammer å kom tilbake med det fine smilet ditt og humoren om katten din
Dette bli aldri glemt av noen og det er trist å høre at du tar dette så tungt…vil bare gi deg en stor KLEM <3
Kloke ord.
Takk for dette innlegget! Du er så ærlig og det er dette jeg liker med bloggen din. Det du skriver er det vi alle tenker og føler. Dette er en tung tid for hele Norge.
Jeg likte å lese dine medfølende tanker, og jeg er enig i at det som skjedde på Utøya og i Oslo var forferdelig. Men dessverre skjer det allt for mye forferdelig i denne verden til at vi har tid til å deppe i mange uker. Hvis vi hadde låst oss inne i sorg for hver forferdelige hendelse, hadde livet vært en eneste stor depresjon. Så reis deg opp- se forbi hatet til Anders B og inn i kjærligheten til resten av landet. Bli med i Norges reisende steg. Vi trenger deg. Nå.
Kjære Halvor
Du virker virkelig som en fantastisk person, eg elsker deg, og skulle gjerne ha kjent deg på ekte.
Håper det går bra med deg, viss ikke kommer det til å bli bedre 🙂
Har hatt det sånn selv. Har absolutt ingen tilknytning til det, men lever med en sorg jeg ikke har kjent på før. Første gangen jeg sjekker bloggen din nå forresten. Snasen altså!
Kjære, fine du. Har du tenkt på at om det er én gang i livet hvor du skal utnytte livet til det fulle, og feire at du har det, så er det nå? Vi skylder dem såpass, å sette 100% pris på at vi får fullføre det de ikke fikk. Et liv er verdt enormt mye, men ikke kast det bort hjemme i sofaen. Da virker døden mer meningsløs.
Så nydelig du er. Håper det går bedre etterhvert. <3
Du er en bra fyr, med bra tanker. Digger deg, og håper alt faller på plass i hodet ditt, snart.
<3
Jada, du er pen, sterk og kul, men viser også i dette innlegget at du er inteligent.
Jeg har fått et veldig bra intrykk av deg. Du virker som en fin person. På en måte blir jeg litt lettet over at jeg ikke er den eneste som fortsatt er veldig preget av det som skjedde, selv om jeg ikke kjente noen av offerene på Utøya eller i Oslo. Avisene skriver ikke lenger like mye om det, og folk snakker ikke like mye om det. Jeg tenker like mye over hendelsen hver dag. Det er forferdelig..
Godt skrevet! Håper du får sortert tankene etterhvert!
Kos deg på landet 🙂
Fin Mann med Fine Tanker!
Kjære Halvor!
Ting tar tid. Bruk den tiden du trenger på å komme deg tilbake. Noen bruker lengre tid enn andre. Du er en sterk person, Halvor. Ta tiden til hjelp og kom tilbake når du føler for det! Vi (leserene dine) kommer til å være der for deg. Jeg vet i alle fall at jeg kommer til å være der.
– Mathilde.
Kjære Halvor, jeg åpnet nettopp VGhelg og fant plutselig en artikkel om deg og faren din! Ble veldig overrasket, men artikkelen var i ihvertfall en nydelig historie om håp og kjærlighet. Stå på, du er en av de mest awesome personene jeg vet om.
Klem Tuva.
Hei Halvor. eller Kjære Halvor, om du vil. føler at det som står her om hvordan man skal skrive kommentar til deg ble skrevet i en av dine mer useriøse perioder.
Jeg har fulgt deg og hjemmesiden din gjennom både dårlige og bedre tider. jeg har både flirt og grått med deg, og jeg må si at det gjør meg vondt når du har det vondt. jeg ble heller ikke direkte berørt av tragedien, men jeg lot det gå kraftig inn på meg, jeg og. jeg vil bare si at om du vil skrive noe, har du nå mailen min.
Jeg er oppriktig lei meg for at du ikke har det greit, og jeg håper at lillehammerturen kan få deg på andre tanker. Stay awsome, would you?
– Marie
Alle må sørge på egen måte og det tar den tiden det tar.. Sender deg en skikkelig godklem og pjusking i nakkehåret.
