I går skrev jeg om oppholdet mitt i Trondheim (en by) og i dag skal jeg jammen skrive om oppholdet mitt i Molde (også en by). Jeg må skrive om alle de siste oppholdene mine litt raskt nå om dagen – om jeg skal klare å synkronisere internettlivet mitt, og det vanlige livet mitt (også på internett).

Da jeg kom frem til Molde ble jeg hentet på skyssstasjonen (stasjon for folk som skal få skyss) av Linnéa. Hjemme hos Linnéa og moren fikk jeg mitt eget rom i kjelleren. Her er jeg og Linnéa i kjelleren. Det er ingenting som er rart med dette bildet.

Første natten spiste vi taco og så på en film om en korrupt politimann som voldtok ungdommer og sniffet crack. Vi koste oss rett og slett. Dagen etter dro vi på kjøretur til et sted som heter Visnes for å hilse på en som heter Kamilla Visnes og eier hele Visnes. Hun hadde en hund, men den het ikke Visnes. Jeg tror den bare het Hund.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Jeg og Hund koste oss masse, helt til jeg kilte han på ryggen og han tissa på seg (og meg). Da var han mest ekkel. Det ble ikke bedre da det plutselig kom en lang, svart ting ut av hundetissen hans. Han var sikkert syk, stakkars. Jeg mimrer til den fine tiden vi hadde sammen i omtrent 4 minutter.

Så kjørte vi til et sted som heter Atlanterhavsveien og er oppkalt etter en vei som kjører der (som heter Atlanterhavsveien). Der var det veldig fint, og jeg spottet opptil flere fluer som vi også har i Oslo.

Dette er Atlanterhavsveien. Det er faktisk den veien i verden det kjører flest campingvogner gjennom i løpet av et år. I bakgrunnen ser dere en bro som er kjendis fordi det ser ut som den kjører ut i ingenting. Kanskje Norges eneste kjendisbro. Jeg vil ikke ødelegge spenningen for noen, men vi prøvekjørte broen flere ganger, og den er helt vanlig – på nippet til kjedelig.

Deretter dro vi hjem til Kamilla Visnes igjen for å spise middag. Det ble taco. I Molde har visst taco den samme rollen som ris har i Asia – eventuelt samme rolle som spagetti har på Briskeby.

Etter middag (en svært vanlig form for måltid) reiste jeg og Linnéa (menneske) til toppen av et stort fjell for å se på utsikten.

Jeg er en mann som setter stor pris på utsikt, og ble ikke skuffet denne gangen heller. Tidligere har jeg vært på toppen av Fløyen i Bergen og Skaugumåsen i Asker. Jeg vurderte å fri til Linnéa på Molde-fjellet, men turte ikke. Jeg tør aldri noe. Ikke tør jeg i fri til folk, ikke tør jeg hoppe fallskjerm, ikke tør jeg å ligge med en vinkelsliper. Herregud, hva skal det bli til av meg?

På kvelden leide vi en film som ingen så på, og spiste godteri. Det var veldig rart for meg å gå to dager uten å drikke øl. Da jeg la meg den kvelden tenkte jeg på sommerfugler og hvilken effekt de har på mennesker. Jeg beundrer sommerfuglen og dens kunnskap i flyvning. Hadde jeg vært en sommerfugl skulle jeg sett verden. Jeg skulle ha reist jorden rundt og besøkt menneskene her. Mitt navn skulle ha vært Sputnik, og jeg skulle hatt et par bittesmå flyve-briller. Og en pistol som skjøt GLEDE!

Dagen etter våknet jeg til tomt hus. Den verste følelsen i verden er å være alene i noen andres hus, men heldigvis var ikke beboerne langt unna. Ute i hagen slappet mor og datter av i en veldig rar sofa som jeg tror mammaen til Linnéa har laget selv – på sløyden.

Og etterhvert hoppet vi i bilen igjen (vi hoppet egentlig ikke inn i bilen – men satte oss helt vanlig) for å titte på mer av Molde. Her svever jeg i luften overfor en fotballbane og en stor yacht.

Og her svever jeg i luften overfor noen hus.

Er det sant? Hadde jeg virkelig blitt en sommerfugl?

Nei, da. Jeg hadde ikke blitt sommerfugl. Jeg hadde bare tatt trappen opp i toppen av et stort hotell. Skulle egentlig ta heisen, men det var ikke lov.

Egentlig lignet hotellet på et stort stupetårn, men jeg tør ikke å hoppe fra stupetårn uansett.

