Magnetkraften mellom leiligheten min og meg er sterk om dagen (med “om dagen” mener jeg jo egentlig “de siste fem årene”) og på samme måte som en narkoman tilretter seg et liv som narkoman, så tilretter jeg meg etter et liv der jeg ikke trenger å bevege meg ut fra leiligheten. Det vil si at jeg bestiller alt jeg trenger på internett, gjør arbeid mot penger via internett (jeg viser frem tissen mot penger på lugubre chat-kanaler) og når jeg på død og liv skal oppnå sosial kontakt med andre mennesker – slik legen min hele tiden maser om – så gjør jeg alt jeg makter for å få dem til å komme hit. Det gjøres ved å tilby dem penger, evt vise frem tissen dersom de som skal komme på besøk er invitert via jobben. PS: Jeg lyver mye – hold deg unna meg.

Nå har jeg også skaffet meg egen malevegg i hagen. Det betyr at jeg ikke trenger å dra avgårde for å finne andre steder å gjøre det jeg liker best. 

Egentlig ville jeg male rett på veggen, men det fikk jeg ikke lov til av styret. Så tok jeg en del av veggen i boden til styreleder i stedet, og plasserte den i hagen. Styreleder bruker ikke lås på boden sin for å illustrere for alle beboerne at vi skal stole på hverandre her. Alle stjeler i boden hans, haha, jeg pleier å møte andre beboere i boden hans. En gang hadde vi fest i boden hans, jeg og alle de andre beboerne. Da drakk vi opp hele vinsamlingen hans, spilte kurong og bladde oss gjennom dagbøkene hans. Sykt bra stemning oss naboene mellom.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Grr! Hvis noen vil kjøpe graffitikunst av meg; send mail til [email protected]! Jeg kan tegne nesten hva som helst. En tiger. En maur. En snegle. Du velger helt selv.

Noen ting kan man dog ikke bestille hjem, og det er nye tattoser fra mine favoritttattoskunstnere. Alle de fine fargene og de fine dyrene er viktig for meg. Her er to tvillingfugler av Jimmy Duvall. Den ene er min, den andre er Mila sin.

Noen dager etterpå var jeg jammen på besøk hos Tony også. #sommerkroppen2014, eller hva dere?

Tony hadde relativt frie tøyler til å gjøre hva han ville, og på ønskelista stod alt fra MacGyver og Björn Borg til en puma eller hissig gorilla. Skal sies at jeg ønsket meg en gorilla enda litt mer enn de andre alternativene både fordi Tony lager sjukt fete gorillaer fra før av, og fordi det virkelig er en av mine topp ti dyr å kose med. Seriøst liksom, bare SE denne filmen!

«Det gjør ikke vondt å tatovere beina.» – Halvor.

Hehe, nå trodde du sikkert at jeg egentlig hadde skikkelig vondt, og at jeg siterte meg selv ironisk for å understreke hvor sykt vondt det er å tatovere beina, men egentlig prøver jeg bare å se ut som en ropegorilla. Beina er fortsatt ikke SÅ vondt. ;););)

Jeg vet ikke hva gorillaen min skal hete enda, da. Noen ideer?

Apropos gorillatatoveringer. Dette er Henrik! Jeg satt med han i parken her om dagen, og det var drithyggelig selv om parken kun er femti meter fra leiligheten min, og jeg ikke var utendørs i mer enn ti minutter. Da ble jeg rett og slett litt redd av hele situasjonen og fikk Henrik til å bli med hjem til meg for å sitte der i stedet. Hunden vet jeg ikke hvor kom fra.

Men folkens, STANS MOTETOGET (eller de kleine filmene på minmote.no), sommer-Halvor har tråkket inn i Frogners gater for å bli!

Neida, jeg løp innendørs igjen så raskt bildet ble tatt. Bildet er for øvrig fotografert av en meget hyggelig skjære som jeg kom i prat med ute i hagen etter at Henrik hadde dratt ut igjen for å møte de såkalte “sosialt oppegående” vennene sine i den “ordentlige parken” som “ikke bare er et gressbelagt veikryss rett utenfor døra di, Halvor”. Særdeles trivelig fyr. Denne skjæren altså. Vi snakket om hvor viktig det er med komforsone når det kommer til vennskap og oppholdsted. For min del gjenspeiler jo disse to tingene seg i katten og leiligheten min. For skjæren sin del var det ikke like lett. Etter å ha vokst opp i et rede med en alkoholisert far som slo moren flyttet han ut allerede i halvtårsalderen og flakset rotvill rundt i Oslos slumverden av vold og rus før han ble lagt inn på avrusning. En mastergrad i livets skole senere begynte han å jobbe som gymlærer på en ungdomsskole i Ski der han etterhvert fikk et godt øye til mattelæreren Bente. De to giftet seg og fikk tre små barn. Tre jævlig stygge skjære/menneskebarn. Dessverre var Bente syk, og døde. Hun hadde bihulebetennelse som spredde seg til skjellettet. Sykt trist når ting sprer seg til skjellettet. Skjæren hadde det tungt, men ga ikke opp livet av den grunn og var en god far for barna til de vokste opp én etter én. Nå var han pensjonist og barna er godt voksne med sine egne familier. Han ser ofte til dem, og på dagtid liker han å tusle litt rundt på hageflekken min og sånn. Dette er en fyr som har lært et og annet om livet. En veldig interessant fugl å prate med.

Hva navnet til skjæren var fikk jeg dessverre ikke med meg i farten. Jeg er usedvanlig dårlig på navn. Jeg skulle jo så gjerne addet han på facebook. Hvis du ser dette, kjære skjære, så add meg a’!