Sliter også med å finne tilbake til kreativiteten og lysten til å skape noe; merker at hvis jeg setter meg ned for å skrive et innlegg begynner jeg å spørre meg selv om hvorfor jeg bruker tid på dette framfor de viktigere tingene. Også går jeg som regel ned og kidnapper lillesøstra mi i stedet.
Mistet faren min da jeg var seks, vet hvor plutselig noe uventet kan skje. Carpe diem!
Kjøpte VG i dag kun fordi du skrev det og jeg er veldig glad jeg gjorde det. En sterk og god historie du og din far har, tårene trillet mens jeg leste.
Forbanna bra skrevet. Det gikk faktisk dypt.
Take your time…gangsår i hjernen er ofte vanskelig å lege…
For et fint innlegg Halvor, tusen takk for det. Jeg har selv opplevd at jeg har masse energi og kreativitet og klarer helt fint å skrive dårlige vitser om mensen på twitter og lage omglol innlegg på bloggen min som er en blogg. Men jeg merker også at jeg tenker veldig mye på det. I går for eksempel var det en som var på Utøya som ble begravd her i Bodø. Da var mange av vennene mine i begravelse. Seinere dro jeg på Bo kaspers, der vi først hadde ett minutts stillhet, og ble igjen minnet på det. Etter det skulle jeg hjem å legge meg, men ble liggende i senga og grine halve natta. Og nå begynte jeg forresten å grine akkurat nå. Og ikke spør meg hvorfor jeg sier alt dette til deg. For det veit jeg ikke helt selv en gang.
Jeg leste saken i VG, og måtte spore opp bloggen din. Sterk sak, viktig å høre slike historier, viktig å se ansiktene bak alt man leser. Sterkt å lese det du skriver her óg. Jeg har heller ikke startet opp mensenvitsene eller random blogg-innleggene igjen. Det føles så feil å skulle blogge bilder fra Roskilde, eller annet nå. Alt føles på en måte feil. Godt å lese vi er flere. Og håper det verste går over snart! 🙂
<3<3<3
Kjære Halvor. Dette innlegget traff meg bare rett i hjertet. Har hatt den samme følelsen lenge nå og det var en liten lettelse å se at noen andre som heller ikke var direkte berørt føler det samme. Utrolig fint skrevet, du er så fin! Pene, sterke, kule Halvor, fikk et helt nytt inntrykk av deg!
Nok engang, Halvor.. bra skrevet.
Jeg er fremdeles såret, fortvilet, knust, irritert, lei meg og sjokkert over hvor fort ting kan skje på en dag. Ikke nok med at jeg fant ut at min 24 år gamle kusine døde den dagen.. Men ikke i samme sted. Hun bodde langt vekk hvor jeg bor. Nemlig Iran. Hun døde av motorsykkelulykke MED tanten hennes. Alle i familien min er i dypt sorg når det gjelder Oslo og Utøya og vår kjære kusine. Moren og faren hennes er knust. Moren må ha det enda verre. Hun mistet en ung datter og søster samtidig. Samme dag. Samme tid. Samme ulykke. Samme faenskap.
Mens jeg sitter her helt målløs og kan ikke bevege meg. Jeg kan ikke reise til Iran. Jeg kan ikke dra til begravelsen. Jeg må bli her.
m.v.h Asal
Kjenner meg veldig igjen i tiltaksløsheten din, såååe… lykke til med huet ditt, og gi Rambo en stor klem fra meg. Kan tenke meg han trenger det midt oppi det hele. Gleder meg til du føler deg bedre og oppdaterer hjemmesida di jevnlig 🙂
Leste artikkelen i VG i dag. Du er flott. Skal vi gifte oss da eller? Mamma sa det var greit, for du virket så søt. Hilsen anonym.
Jeg syntes dette ga mye mening og var godt skrevet. Ingenting gir mening nå uansett. Og ja, jeg tror nok du fortsatt er i en slik modus pga hva du har opplevd. Selv har jeg svakt post-traumatisk stress enda pga ting som har skjedd meg, og kan ikke unngå tenke hva ungdommene sitter igjen med nå. Det er så mange skjebner at vi aner ikke.
