I dag våknet jeg opp med en vond følelse i kroppen. Verden er så urettferdig, tenkte jeg. Her bor jeg i verdens rikeste, fredeligste land – kun truet av skaprasister som heldigvis ingen bryr seg om meningene til – mens der ute, over landegrensene, er det et totalt kaos! I Russland hater dem homser. I Amerika utfører de fortsatt henrettelser av folk, og i Portugal serverer de stadig turistene det motbydelige ølet “Super Bock”. Verst må være det som foregår i Syria. Flere millioner syrere er på flukt på bakgrunn av borgerkrigen som har krevd over hundretusen menneskeliv. Det får meg til å tenke. Hvorfor hjelper vi ikke bedre til? Vi som har så mye å gi? Hvorfor tar vi ikke mot flere flyktninger? Hvorfor sender vi ikke mer hjelp? Penger? Og viktigst av alt: Hvorfor har ingen laget en skikkelig god sang enda? Hvor er Trine Rein, Kurt Nilsen og resten av k-kjendishjelpekorpset som normalt skulle vært på plass, og laget en fin sang (på norsk, så klart) som byr de skadelidte på musikalsk støtte og inntekter fra Spotify og iTunes-salg. Det kan fort bli flere hundre kroner, det!

En idé kan jo være å gi fra oss OL-sangen. Den var det jo ingen som likte uansett. Kan vi ikke bare gi den til Syria? De trenger den mer enn oss! Den mangler kanskje litt Christian Ingebrigtsen, men akkurat nå er syrerne desperate! De trenger en sang, og i verdens rikeste land burde dette vært et iverksatt tiltak for mange måneder siden! Eller må det liksom skylle en tsunami over landet, også? Nei, herregud altså, Norge! Er vi egentlig klare over hvilke signaler vi sender ut til resten av verden? Hva blir det neste liksom? Skal skitne hippier i øst-europa plutselig slutte å puppedemonstrere? Skal Nord-Korea slutte å vise frem plastikkbombene sine?

Jeg har faktisk ikke tid til å vente på at alle de gamle Idol-deltakerne skal samle seg i platestudio. Jeg har ikke tid til å vente på at noen andre skal redde Norges gode navn og rennomé som et land som stiller opp med en sang når andre sliter. Jeg trenger å gjøre noe. Men jeg er blakk, og med få kontakter i Idol-miljøene. Jeg har ikke muligheten til å lage en sang selv. Jeg har ikke mulighet til å ta imot flyktninger. Men jeg har jo faktisk muligheten til å gjøre noe som betyr nesten like mye.

Jeg kan etablere en hashtag på Instagram.

Jeg kan faktisk gjøre det. Etablere en skikkelig god hashtag som vi alle kan styrke – sammen! En hashtag som syrere på flukt kan klikke seg inn på for å føle varmen Norge har å by på! La oss gå sammen som gode forbilder for resten av verden, og vise Syria at vi ikke har sluttet å bry oss selv om vi ligger på etterskudd med en støtende støttende sang. Ta en selfie i dag! Gjør det! Og post den på Instagram sammen med hashtagen #selfie4syria. Gjør det i dag! Vis hva vi nordmenn har å by på (bortsett fra bøttevis med penger og kapasitet til å hjelpe, så klart). Syria trenger oss! Og selv om de ikke får høre stemmene våres, så får de se selfiene våres. (Med mindre de har fått stukket ut øynene i torturkammerene, da.)

Sammen er vi sterke, Norge. Vi må stå sammen mot urett. Sammen. 

Sammen kan vi utgjøre en forskjell. Sammen!!!!!

Post en #selfie4syria i dag.