Ny dag, nye muligheter. Berlin er mulighetenes by, og da jeg til min store glede kunne se at s-bahnen hadde kommet seg tilbake på skinnene igjen, så var det ingen tvil om at den måtte testes ut. Men først måtte jeg gunne nedpå en Coca Cola for å dempe den vonde følelsen av sterk-øl og Fernet som ikke ønsket tilhold i kroppen min lenger.

Planene for dagen var klare. Ida Susanne og jeg skulle bli smartere, og lære oss litt historie. Først ut: Stasi-museet som vi fikk anbefalt via OP-5-bloggen.

Siden alt dere trenger å vite om Stasi står i den bloggen, så trenger ikke jeg å fortelle dere det samme, men jeg anbefaler å lese det som står der. Jeg lærte (JEG lærte – ordene som hadde fått den gamle læreren Eva Røed på Borgen skole i Asker til å sette kaffen i halsen) faktisk ganske mye om en fucked up tid i etterkrigs-Tyskland.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

***Gir dere en hjemmesidepause for å lese om Stasi hos OP-5.***

Ettersom at dere nå forhåpentligvis har lest om Stasi, så kommer dere til å forstå det jeg nå skal skrive: 

Inne ved skranken til Stasi-museet, som for øvrig har tilhold i det gamle hovedkvarteret til Stasi, falt fristelsen for å skrive meg inn i gjesteboken til museet.

Rett etter at jeg hadde signert vår hilsen – «Halla Stasi-macka-doobie! Takk for lættis og funni tur. Klemz Ida Susanne og Halvor» – så forstod jeg hva jeg nettopp hadde gjort. Jeg hadde signert meg inn hos STASI. De har navnet mitt nå! Nå vet Stasi at vi har vært der, og det er en rimelig sjuk ting å tenke på.

Ida Susanne roet meg heldigvis ned med at alle vet til enhver tid hvor jeg befinner meg uansett fordi jeg har offentliggjort det triste livet mitt på internett, og da ble det litt bedre – i den grad det er bra å offentliggjøre det triste livet sitt på internett. Ida Susanne roer ned nervene mine. Det er derfor Fattern betaler henne penger for å henge med meg.

Så dro vi til Berlinmuren og lærte enda mer om hvordan det må ha vært å bo i Tyskland mellom 50 og 90-tallet. Jeg er jo kvart tysk, så jeg tillater å la patrioten i meg våkne til livet når jeg skriver om dette.

Ja, jeg har nye sko, forresten. Hvor er dine FILA-sko?

Siden både Ida Susanne og jeg er to ildsjeler når det kommer til fotografering bestemte vi oss for å besøke den gamle flyplassen, Berlin Tempelhof, også. Der hadde vi fått anbefalt gode fotomuligheter og en generell avkobling til det stressende storbylivet.

Vi fikk summet oss på banen igjen, og fant – etter å ha bommet omtrent 341454563468789 ganger – ut hvor vi egentlig skulle. 

Prøver å forstå meg på kartet. Der har Berlin mye å lære av Oslo igjen. Men det er kanskje ikke så lett når hver eneste gate i Berlin er på størrelse med kjente gater som Karl Johans gate og E18 i Oslo.

For å feire at vi endelig kom frem tok vi et klissete turistbilde for å feire/bevise at vi klarte det.

Noen flisespikkere vil kanskje påpeke at vi fortsatt ikke er på riktig stasjon – men det var faktisk bevisst valg å gå av på ParadestraSSe*. Vi fikk nemlig bot for å snike på u-bahnen og ble nektet å ta den videre.

*Klarer ikke lage dobbel S med tastaturet. Jeg forstår virkelig ikke hvorfor tyskerne har laget et eget tegn for bokstavkombinasjonen S og S!?

Fremme ved gamle Berlin Tempelhof var det litt skuffende å finne ut at selve terminalen til flyplassen var avstengt. Jeg hadde sett for meg litt urban exploring der inne. Dessuten hadde ikke ydmykelsen ved å bli tatt for sniking gått helt over enda. 

Ipsus Supsis var også litt skuffet. Men hun er fortsatt dritpen.

Men alt i alt var plassen fin. Vi burde hatt med en drage, rollerblades eller gocart eller noe. Det er ganske lite å gjøre på en hel flyplass om man ikke har med seg noen fete effekter, og jeg er ræva på effekter.

Så loka vi oss inn på u-bahnen igjen.

Slapp å få bot selv om vi sneik igjen.

Gikk av på feil stasjon igjen.

Før vi endelig kom vi tilbake til hotellet vårt (som lå i Kurfürstendamm om noen lurte) etter en lang og innholdsrik dag. Selv klovnegutter som meg blir faktisk matt av så mange inntrykk og opplevelser! Nei, det er jammen ikke gøy å bli tatt for sniking i utlandet. Skylder på Stasi.

Vi gjorde selvsagt masse mer også, men med “masse” mener jeg egentlig “drakk rundt om kring på puber i hele Berlin” og det tror jeg er like kjedelig for dere å lese om, som det er for meg å skrive. Tre innlegg om Berlin for holde. Jeg anbefaler selvsagt alle å ta turen dit fremfor steder som for eksempel Strømmen, og sier med det takk for i aften.

Her er et bilde av Ipsus Sapsiss rett før avreise. Dere ser det halvtriste blikket? Det er fordi hun vet at vi kommer til å savne Berlin. + at alle butikkene var stengt da vi skulle dra (1. mai), så vi fikk ikke kjøpt tiger-statuen på Europa-senteret. (Eller kastet stein på purken.) 

Har du vært i Berlin? Har du noe å tilføye på to do-lista, så skriv det gjerne ned i kommentarfeltet. Vi vil tilbake igjen til Berlin ved en senere anledning – og nå kjenner vi jo byen litt bedre, og er ferdig med de viktigste turiststedene.