At det var en hvit mann kan jo få mange troll ut i lyset, og vi sprekker jo stadig flere. Håper du hadde det greit i Lillehammer – å komme seg unna litt tror jeg også gjør godt.
Eg har veldig lyst til å gi deg ein klem akkurat no.
Kjære Halvor.
Følg MartheStinee på Twitter! Just do it 🙂
Jeg vil virkelig gi deg en klem, Halvor.. <3
Kjære Halvor, du skriver så utrolig bra. Jeg er fortsatt i sjokk, klarer ikke å fatte hvordan noe slik kunne skje – det føles bare så uvirkelig.
Går det an å finne artikkelen om deg i VG på nettet?
Stor klem fra bygda
Kjære Halvor (siden du så pent ber om det)
Vet ikke helt hva jeg skal skrive her, men jeg vil skrive noe. Har liksom slettet det jeg skrev i denne boksen tre ganger allerede. Du er fantastisk, både når det gjelder all innsikten du har i hodet ditt og måten du formidler alt på. Vondt å lese, men samtidig utrolig fint.
Tenker på deg. Håper alt går bra med deg, viktig å tenke på at alt går over. I det minste blir det bedre på en eller annen måte. Ta deg den tiden du trenger, du.
I stunder som dette er det hvertfall å tenke på som en trøst at “With good, evil must be created to protect it” og nettopp dette har vårt lille Norge vist med kjærlighet, sympati og godhet. Du er langt i fra den eneste som føler det slik, ei heller er du den eneste med en hel nasjon som støtter deg i ryggen.
Klemmer fra ganske ny, men fast leser:)
ps. du er pen, sterk og kul. ok?
Kjære Halvor!
Dette var et virkelig sterkt innlegg som gjorde utrolig inntrykk på meg og mye av grunnen er vel at jeg føler eksakt det samme selv.. Alt dette er helt forjævlig, men ved hjelp av kjærligheten skal vi komme oss gjennom dette!
Du er ganske så utrolig, og jeg har ikke ord for hvor fantastisk jeg syns du er og dette er bare ved å lese dine ord på en hjemmeside.
Ting kommer til å ordne seg, spor vil forbli, men landet vårt, du og jeg skal komme oss sterkt ut av dette.
Du virker som en herlig fyr, Halvor! Håper alt ender bra for deg!!
Kjære pene sterke kule Halvor. Ok? 😀 Utrolig bra, fint og reflektert innlegg!! sender en hjerteklem:)
Kjære Halvor!
Kunne du på noen måte fått scanna det om deg i VG? Var litt seint med å lese bloggen/hjemmesiden din, så så det ikke før etter butikkene var stengt.. 🙁
Mvh. Sara
PS.: Du er pen, litt sterk og nesten kul.
Fint å vite at det ikke er bare meg som ikke klarer å komme seg over det som har skjedd.
neste gang må du også huske på at du har fans i LILLEHAMMER som vil i det minste si hei til deg! kjipt å gå rundt i byen for å se om man får sett deg. digger deg halvor
<3
Du er et fint menneske du Halvor:)
Vakkert skrevet.. kan forsikre deg om at det er mange som føler det på samme måte – uten å være sikker på om det er en bra eller dårlig greie.
Håper humøret stiger snart!
Både mitt og ditt og alle sitt 🙂
Du er en bra fyr, du. Leste saken i VG, hjerteskjærende, men fint.
Kjære Halvor!
Jeg skjønner godt hva du mener, og jeg er helt enig. Helt siden 22.juli har jeg gått i en døs, en fjern tankeverden hvor alt bare har vært ett rent kaos. Folk rundt meg spør hva det er, men jeg kommer ikke på noe fornuftig å si, så jeg bare svarer; Ingenting. Jeg smiler og ler, men jeg klarer ikke være meg selv enda. Jeg har enda ikke klart å få alt ned, jeg prøver å være normal, jeg prøver å ikke være så altfor mye “borte”, men jeg klarer det ikke. Jeg kjenner ingen som har mistet livet, jeg kjenner ingen som har blitt skadd og jeg kjenner heller ikke noen som har. Men jeg føler at jeg likevel gjør. At alle rundt omkring Oslo og Utøya, var folk jeg kjente. Som hele Norge kjente. Folk som skulle være med å gjøre landet bedre. Men de fikk aldri muligheten…
Håper du klarer å få alt ned, og sakte men sikkert vende tilbake til deg selv igjen. Men ta vare på prosessen, for det er en viktig sak. Ønsker deg alt godt!
