Etter å ha brukt penger på ny mac, så hadde jeg fortsatt en del penger igjen. 

Jeg ble nylig stolt eier av en ny fryser, og i den sammenheng tenkte jeg at jeg kunne bruke litt penger på å fylle den opp. Derfor dro jeg ned til min lokale Ica-butikk for å handle.

Jeg ser litt sur ut på bildet, men jeg er ikke sur. Det er bare så veldig flaut å ta bilder av seg selv der hvor alle ser det.

Men det var en hyggelig overaskelse som ventet meg på innsiden.

Annonsørinnhold

Her er de beste kjøpene på januarsalget

Jeg ser faktisk først nå at den lappen der ikke forklarte noe som helst. Jeg bare antok at det stod “30% på alt” på den, for det stod det på alle de andre lappene der inne. Poenget er at butikken hadde tømmesalg, og jeg ble selvsagt superglad. Ingenting er bedre enn tilbud, med mindre det er gratis, da.

Skuffelsen var alikevel stor da jeg så at hele Oslo hadde vært på Ica før meg.

De hadde nesten bare holocaust-leverpostei og sånn sort pølse som jeg tror er laget av hestepenis igjen.

Det var ingen rundt meg da jeg tok dette bildet, så jeg var ikke flau. Jeg var kjempesur. Det var faktisk så jeg nesten trampet hardt i bakken.

Det var var få ting igjen i butikken, men jeg nektet å dra derfra tomhendt. Tamponger hadde jeg ikke bruk for, men da jeg gikk forbi hylla med dyremat, så kom jeg over noe billig fiskesnadder. Jeg tenkte selvsagt på Rambo, katten min.

Med 30% rabatt, så var ikke dette spesielt dyrt heller, så jeg tok sjansen og kjøpte en boks, jeg.

Vel hjemme fylte jeg opp i skålen. Det var en utrolig rar konsistens på maten, som egentlig minnet meg mest om pakistansk menneskekebab-krydder – noe jeg for så vidt aldri har verken sett eller smakt før.

I sofaen lå Rambo og sov ut rusen fra dagen før. Han er litt utpå om dagen, på grunn av noe dameproblemer og sånt.

Men det er ingen dame i verden som stopper Rambo fra å spise fiskesnadder, så han dro seg opp, og tuslet bort til matskålen.

Ironisk nok, så syntes også Rambo at den nye maten hans luktet menneskekebab-krydder! Ikke vet jeg hvorfor det var ironisk, men vi var begge enige om at det var et pussig sammentreff.

Vi ble stående å se på maten. Jeg vil ikke lyve å si at ikke vi begynte å tvile i det små på Ica sin beinharde påstand om at dette lik-luktende menneskekrydderet var laget av fisk. 

Slik stod vi i omtrent 14 minutter, før vi fant ut at dette ikke var noe vi ønsket å ta del i. Dermed kastet vi maten, og koste oss med noe vi begge er veldig glad i i stedet.

Penger.