80 år siden frigjøringen. Og merk ordet “frigjøring”. For det finnes ingen ekte fred – uten frihet.

I dag markerer vi også veterandagen, og alle dem som har kjempet for vår frihet og våre verdier – for demokratiet, for rettsstaten, og for grunnleggende menneskerettigheter. Det er unge, gamle, og det er de som ikke er her lenger. Jeg er dypt takknemlig for den jobben dere har gjort – og gjør.

Jeg forstår at dette er en kamp som varer livet ut, og jeg forstår at kampen koster. Jeg forstår at et liv i kamp også er en kamp om å overleve seg selv. Overleve livet etter. Kanskje koster den også livet. Jeg forstår at ord er en fattig trøst for en makker og venn der det kun er minnet igjen. En soldats liv, det er et liv. Det er ikke bare en skygge i uniform.

Det er 80 år siden frigjøringen av Norge. Det skal vi markere, men denne gangen sitter det inne å feire. På 80 år har trusselen mot fred-og-frihet aldri vært større. Vi sa aldri mer, men nå skjer det igjen. Russlands imperialistiske krig mot Ukraina er en trussel mot oss alle, også her i Norge. Over hele kloden trues demokratiene, og den regelstyrte verdensordenen. Det er ikke det trygge 90-tallet, lenger.

Ingen vet hva morgendagen bringer. Men det er opp til oss å påvirke den. En soldat gjør som hen får beskjed om. En soldat er helt avhengig av at det gjøres gode valg. I år er det valg. Bruk stemmen din, og bruk den klokt. Det er en ny tid nå, en definerende tid. Valgene vi gjør i dag avgjør om vi kan FEIRE frigjøringsdagen om ti og tjue år. Vi kan få til det om vi gjør det sammen. Sammen mot tyranniet. Sammen mot de kreftene der ute som forsøker å splitte oss, bryte oss ned, og ta fra oss vår frihet og alle mulighetene vi har kjempet for.

Vi skal ikke skremme oss selv, men vi må forstå at vi ikke kan ta vår frihet for gitt. Den kom ikke gratis.

Noen har ofret sitt liv, for dine muligheter til å leve ut ditt.

Å engasjere seg i kampen om å bevare vår frihet er ikke bare en soldats oppgave. Vi må bidra alle sammen. Det er bare da det går, og da går det. Vi har fått det til mange ganger før, og vi skal klare det igjen.

Til alle som bor her, i verdens beste land: Gratulerer med dagen. Vit hvor viktig denne markeringen faktisk er.

Til alle veteraner som ser denne posten: Takk.

Bildet er tatt på 50årsmarkeringen i 1995. Det er meg og min kusine Camilla foran, og Norman Gabrielsen, Max Manus og Dick Zeiner-Henriksen bak.

Uten dem, hadde det ikke vårt et oss.