Hilsen Ronja 🙂
PS. Sry for at jeg ikke sa du var pen, kjekk eller kul, men det passa liksom ikke helt inn. Selv om det er sant. smil
Vi er bare mennesker.. Det er tungt for hele landet.. Ta tiden du trenger, og ta vare på deg selv.
Kjempefint skrevet. Og lykke til med å komme deg tilbake.
Du er så flott
Du snur bare boxeren. da kan du bruke dem i ei uke til. Minst.Chill.
jeg kjenner meg selv veldig igjen i dette.
kom tilbake..
<3
Kjære Halvor
Du skriver utrolig bra og jeg blir rørt over deg! Takk for et fint innlegg, jeg føler det samme som deg.
– leser
Ta vare på deg selv, Halvor!
Jeg liker tankene dine.
Kos deg på Lillehammer! : D
Du er konge, Halvor! Har så lyst å kjenne deg, klemme deg og trøste deg.
<3
Kjære Halvor.
Takk for et flott innlegg! Du er bra! Og sterk. (samt pen og kul).
<3
Jeg har ikke insett hvor skral du er før nå.
Du er et fantastisk menneske, Halvor! Husk det!
For et fint innlegg, Halvor! Du er søt og ekte.
Jeg føler meg så forferdelig i og med at jeg klarer å ha det gøy, le og ha det morsomt. Jeg elsker deg Halvor, du er så fryktelig kul og pen og sterk, men også veldig myk og dyp. Du er mitt største forbilde for alltid. <3
LOVE TIL DEG
Du er veldig flink å skrive Halvor.
<3
<3
kjære Halvor :’D
du er helt fantastisk kul, digg, sterk, pen og du har verdens beste humor i tillegg !
det var jævlig kult å støtte på deg på tirsdag :’D
Takk for mange fine blogginnlegg siden den svarte fredagen. Jeg føler meg også ganske tom, og jeg mistet heller ingen. Det kommer nok til å ta litt tid. Trøster meg med at det nok skyldes at jeg har en stor dose empati i meg, og oppriktig lider med alle mine medmennsker som har vært gjennom sine verste dager.
“Du må ikke sove! Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv” Arnulf Øverland
Sterk lesing om deg og faren din i VG Helg. Takk for at dere delte dette. Du er bra. Takk:)
Takk for at du har skrevet det ned, innrømmer det, å ikke være over det. Det er så vanskelig å være en av de som fortsatt henger igjen, som ikke har kommet seg til hektene til tross for at andre har gått videre. Tusen takk.
Håper du snart kommer deg og klarer å leve med vitenen om det som skjedde, men på en måte det ikke hemmer og ødelegger deg.
Kjære, gode Halvor. Det er flott å være sterk, men av og til er det helt greit å ikke være så sterk også. Hører du? Det er helt greit.
Selv overlevde jeg massakren på Utøya. Jeg svømte fra drapsmannen mens han rettet våpenet sitt mot meg, og litt senere druknet jeg nesten. Flere av vennene mine er døde, skadet eller har det vondt psykisk, slik som jeg har. Det er helt forjævlig, og jeg tror fremdeles ikke at det er sant det som har skjedd. Det har ikke gått opp for meg ennå.
