I mars 2013 sa Anders Nilsen til meg at han hadde kommet over mobilapplikasjon som het Vine som han antok at ville bli veldig populært. Vine er omtrent som Instagram – med korte filmsnutter i stedet for bilder. Snuttene kan bli knappe 6 sekunder lange, og når de er publisert avspilles de automatisk i loop.

Anders og jeg bestemte oss for å fokusere på å bli flinke til å lage vines for å være tidlig ute – og det ble vi. Jeg har klippet filmer, blogget og laget fjas på internett i flere år før Vine – men aldri blitt utfordret kreativt på samme måte! Man filmet ved å trykke fingeren mot skjermen, og tok pause når man slapp fingeren igjen. Basically det samme prinsippet som med gamle 8mm-filmkameraer. Alt var manuelt. Skulle man ha musikk måtte man spille den av med en separat høyttaler inntil mobilen mens man filmet. Alt måtte klaffe for at det skulle bli gøy. Klippen, timingen, alle ord, og alle detaljer. Du hadde ett forsøk – og hvis noe ble feil måtte man gjøre alt om igjen. 

Sommeren 2013 var utrolig gøy, og vi møttes etterhvert en liten gjeng hver eneste dag for å drikke øl lage nye Vine-snutter. Alle hadde med seg nye ideer man ville prøve ut, og vi pleide å si at ingen fikk dra hjem før alle hadde laget minst 3-4 vines hver. Og det gjorde vi!

I en periode fikk jeg mellom fem-og titusen nye følgere om dagen, og selv om jeg hadde en following i sosiale medier fra før har pågangen aldri vært så massiv som den ble med Vine. Til og med katten min fikk over 60 000 følgere i løpet av sommeren! Jeg testet ut utrolig mye forskjellig – og jeg føler at mye av det jeg gjør nå er basert på lærdommen jeg fikk av å bruke Vine. Jeg mener at vinerne aldri fikk den anerkjennelsen de fortjente. MYE av den snappy og tilfeldige humoren man finner i reklame, humor og sosiale medier i dag stammer fra Vine.

Utover høsten gikk lufta litt ut av ballongen – vi kunne jo ikke fortsette å drikke øl lage 3-4 vines hver dag når skole og jobb var igang igjen. Vi var jo en liten gjeng som stod for hovedandelen av vines i Norge – og med fraværet av innhold sank også aktiviteten fra de som bare var der inne for å se på. Det var noen få som forsøkte å ta over stafettpinnen, men det var ikke nok til å holde på et engasjert publikum. Dessuten var Instagram fortsatt ledende – nå også med videofunksjon – og Snapchat ble stadig mer attraktivt. Allerede tidlig høst 2013 begynte nesten samtlige av vinerne å forlate skuta, og i løpet av kort tid bestod Vine av et evig mas om å få følgerne sine over i alle andre mulige sosiale medier. Vinerne ble til whinere, og kreativiteten og sjarmen ble byttet ut med et pinlig behov for bekreftelse i form av antall følgere på Instagram. Ganske flaut…

FØLG MEG PÅ INSTAGRAM I STEDET! FØLG MEG PÅ SNAPCHAT! FØLG MEG TIL FAKKINGS DØDEN!

Jeg har aldri har mast på noen om å følge meg noe som helst sted. Jeg vil at folk skal følge meg der de vil fordi dem synes det jeg gjør er gøy – ikke fordi jeg lider av narsissisme og tror jeg selv er landets viktigste person. Jeg innså at Vine var døende i samme sekund noen postet “FØLG MEG PÅ INSTAGRAM” tidlig høsten 2013, og tenkte at det var helt greit. Jeg hadde laget mange hundre vines før den tid, på kort tid, og føler at jeg har gjort min effort for å glede både andre og meg selv via den app’en. Nå har jeg har samlet vinesa mine i tre YouTube-filmer man kan se nedenfor.

For øvrig mistet jeg ikke gnisten på grunn av et mindre aktivt publikum. Jeg mistet gnisten da en del av de største amerikanske vinerne lærte seg å hacke appen slik at innhold kunne lastes opp fra en data – i stedet for å filmes direkte med app’en. Dette gjorde at man kunne filme alle scenene med et profesjonelt filmkamera, og klippe sammen filmsnuttene med redigeringsprogram på en datamaskin. Det ble for proft for sitt eget format. Etterhvert begynte også Vine å tilrettelegge for at opplastning skulle være mulig. Animasjoner, spesialeffekter, og video skutt med speilreflekskameraer ødela for det som i utgangspunktet var snappy, spontant og lowkey. En filmsnutt på 6 sekunder er jo ikke spektakulært i seg selv. Men den kunne bli det når man lagde den på Vine – med Vine. 

Jeg føler at Vine, og store deler av vinerne, spiste opp seg selv i forsøket på å bli til allemannseie. Det ødelegger en del for motivasjonen for kreative hoder – som meg selv – som nøt å bruke en hel time på å filme en perfekt snutt på 6 sekunder. Rekorden min er 70 opptak for å få én vine perfekt. Noen vil vel si at det må være tidenes waste of time, men når man digger å drive med en ting – så er det verdt hvert sekund. Nå kan jeg bruke like lang tid på én snap.

Vine var veldig gøy – sommeren 2013. Utover det siterer jeg Bo Burnham sitt siste bidrag på Vine: «I just wanna say sincerely that this app was fun for three months and then it sucked dick. Have fun in hell.» Det beskriver vel egentlig det jeg tenker også.

For øvrig: Takk til alle som har fulgt meg på Vine – og alle andre steder. Det er gøy å lage innhold i sosiale medier, og enda gøyere at noen faktisk følger med!