WHY I BECAME A RETARD! pt. 1

Jeg er jo som alle vet et legendarisk menneske av den høyst unike sorten. Alt jeg tar i blir til gull, og ryktet sier faktisk at også JEG gjorde litt vann om til vin engang. Det skal sies at de som drakk vannet var ganske fulle fra før av, men til gjengjeld så VET jeg at jeg synger som en GUD i dusjen! Oh, yes!

Ingen kan motstå meg. Ikke engang denne gjengen.

Dessuten, så er jeg en kvinnesjarmør!

Legg også merke til den perfekte spray-tan`en min. Jeg fikk gjort det HELT gratis da jeg ramla tilfeldig inn i en butikk som heter photoshop!

Men folkens!

Jeg har også vært et barn, og under oppveksten min, så var faktisk ikke hjernen vært til stede i det hele tatt! Om noen hadde stjålet den mens jeg sov, så hadde nok verken jeg eller dere merket stort til forskjell. (HINTHINT! TA DEN, TA DEN!!!)

Elemeter fra utsiden HAR faktisk hjulpet meg på vei til min bærende tittel, og dette innlegget skulle liksom dedikeres til noen av elementene som gjorde at jeg ble slik jeg ble. Litt av grunnmuren til min eminente eksistense! Oh, yes!

Her er jeg som liten forresten.

Og her er meg fra igår…

Men OK! Vi har et innlegg å skrive her!

Noen som husker denne?

Jeg hadde store planer om å flytte til Fort Boyard, etter å ha sett 90-tallets beste tv-serie for første gang. Løpe rundt med en svær gjeng, rope ting i kor, og slå på gong-gong hver gang noen svarte riktig på spørsmålene til han grisegutten oppi tårnet. Fangene på fortet var helt klart guttedrømmen, og jeg husker engang at jeg imponerende nok greide å GRÅTE theme-låta til serien en kveld jeg måtte tidlig i seng. Altså, HVOR var filmkamera, Fattern? Hvor var filmkamera……

Ok, da.. Jeg har alltid tatt med meg filmkamera alene ut i skogen. Vi legger den saken død, ok?

Det var alikevel et problem…

Samtidig som jeg helst skulle ha løst oppgaver på Fort Boyard, så hadde jeg nemlig en voldsom trang til å…

…Til å VÆRE Macgyver faktisk! Jeg følte jeg hadde en stor oppgave foran meg, og kriminalitet skulle bekjempes på de mest upraktiske måter. Hele livet mitt har jeg sett opp til MacGyver, og rolleinnhaver Richard Dean Anderson var SJEF! Helt til han begynte med Sci-fi da, men før den tid, så var det KLART at jeg skulle VÆRE han.

Jeg VISSTE at jeg også kunne være Macgyver om jeg bare prøvde hardt nok! Jeg startet med å hooke meg en go`fresh hockey-sveis! Bare SE hvor hardt jeg prøver!

Faktisk, så prøver jeg fortsatt ganske hardt, for jeg photoshoppa nettop inn en tann i bilde da jeg desperat trengte regulering på denne tiden….

Dette var jo i de glade Asker-dagene. Gylne tider og alt det der. Men verden er jo under konstante forandringer, og Huldreveien i Asker ble iløpet av 90-tallet omgjort til en samleplass for enorme somalske familier.

Og meg da.

Etterhvert ble jo disse også min omgangskrets, og jeg vil tørre å påstå at jeg ble streetwize i en alder av 4. I en alder av 6 hadde jeg min egen gangster-gjeng, og innen fylte 9 tok jeg mine første mug-shots hos politiet.

Jeg så spesielt opp til en eldre kar, som stadig vekk kom hjem til meg for å telle sparepengene mine. Han kom fra en familie med 14 sønner, hvor 3 av disse het Abdi. De gikk under kallenavnene Abdi, Abdi-Lillehode, og Abdi-Storehode. Det var altså Abdi-Storehode jeg anså som kul. Ihvertfall før han begynte å gå naken rundt i Asker, mens han rana de gamle damene på Posten åsånn.

Jeg ville også bli gangster. Og etter å ha spilt ut Macgyver-drømmen, så dro jeg på min første (og siste) shopping hos Flava Streetwear. En butikk som IMPONERENDE (og skremmende) nok fortsatt finnes.

(Her skulle det egentlig være et gangster-bilde av meg med Flava-klær fra 17. mai 1998, men da jeg ikke fant det, så kompenserer jeg med et MINST like skremmende bilde fra kjønnsskiftet mitt samme år.)

Jeg greide nemlig aldri å kjøre gangster-rollen HELT ut, og lagde meg etterhvert mange forskjellige forbilder opp igjennom åra. Her har vi bestevennen min fra 1999.

ID-krisa gjorde meg svært usikker, og som 7 åring visste jeg FORTSATT ikke hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Jeg eksprementerte litt rundt, og bestemte meg for IKKE å bli verken…

Dykker:

Skuespiller:

Eller….

Naken:

(Kan noen fortelle meg hvorfor jeg gjør dette mot meg selv?)

Greit nok, så hadde jeg flaks som ikke endte opp som verken dykker, gangster, skuespiller eller naken, men det hjalp ikke stort at jeg endte opp med å bli VOKSEN isteden! Det er den desidert største tabben jeg har gjort, og jeg kommer garantert til å angre for dette resten livet.

(Igjen, kan noen fortelle meg hvorfor jeg gjør dette mot meg selv?)

Jeg får ta til takke med at jeg FORSATT er sykt kul. Om du er uenig, så minner jeg på at det er DINE skattepenger jeg kjøper unødvendige ting for! YESS!

22 kommentarer

Siste innlegg