HÆÆÆÆ

HÆÆÆÆÆ?

Hører på nye skiva til Shitrich mens jeg skriver dette. HÆÆÆÆÆÆ? Dere burde, HÆÆÆÆÆÆÆÆ, sjekke den ut, den er fet. Men jo. Månendsoppdateringene mine har begynt å HÆÆÆÆÆÆ bli en velfungerende praksis for dette døende hjemmesidekadaveret som gjennom de siste fem årene ikke har generert til så veldig mye mer enn dårlig rygg, svekket syn og potensiell impotens. Og fortsatt klarer jeg ikke å oppdatere både dere og meg selv oftere enn en gang måneden HÆÆÆÆÆ jaja, samma det. PS: Jeg er kvalm og depressiv. HÆ? Neida. Jooooda. HÆÆÆÆ

17. mai 2014: Halvor drar hjem til sitt safehouse i Asker (det eneste stedet han kan rømme fra virkeligheten og bare puste ut litt) for å glemme den labre livskvaliteten han har utviklet gjennom noen år på egenhånd i storbyen. Han har blant annet begynt å omtale seg selv i tredjeperson HÆÆ hold kjeft tredjepersonhalvor!!!!!!

Lillesøsteren min vekket meg på morgenen. 

Hun bare: Halvor, nå må du barbere deg snart – det ser ut som du har kjønnshår i trynet. Det er ganske pinlig, faktisk. Og jeg bare: ok, skal fikse det, sorry. Og hun bare: Gjør noe med livet ditt, Halvor. Du er en skam for familien. Så tok vi selfie og gikk i barnetog.

Så dro jeg til Oslo og møtte Mila. Han bak der er fettern til Mila. Han jobber på Joe & Juice og der ga de bort gratis drikke HÆÆÆÆÆÆ vi var der i 15 timer omtrent.

Så dro Mila og jeg til London en tur for å gjøre det vi elsker best av alt; drikke øl og snakke dritt om de som går forbi.

På kvelden var vi på fest med OnePiece-gründerne og vennene deres. Jeg aner ikke hvordan jeg endte opp der, men fetteren til han ene i One Direction var der, og han hadde visst mange millioner følgere på Instagram fordi han er fetteren til han ene i One Direction. Jeg kjenner ikke så veldig godt til One Direction, men i en hylle inne i festlokalet var det masse OnePiecer som visstnok var håndlaget av OneDirection. Den ene var til salgs for 140 000 PUND!!!!! HÆÆÆÆÆÆ!!?? Det er sant, liksom.

Såjeg fulgte instinktet mitt og stjal de, jeg da.

Og så mistet jeg de i en elv da jeg prøvde å bade. Nå skylder jeg OnePiece 400 000 pund eller noe. Eller kreftforeningen, siden det var de som skulle få pengene fra OnePiece. Noe sånt. Med seriøst, OnePiece eksisterer da – det er jo litt gøy. Minner meg om 2009, liksom, da jeg begynte med hjemmesideskriving og VOE var 13 år og brukte OnePiece. De spurte om jeg ville ha én. Jeg takket pent nei. Så dro jeg for å bade i en elv HÆÆÆ

Møtte en fin løve.

I London zoo hadde de en egen avdeling for ugler. Jeg ønsker meg en ugle. Det er verdens kuleste fugl sammen med måke og dumpap.

Oi, den siste der var jo fra hagen min? Jeg har jo en ugle, jo! :-DDD HÆÆÆÆ

I tillegg til løver og ugler kom jeg også over en orgie under Londonbesøket mitt. Både her.

Og her.

Så dro jeg hjem igjen for å dra på konsert med Fredrik Milde. Sonysphred, eller noe sånt het arrangementet – men Metallica og Slayer spilte, så det var verdt å dra dit selv om det høres ut som en industriell thunderdome rave-festival.

Møtte flere bekjente underveis også. Stian og Petter hadde faktisk dratt feil – de trodde at Sonixsphere var en industriell thunderdome rave-festival, og ble nærmest satt ut da Metallica og Slayer kom på scena. HÆÆÆ

Drømmesituasjon for en hver vekter.

