Jeg er en sånn fyr som ikke kan noen ting om mat bortsett fra at man skal putte det i munnen, tygge, svelge, fordøye, og … ja, du skjønner hvor jeg vil hen. Mat er ikke innenfor mitt interessefelt, og det er naturligvis også grunnen til at jeg ser ut som en pinne. Derfor synes jeg det var ekstra kult å bli invitert med på fancy restaurant av en kompis av meg som heter Danske-Christian og er dansk. Det er fett å ha danske kompiser. Alle burde ha noen danske kompiser.

Grunnen til at jeg ble invitert på restaurant er fordi Danske-Christian ønsket å lære meg hvordan man spiser på pen restaurant – og med sine mange år i restaurantbransjen er han definitivt rette mannen for denne jobben. Vi dro til Mares som ligger nederst i Skovveien – rett ved Hassan og Den Dama – der en av Danske-Christians gamle venner og restaurantbusinesspartnere styrer skuta. Jeg husker lokalene til Mares fra jeg var yngre. Da var det en italiensk spagettirestaurant som lå der, og jeg og Fattern pleide å spise der før jeg skulle i konformasjonsundervisning på Sagene. Vi kalte restauanten for “Kinesern” for det jobbet bare kinesere der. Herregud, jeg begynner å bli en sånn nostalgijunkie som bare snakker om gamledager. Sorry. Og nå ramlet jeg helt vekk fra hva innlegget handlet om, HERREGUD HVORFOR MÅ JEG VÆRRA SÅ SJUKT DISTRÉ!!??

Fancy mat. Kom igjen, Halvor, dette klarer du!

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Dette er Danske-Christians restauranteiervenn med Norges kuleste italienernavn; Luciano. 

Som dere kanskje forstår er det menyen Luciano holder foran meg på bildet. Jeg forstod ikke så mye av det (kan bare matord som “pizza”, “burger” og “Halvors spesialspagetti”) og ba Luciano velge for meg.

Først fikk vi bittesmå brødskiver som vi dyppet i forskjellige oljer. Mye morsommere enn de kjedelige brødskivene jeg spiser til frokost med kjedelig smør og salami. 

Nam, nam. Sånn ser jeg ut når jeg spiser. Litt slapp i ansiktet, men det er fordi jeg ikke klarer å multitaske flere muskler og ledd på en gang.

Dette er Danske-Christian. Mens vi ventet på maten lærte han meg hvordan man snurrer vin rundt i glasset for å få en bedre smak i munnen. Danske-Christian er veldig flink til å snurre vin. Jeg var ikke så verst til å være nybegynner.

Så fikk vi en forrett. Det var så godt at jeg spiste opp før jeg rakk å ta bildet av maten – men den så veldig .. kreativ ut. 

Jeg vet ikke hva den kreative maten var laget av, men det definitivt mat – og det smakte bedre enn Halvors spesialspagetti.

Så fikk vi kamsjell med masse grønne ting. Jeg er en sånn som egentlig ikke liker grønn mat, men dette funket overraskende bra selv for meg. Jeg husket å ta bildet også – mest for å kunne vise Fattern at jeg har spist grønn mat helt på egen hånd.

Se Fattern! Se hvilken farge det er på maten jeg har puttet i munnen! Det er grønt! GRØNT!!!

Sniff, sniff. Mares har sin egen vin. Jeg kan ikke så mye om vin heller (jeg kan egentlig ingenting om noenting) men sniffet og sa at det luktet ekstraordinært og mye bedre enn dunkvinen jeg pleier å kjøpe. Det stemmer jo helt sikkert, jeg sa det nok mest for å tøffe meg. 

Legg merke til at jeg har prøvd å stelle håret. Har ikke sjangs. Håret skal bort, men jeg SKAL klare å få langt hår først – det vil si at jeg må komme meg gjennom en vinter til. Men det er tungt, kjære bødre og søstre. Det er tungt.

Ny mat! Gåselever og gås og sånn. Aldri spist det før. Jeg vokste opp med Fattern og vi spiste bare fiskepinner. Gåselever smaker bedre enn fiskepinner.

Maten på fancy restauranter ser så mye penere ut enn mat fra ikke-fancy steder. Kebab for eksempel. Jeg har jo en estetiker i meg, og prøvde å pynte maten litt ekstra – mest for å tøffe meg for Danske-Christian og Luciano.

Til dessert fikk vi ost. Jeg forestilte meg at vi skulle få en toast eller noe sånt, men så kom de med dette brettet. 

Jeg vet ikke med dere, men der jeg kommer fra (Huldreveien i Asker) ser ost slik ut.

Danske-Christian og Luciano fortalte meg masse om de rare ostene. Det var veldig spennende, selv om jeg ikke husker så mye. Så spiste vi ostene, én etter én, og det smakte faktisk så godt at jeg måtte ringe Fattern og fortelle han om opplevelsen. Jeg ringer Fattern hver gang jeg opplever et eller annet. Omtrent hundre ganger om dag.. i timen.

Så fikk vi kaffe, og drakk opp vinen. Det vil si: Jeg drakk opp vinen. Mens Danske-Christian var på do.

Voi, voi! Vin er så gøy. Når man drikker vin begynner man å gå litt sånn her. 

Men jeg gikk litt bøyd den andre veien også, da.

Alt i alt: Det var en stor opplevelse for meg å spise fancy mat på fancy restaurant. Det smakte mye bedre enn Dr. Oetker til og med! Ikke kosta det skjorta heller – selv om jeg riktig nok lurte Danske-Christian til å betale. Jeg har for øvrig bare tre skjorter. 

Sjekk ut Mares i Skovveien. Inviter meg gjerne med dit (av medlidenhet om så). Det er veldig viktig å spise – hvis ikke kan man faktisk dø. Det har jeg lært av av Fattern.