Som dere kanskje har fått med dere skal jeg til Hove igjen i år for å lage litt tull og tøys med Anders og Alexander, men før vi drar til dit ville Anders ta en tur hjem til Stavanger for å treffe familien sin og sånt. Siden jeg bare bomser rundt uansett bestemte jeg meg for å bli med. Jeg vet ikke om Anders synes det var en god idé, men jeg ga han egentlig ikke noe valg. Jeg er faktisk ikke så verst når det kommer til retorikk og hersketeknikk. Det var litt sånn:

Anders: Jeg skal til Stavanger før Hove og få meg noen dager med familie og gamle venner, jeg!
Halvor: Jeg blir med!
Anders: Tenkte jo egentlig å … møte familien min og sånn, da. Og gamle venner. De gode gamle, vet du.
Halvor: Kult! Gleder meg til å møte dem. 
Anders: …
Halvor: Sånn, nå har jeg bestilt flybilletter til begge to! Jeg kan spandere på deg. Eller Fattern, da. Fattern spanderer alltid på de som orker å være med meg. YES! Anders! Nå kan vi endelig bli bestevenner! WOOOHOOO! Hva skal vi gjøre først? Skal vi se på rare sverdene? Og så leke parkour ved oljemuseet? Og så kan vi drikke øl i lysstripa og wingman’e hverandre! JA! Jeg spanderer! (Eller Fattern, da.)
Anders: …
Jeg må forresten lage innlegg om turen sånn at Fattern ser at vi faktisk er venner! DETTE BLIR SÅ BRA!
Anders: …

Jeg lagde en jovial Vine-film idet vi ankom Sola Lufthavn i går – for å etablere den gode stemningen som oppstår når to bestevenner er på ferie sammen.

Jeg fikk med meg Anders ut på byen i Stavanger i går, og det var helt OK. Anders prøvde å sjekke opp jenter – og jeg prøvde å wingman’e han samtidig ved å klatre på han for å vise hvor sterk han er. Det endte med at vi gikk sammen hjem igjen til Anders. Alene. Skikkelig bestevenner-ting å gjøre, liksom. Jeg fortalte Anders en del av livshistorien min på veien. Han digga det, tror jeg, for han prøvde hele veien å ringe til forskjellige folk for å fortelle dem om den fantastiske oppveksten min – tror jeg.

I dag våknet jeg opp sånn her – med pustevansker. 

Så satt jeg meg på do for å … bare sitte der. Jeg måtte egentlig ikke på do, men jeg liker å sette meg på do for å slappe av litt noen ganger. Og når man har sittet der lenge, så hender det at man må på do uansett, og da slipper man å reise seg fra sofaen for å gå på do – nettopp fordi man allerede er der. Dritsmart! (Vennligst ring ordspillpolitiet.)

Så gikk jeg ut i stuen der Anders allerede satt og jobbet med EPen vi snart gir ut. 

Det er helt sant faktisk. Vi lager en EP som heter Groovy Summer Tunes med sterke låter som Pop Antibacen og Blackout.

Anders er veldig konsentrert når han jobber. Med andre ord besitter han to kvaliteter jeg mangler; konsentrasjon og jobb. Jeg har mest lyst til å leke og tulle og være enda mer bestevenner, men fikk ikke så mye respons da jeg prøvde å få oppmerksomhet.

Halvor: Hei, hei Anders! God morgen! Blir du med å løpe om kapp? Eller bake en tøysekake med tulleingredienser?

Anders: …

Så fortalte jeg Anders en Svensken, Dansken og Nordmannen-vits (de beste vitsene jeg vet om).

Anders digget det også.

Jeg syntes Anders så litt bleik og sliten ut – sikkert fordi jeg helte sprit i ølen hans uten at han merket det i går. Derfor tenkte jeg å synge noen av yndlingssangene mine for han.

Etter å ha sunget refrengene (husker alltid bare refrengene) og nynnet versene på 47 sanger begynte Anders endelig å kvikne til litt.

Yes, tenkte jeg, endelig kan vi finne på no gøy! 

Anders, se på meg, jeg står her på denne rare stolen!

Se på meg, Anders! Jeg er Gollum fra den rare filmen med alle dvergene! Se nå, jeg tar datamusen din sånn at ikke du kan jobbe mer på den teite datamaskinen din!

Jeg sitter under bordet, jeg, Anders! Blir du med å lage hytte under bordet, Anders?

Se på meg, jeg leker skyskraper! Blir du med å klatre på meg og leke King Kong? Jeg digger gorillaer, forresten, Anders! Digger du Gorillaer?

Gjemsel – ser du meg? Blir du med å leke sisten etter at vi har lekt gjemsel? Blir du med å danse Gangnam Style?

Kjedelig. Jeg vil se på sverd og kjøpe iskrem på brygga. Hva som helst. Jeg har ikke konsentrasjon til å sitte inne her nå. Jeg vil lære meg å fly eller noe. Eller klatre i trær. HALLO!?

Anders må ha røyka sokkene sine eller noe. Null respons. Håper du setter over penger alikevel, Fattern! Vi ER bestevenner – jeg lover! Hvis jeg får penger til å sjenke Anders i dag også, så kanskje jeg kan få han til å skrive under på en kontrakt der det står at vi er venner og at Anders synes jeg er kul.

Ok, nå sa Anders til meg at han straks er ferdig med å mikse sangene til EPen vår. Jeg sparkesykler litt rundt imens.

Og DER var han endelig ferdig, så nå stikker vi. Vi skal opp og henge på Amfi. Eller kaste fiskesprett. Eller freakeløpe gjennom Stavanger sentrum mens vi skremmer duer og fniser og kaster muffins på hverandre. Det vil i hvert fall jeg! Er du med på det eller, Anders?

Anders: … 

Yes! Bestevenner! Har du en bestevenn?