Har dere forresten fått med dere den nyeste måten å swage på? Ikke? Tenkte meg det. Norge henger alltid noen år bak (…) meg.

Som sagt. Dette er den nyeste måten å swage på – og jeg fant det opp helt selv.

Det er faktisk litt interessant det der, for da jeg begynte å gro hår og skjegg var det ment som et prosjekt for min egen del – kun for å se hvordan det ville bli – og det var på ingen måte en internasjonal trend som enhver identitetsløs fjott kastet seg på for å virke sær og annerledes. Det var i hvert fall ikke det i Norge. Midt i prosjektet mitt blei det dog sånn, og disse jææævla hipster wannabe-skjeggene popper opp raskere enn kvisene til Torgeir på barneskolen. (Sorry, Torgeir.) Det er hovedgrunnen til at jeg barberte haka og lagde meg en half ass – men personlig tilfredstillende – Lemmy-bart i stedet. Ikke fordi jeg ikke synes skjegg er fint og kult, men det er ikke fint og kult når alle taperne i hele landet skal følge Ricki fuckin Hall på Instagram og ta førstegradstumblrinspirerte engangskamera-bilder med tenkende blikk som utstråler en trist (identitetsløs) fortid som uviktig for alt og alle. (Jeg, det var grunnen min også.) (Ja, jeg har farget barten svart.)

Se, jeg er på kjemisk institutt med en kjempestor karaffel!

Jeg har prøvd å få tid til litt maling den siste måneden også. Her poserer jeg foran mitt siste verk sammen med en stor kanin (eller marsvin?) som jeg fant.

Jeg har vært i Asker med Stephen for å ta bilder av undertegnede i hyggelige omgivelser. Bildene skal jeg legge ut litt senere. I løpet av turen klarte Stephen å skrubbe kneet borti en kant, noe som gjorde at det kom bittelitt – hold deg fast – blod ut.

Stakkars Stephen. På grunn av blodtapet orket han ikke mat, engang.

«Se hvor dypt såret er, og hvor mye blod som kommer ut a’, Halvor!»

🙁

Dette er så og si bakgården til huset jeg vokste opp i, i Asker. På den tiden syntes jeg det var kjedelig og dritt å være der, men nå skulle jeg seriøst aller helst gått en tur der hver eneste dag. Jeg setter til og med pris på flåtten som vanker rundt der. De er ikke så ille når man først blir kjent med dem. 

Forbereder, prøver ut og planlegger årets julekort. Vil du ha julekort av meg? 

Si fra i kommentarfeltet, så skal jeg se hva vi får til. Jeg liker å sende brev. (Og skylder fortsatt noen av dere brev, men jeg har faktisk sendt ut … 60-70 brev og tegninger etc i år!) (Det jeg prøver å si er at jeg er lojal, jovial, og ekte som faen!)

Btw: Trikset til Christer fra Paradise funker faktisk. Tynne menn burde bruke strikker rundt armene – da ser man mye større ut, og blir psykisk sterkere! (Noe som for øvrig som passet meg fint med tanke på all aktiviteten i humørbanken om dagen.)

Til slutt vil jeg sende ut en hilsen til alle bestemødrene der ute som har delt bildet mitt på Facebook

Segwayen min funker fortsatt ikke, og jeg har klaget til Forbrukerinspektørene på NRK, men de bare lo av meg og sa at jeg var blitt lurt. Lurt og lurt, fru blom. 3500 kroner for Segway er jo dritbillig, og jeg skjønner jo at den kanskje trenger en reperasjon før den funker skikkelig. Skulle bare ønske at mannen som solgte den til meg ikke løp så fort jeg ga han pengene – jeg kan jo ingenting om Segway og vet ikke hvor de kan reparere den. Alle jeg har spurt hittil bare ler av meg. Håper hvertfall på å få fikset den så fort som mulig, sånn at jeg kan bruke den fra 1. juli da Segway er offisielt lov. HÆÆÆÆ!?

15 kommentarer

Siste innlegg