Dette kommer til å prege meg for resten av mitt liv, og de siste tre ukene har det preget hvert et våkent minutt. Det er vel naturlig, jeg døde jo nesten. Jeg lever i min egen lille apatiske boble. Av og til blir jeg redd og trist til sinns, og jeg er hele tiden utmattet både fysisk og psykisk. Folk sier man burde komme seg ut og leve hver dag som om det var ens siste, men jeg orker ikke akkurat nå. Jeg har ikke overskudd, og jeg orker ikke bry meg. Jeg orker heller ikke være den som alltid er til stede og tar seg av problemene til alle andre, for akkurat nå er jeg svak, sårbar og trenger tid til å pleie meg selv. Ikke minst trenger jeg menneskene rundt meg til å støtte meg opp, for jeg klarer det ikke alene. Samtidig misliker jeg tanken på at verden går videre. Jeg vil at den skal stoppe helt opp, for min verden har nemlig det.
Så kjære Halvor, ta den tiden du trenger. Ta hensyn til deg selv og lytt til dine egne behov. Vi takler alle ting på ulikt vis, og alt er lov. Bare husk å aldri under noen omstendighet lukke deg inne og legge lokk på hva du tenker og føler, for det fører kun til at man drar seg selv lenger ned i kjelleren. Been there, done that. Men jeg er sikker på at du vil klare deg fint. Jeg er også sikker på at du, som meg, har mange gode mennesker rundt deg som er der for deg og gir deg det du trenger. Vi er alle sammen om dette, og alt skal bli bedre. Så lenge vi tar vare på hverandre og de gode verdiene vi kjemper for, så skal vi klare det.
Aller helst skulle jeg gitt deg en god klem nå, men det er tanken som teller.
<3
Du er bra, du, Halvor. 🙂
Kjære Halvor,
Du er kjempepen, sterk mann og kanonkule!
Takk for så fine ord her 🙂
Kjære Halvor,
før du begynner å lese vil jeg bare si at denne historien har et poeng.
Da jeg var tretten år døde bestefaren min, og det var aller første (og eneste) gang jeg har mistet noen som stod meg så nær og som jeg var så glad i. Etter at han gikk bort var familien mye samlet, både mamma, lillebror, tante, onkel, fetterne mine, og ikke minst bestemor. Jeg derimot, orket ikke sitte hjemme og gråte. Så jeg dro ut. Jeg dro på skolen, jeg var med venner, og dersom jeg var hjemme levde jeg i min egen, lille boble hvor jeg var så og si følelsesløs. I tillegg til bestefars bortgang skjedde det mye annet i livet mitt som gjorde ting ekstra vanskelig for meg å takle. Da jeg i tillegg ikke klarte å stå ansikt til ansikt med mine egne følelser endte dette med at jeg sank i en dyp depresjon. Plutselig kom alle følelsene mine tilbake, som et slag i ansiktet.
Mine reaksjoner på terroren og massakren i Oslo liknet mye på hvordan jeg hadde det da jeg slet med depresjon. Jeg sov dårlig, gråt mye, orket hverken mennesker, mat, eller å gjøre ting. Heldigvis for meg, har jeg klart å gå videre nå. Med begge deler. Jeg koser meg med menneskene rundt meg. Vennene mine, nye som gamle, familien min, og alle andre. Jeg har vært på Øyafestivalen og kost meg, møtt mange nye mennesker, og satt pris på livet for hva det er verdt.
Det jeg prøver å si, er at alle reagerer forskjellig. Du skal ta deg den tiden du trenger, og du skal vite at du ikke er alene. Jeg håper bare du ikke glemmer å leve, for du virker som et fantastisk bra menneske som fortjener så utrolig mye bra. Selv for meg som ikke kjenner deg gjør det vondt å lese det du skriver, fordi jeg ikke unner deg å ha det sånn. Og du vet at om du trenger det, så er vi her. Alle sammen.
Synne Dubniczky
Det er dette som gjør deg så fantastisk. Takk for at du er den du er, og jeg håper ting går bedre. Virket sånn på øya, men jeg vet at det er mye som ikke vises til alle. Jeg syns du er umåtelig sterk og bare takk. Tusen takk.
Du er så bra, Halvor. Takk for at du er den du er og at du deler det med alle oss! ♥
KJÆRE HALVOR, DU ER PEN STERK OG KUL
Duh.. La følelsene føle det de vil en stund, og så kommer drittpraten, latteren og kreativiteten tilbake snart. No need to rush. Glad helg!
Du er et ekte menneske.