Når det kommer til bading er jeg mest fan av vassing og krabbefisking. Har aldri skjønt hvordan man fisker de store krabbene som de har i butikken. Krabbene jeg fisker er aldri større en håndflaten min. Kanskje man må bruke større tråd. Tau. Kjetting. Harpun. Murstein.

Linnéa tok bilder av meg hele tiden. Håper hun skal bruke dem i boken sin. Jeg håper boken skal handle utelukkende om meg og hvor snill jeg er.

Etter at Linnéa hadde tatt mange nok bilder av meg, dro vi til stranda for å slappe av litt til. “Camping Forbudt” stod det der, men det var det tydeligvis ikke alle som brydde seg om.

Det må ha vært en sånn rom-familie som har laget dette huset av gamle paller og planker. Jeg har sympati for romfolk, men når det står at det ikke er lov å campe, så synes jeg man burde høre på det. Heldigvis brant myndighetene ned hele huset et par dager senere. Synd for dem, men sånn er det. I Norge skal alle følge loven! (Sarkasme – alle bør bryte den oftere!)

Nede ved vannet vurderte jeg å fri til Linnéa, men turte ikke. Jeg tør ingenting.

Så la vi oss i gresset for å sove litt. Bildet ble tatt av en maur jeg hadde med meg fra Oslo. Martin het han. Dessverre døde han i en alvorlig arbeidsulykke for to dager siden, ute i Nordsjøen. Han etterlot seg 100 000 bukiser i maurtuen. Hvil i fred, kompis.

Vi pakket sakene og kjørte innom en kiosk så jeg kunne kjøpe solo (beste brus) og solo-is (beste is). Jeg kan anbefale Molde. De har til og med satt opp skilt som forteller alle som går forbi at det er trivsel.

Vi trenger mer skilt i Oslo også, som forteller hvordan ting er. Jeg ønsker meg et skilt på do hvor det står “ferdig”, ett på kjøkkenet der det står “mett”, og ett på rommet der det står “våken”. Aldri med do, mat og søvn (de tre kjedeligste tingene jeg vet om).

Det var blitt ettermiddag (å spise middag når det er ettermiddag er egentlig helt fucka), og vi bestemte oss for å kjøpe middag (taco). Først dro vi til Rema 1000, men Linnéa ville ikke kjøpe mat der.

Bunnpris i Molde sentrum. Den eneste matbutikken i Norge med kultstatus.

Så spiste vi taco, for tredje gang på tre dager.

Og så koste jeg med dyrene til mammaen til Linnéa (hun heter Anne og er nesten like koko som meg selv).

Jeg og de rare dyrene koste masse sammen i løpet av oppholdet. Elsker dyr. Vil kose med alle dyrene i verden!

Det var på tide å reise videre. Jeg og Linnéa hadde en lang reise foran oss, og tidlig om morgenen pakket vi bilen og satte kursen mot Briskeby.

Det er viktig å drikke nok gul farris under en slik omfattende biltur. Det vil blant annet medføre til mange stans underveis – noe som kan være livreddende minutter for et rådyr som spankulerer ut i veien uten å se seg for først.

Mer farris.

Bæsjepause i Dombås.

Ikke mer farris igjen. De siste timene av turen var jeg sikker på at vi kom til å mose flere rådyr rett i bakken som følger av dette.

Det gikk heldigvis fint. Det må ha vært den bæsjepausen i Dombås som forsinket oss nok til å ikke drepe noen rådyr med bilen.

Vi var fremme hos meg midt på natten. Jeg spurte om vi skulle sove litt, men Linnéa var alt for opptatt av å vaske kjøkkenet mitt. Det syntes jeg hun skulle få lov til.

Etter at hun hadde vasket hele leiligheten min, så tok hun seg et etterlengtet bad. Jeg spurte om jeg også kunne få være med å bade, men da våknet udyret i henne og bare: NEEEI, da kapper jeg av deg lemmet med en sløv huggorm!!! Mitt bad, jeg bade her, UÆÆÆ!

Så fortalte hun eventyr om farmor og de åtte ungene for meg.

Vi hadde noen timers kvalitetstid her på Briskeby før ferden tok oss videre til Hove-festivalen – men det kommer ikke før i neste innlegg. Heldigvis for dere, for nå er dere sikkert like lei av dette hjemmesideinnlegget som det jeg er. Er dere det? Selvsagt er dere det.

Underteksten i dette innlegget er enkelt: Ikke driv med dop. Dop er farlig!