Jeg heter Nam, Muhammed, Ola, Ali, Hassan, Abdi, Bettan, Ahmed, Kari, Nicklas, Singh, Natasha, Ari Behn, Mette Marit osv. Men du må gjerne kalle meg Norge.
Så, jeg er Norge da, og det er fint å være meg. På fritiden liker jeg å være sammen med vennene mine. Jeg har mange fine venner og det er kjempekjekt. 
En annen ting jeg liker er å spise mat. Her er en liste over mat jeg liker å spise: 

Mandag: kebab 
Tirsdag: Gresk salat
Onsdag: ThaiFood4Kidz
Torsdag: Tandoori Chicken
Fredag: Chop Suey
Lørdag: Sushi
Søndag: Kjøttkaker i brun saus

Kjøttkaker i brun saus er skikkelig jummy in my tummy det altså. Men hvis jeg ble tvunget til å spise kjøttkaker hver dag liksom, DA hadde jeg blitt ganske lei og kanskje litt dårlig i magen. Du vet ka det går i. 
I helgene liker jeg å danse på skitne utesteder. Jeg er ikke særlig til flink til å danse. Som regel går det i Macarena og den klassiske Soulja Boy-dansen. Det er flaut å innrømme at jeg fortsatt kan Soulja Boy-dansen, men det kan jeg altså. LOL. Urelevant, for det som er så fint med detta landet er at alle kan danse sammen. 

Men, for et par dager siden da jeg tusla gjennom Majorstuakrysset, litt klein, litt tøs, litt fjern, la jeg merke til en stilig plakat; Mer åpenhet. Mer demokrati. En bedre by. Og jeg bare yeah, go Jens, du er heit. Og bare helt tilfeldig flytter jeg blikket ned til høyre hjørne av plakaten, Comic Sans, størrelse 12 og leser: FRP? Og jeg bare lol Lol LOl LOL. Ganske oppgitt og litt for høyt. Og alle bare hehe og jeg bare au au. Så gikk jeg hjem.

Hjemme ringer jeg Christian. Hei Christian, jeg tror vi må løfte rumpa fra sofaen og ut, bruke denne ytringsfriheten vi er så heldige som har. Og Christian bare ok. Og jeg bare koman, vi lager Frp-plakater sånn de burde være? Og Christian bare ok. Og jeg bare fint. Også gjorde vi det da.

Norge er et fint sted å bo. Og vi trenger dette mangfoldet, åpenheten, og vi trenger hverandre. Vi trenger ikke fremmedfrykt, forskjeller og avstand. Jeg er stolt av å være norsk,og jeg er stolt over menneskene som kommer hit, alle med ulik bakgrunn, de fleste så vonde at det er umulig for oss å forstå. Jeg er stolt over menneskene som klarer å tilpasse seg et nytt samfunn og samtidig bevare sin egen kultur. Som lærer oss at, faen, dette er ikke så verst. Faen, her kan vi lære noe bra. Jeg er stolt over menneskene som klarer å bygge seg en ny fremtid, i noe som er så ukjent og annerledes. For vi burde være stolte. Helt alvorlig.

Jeg liker at vi kan kline hvor vi vil, med hvem vi vil. Jeg liker at vi kan spise nattmat på en kebabsjappe etter en hard kveld på byen. Jeg liker at vi kan danse teite danser og spille teit fotball. Jeg liker at vi sammen har muligheten til å skape en ny og spennende by med åpenhet og mangfold og gjensidig respekt. Jeg har troen på at dette samfunnet er up ‘n coming, som å pule i en heis. Jeg liker oss, og jeg har et ønske om at alle skal være åpne, se mulighetene, smile og kanskje kline litt ekstra og sånne gøye ting.

Ps. Jeg hater hverken Siv og Carl, jeg synes der i mot at Siv og Carl har litt enkle hoder, hoder som tilhører en annen tid, hoder som må tenke litt nytt. For dette er en ny tid. Dere må gjerne prøve å stoppe oss, men jeg tror det kan bli vanskelig, kanskje umulig.

Takk for oppmerksomheten, hilsen meg. Ingvild.