Her om dagen var jeg på besøk hos mormoren min, Oma, igjen. Alle barnebarna skal komme ut til henne på Bekkestua minst 1 gang i året for å hjelpe til i hagen hennes, og denne gangen var det min tur, da Jonas klippet halve gresset i forrige uke.

Her har vi hagen. Oma’s livsverk når det kommer til hennes kunstneriske og kreative utfoldelser. Jeg er imponert, og det er en glede og en sann ære å få delta i utviklingen. Også får jeg middag da, og Oma er verdens beste kokk.

Den første oppgaven var ganske spennende. Bekkestuas innbyggere har nemlig i den siste tiden blitt plaget av noen svært rampete rotter som bor under bakken. De kommer opp om natten, og de stjeler avlinger, ringer på og løper, roter i søppelen og tar seg til rette. Ikke bra!

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Oppgaven var derfor følgende; mure igjen alle utveiene som rottene har laget. 

Jeg har murt flere steder på bildet, men man ser det ikke fordi det er dekket over med jord. Vi har også blandet inn sneglegift i jorda, i håp om at rottene skal få vondt i magen. Det var Oma sin idé.

Oma ble fornøyd, men hun tror gleden blir kortvarig. Hun har murt igjen før, men rottene er alltid et skritt foran. De vet vet alltid hva Oma tenker, og graver på de utenkeligste steder. Det er akkurat som om jordrottene har en muldvarp på innsiden. 

Kvalitetstid!

Genseren jeg har på er forresten Oma sin. Jeg måtte låne den av henne sånn at naboene skulle forstå at jeg ikke var en inntrenger. De utfører en litt annen praksis der borte på Bekkestua.

Oma er en sånn som sparer på absolutt alt. Her har hun for eksempel gjemt unna et espalier, noen like kvister, en firkantet stein og en pose.

Ja, jeg måtte google meg frem til navnet på de trekkspill-formede trelistene.

Her har Oma funnet en del av et rør, og brukt det som beskyttelse rundt en stubbe. Veldig smart, så ingen snubler i stubben.

Oma sparer på plantene sine også, og liker å vise dem frem på forskjellige steder i hagen. Denne planten har nettopp blitt gravd opp fra terrasen, og skal snart skinne i sin prakt ved siden av nepene ved gjerdet.

Her har Oma funnet noen fine treplater som hun skal putte i trillebåren. Hun har passet på å beskytte trillebåren med søppelpose som hun har spart på fra samme sesong i fjor.

Det er vanskelig å huske fra år til år hvor de forskjellige søppelposene hører hjemme.

Men tilslutt faller brikkene på plass. Her beskyttes en plante for vinteren, for da kan den visst sprekke.

Oma har også arvet en gammel og ødelagt presenning av et vennepar som ikke trengte den mer. Den er så stor at man kan klippe den opp og lage flere små presenninger, akkurat som med meitemark.

Alt skal dekkes til. Det som ikke dekkes til blir overlatt til kuldedøden! 

Vi kom til mål i år også. Så gikk vi inn og spiste lam og brokkoli. Jeg tror Fattern betaler Oma for å fore meg med brokkoli. Det er den eneste veien han ser at funker. Oma har kustus på meg, og spiller en av de viktigste rollene i min psykiske tilstedeværelse – i hvert fall i den lille biten som fortsatt er igjen av den.

Målet til meg og Oma er å bli med på Charterfeber.