Jeg begynte å skrive dette innlegget for noen uker siden da det gikk opp for meg hvor mye drittfolk vi egentlig eksponerer på TV. Først av alt vil jeg understreke at dette innlegget ikke handler om meg. Det er ikke ment som sutring, og det er ikke ment som nedspark mot enkeltpersoner. (OK, litt da.) Jeg bare forstår ikke hvorfor en del mennesker på død og liv skal klamre seg fast til “kjendis”-tilværelsen og sladrespaltene i Se og Hør når de ikke har noe å komme med – og ta plassen fra mange av dem som har det. Det er selvsagt stadig flere skikkelig bra folk der ute også – jeg velger å ikke namedroppe noen fra hverken “den ene eller andre siden” – jeg tror dere vil skjønne hva jeg mener med detta.

(Svarthvittbilde av undertegnede. Det ser jo så bra ut i sånne halvsærriøse innlegg.)

I lille Norge er det kjempelett å bli kjent. Altfor lett. Det er et lite land, og det skal ikke mer enn en svipptur innom reality-TV, noen talentkonkurranser, eller at du er “provoserende nok” før mediene kaster seg over deg og. Faktum holder det å være vennen til en annen kjendis for å selv bli én, og dersom du åpner kjeften før du tenker deg om i tillegg, så skal du ikke se bort fra at rampelyset vil holde brun og blid i lang tid fremover.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det siste du er avhengig av er visst kvaliteter. Sjarm. Utviklingsevne og en IQ som overstiger antall ganger du har deltatt i Charterfeber. Det er mye bedre om du dasser rundt i en klovnedrakt på Asbjørn Brekke-show, fnisende som en liten unge. “Drite seg ut”, som det heter på norsk. Da er du kjendisstoff for norske tabloider som for øvrig kunne fremstilt en død torsk som mer interessant dersom den hadde deltatt i reality-TV før den døde.

Dette er problematisk, synes jeg. For det første er det kjipt at vi skal eksponeres for disse vandrende identitetskrisene. For det andre blokkerer de veien for en ny generasjon flinke, kreative, produktive stå på-sjeler. Unge, sultne folk som har mer å komme med enn mye av det resirkulerte skvipet vi blir eksponert for i dag – det være seg middelaldrende gartnere, eller scientologifrelste pensjonerte punkere. Jeg klarer ikke å se for meg at det finnes noen land i verden med høyere prosentandel “kjendiser” enn i lille Norge.

Jeg skriver “kjendiser” med hermetegn, for det er ikke akkurat en bragd å dra til Syden for å drikke seg dritings. Eller å delta i alle talentprogrammene som finnes slik at du kan turnere kjøpesentre og ligge med sekstenåringer. Eller å bruke triste historier fra tidligere i livet for å vinne sympati og omtale når det er lenge siden sist du har fått gjeste et talkshow, og det for øyeblikket ikke finnes noen ledige stillinger til deg på Hotel Cæsar.

Og hjemme sitter publikum uten å engang tenke over gifta de misbruker øynene sine med. Fordummende hjerneføde. Som et ferdigpynta påskeegg; det ser flott ut på utsiden, men er helt tomt på innsiden. Så tomt at det er en fysisk fare for å implodere. Og samtidig som publikum sitter hjemme og stemmer på sin favorittdrittkjendis i “skal vi danse?” så blir rosabloggerne outet for å være dumme og eksponeringssjuke? 

En av Norges mest omtalte mennesker gjennom min levetid lagde klassikeren om “Maria” samme året jeg ble født, og bruker de neste tjue årene på dop og knulling. Her er det faktisk bare én grunn til å holde seg aktuell ut 1988. Resten er et rop om hjelp. Innleggelse A$AP! Feil side av TVen! Jeg hadde byttet ut slike folk med femti rosabloggere anyday. HVORFOR ER DE FORTSATT AKTUELLE!? En del av Norges “kjendiser” er alt for opptatt med å være kjente til å faktisk ha noe å komme med. De har ingenting å komme med. Null. Nada.

Nå er det en ny generasjon hardtarbeidende ildsjeler som trenger å få anerkjennelse og omtale. De finner veien via internett der det er naturlig for dem å få eksponert det de er gode for – også fordi det er det eneste stedet dem slipper gjennom uten å måtte rævslikke “de rette folka”. (Gamlinger som ikke kan en dritt lenger.) Man hører jo knapt om den nye generasjonen, andre steder enn på nettet, som på egenhånd karrer seg til toppen på Spotifylistene, booster flere treff enn alle de andre norske artistene på youTube, og har flere følgere på sosiale medier. Hvorfor? Jo, fordi det er kidsa som styrer dette showet her, og de driter i han pompøse, påtatt-eksentriske klovnen som er sammen med hun klovnedama som maler de stygge klovnene som ingen egentlig bryr seg om. Kidsa vil ha artister og forbilder som snakker deres språk – ikke ubrukelige divaer som flyr ut og inn av middelmådighetsvinduet til Se og Hør.

Det er få ting på TV som fatter min interesse, mest på grunn av gjenbruket av gørrkjedelige “kjendiser” som ingen egentlig vet hvorfor er kjendiser – ridderne av den narsissistiske runkering – som egentlig bare handler om å drite seg ut, komme med substansløse, provoserende uttalelser eller å klemme ut stakkars unger i håp om å bil skrevet om. Om du så må oppføre deg som en verpesjuk amfetaminjunkie i beste sendetid på The Voice, eller melde deg på alt som finnes av kjendisreality. Eller fortelle hele landet om all gruppesexen du har deltatt i, og all kokainen du snorta, slik at sympatikortet kanskje holder deg aktuell i enda noen måneder så du kaaanskje kan få være dommer i et talentprogram eller får muligheten til å skrive en selvbiografi som ingen kommer til å kjøpe. 

Én ting er at majoriteten av seerne tar det de får uansett – men de jeg snakker om bør selv se sitt snitt i å trekke seg tilbake. Langt tilbake. Jeg forstår ikke hvor eksponeringsbehovet kommer fra. HVORFOR vil noen mennesker på død og liv være kjendiser når de åpenbart vet godt selv at de ikke har noe å komme med? De er ikke givende, kreative og utstråler ikke annet enn selvopptatthet, egoisme og en bånn kjedelig gørr personlighet som ikke gagner noen andre enn deres eget bekreftelsesbehov + trolig lommeboka til vedkommendes manager, eller prest i scientologisk samfunn. De er bare ingenting, og likevel skal de sirkuleres på skjerm og i aviser. Om igjen, og om igjen.

Vi må slutte å vie oppmerksomhet og omtale til slike fjols. Ha et lite øye for kvalitet, og gi en åpning for en ny generasjon. Det finnes jo så mye bra potensiale der ute…