Kistakramper – Roskilde 2011

Jeg har som mange sikkert har skjønt en større kjærlighet til Roskilde enn hva jeg har til de aller fleste mennesker, med unntak av meg selv og katten min, mye fordi Roskilde i seg selv ER en kjærlighet til mennesker. For meg er hele året kun en nedtelling til Roskilde, og når Roskilde er over begynner nedtellingen igjen. I skrivende stund er det 25 dager og 13 timer igjen.

Jeg har tidligere hatt min egen camp på Roskilde med et utvalg av alle jeg kjenner, men i år skal jeg bo på Coffin Camp; en camp som burde være velkjent for alle som har vært på Roskilde før.

Alle som bor i Coffin Camp er kjent for de røde datarock-draktene og i går kom Kvanneid og Christine, campens to viktigste elementer, med min egen datarock-drakt.

Jeg flyttet inn i de nye klærne med det samme. Så ble vi sittende å se på TV EKSTRA på VGTV, selv om jeg er litt snurt over ikke å være med selv.

Jeg har tenkt på Roskilde helt siden jeg kom hjem derfra i fjor, men det er først nå jeg har innsett at det knapt er 20 dager igjen til vi kjører nedover. I løpet av den siste uka har jeg begynt å gråte 3 ganger i glede over å snart tråkke rundt på verdens beste åker igjen. Det blir min fjerde Roskilde-sommer på rad.
 

Jeg skal skrive mer om Roskilde både her og på Blogit.no før jeg reiser. I mellomtiden anbefaler jeg alle som ikke er spedalske mammaklaskere å bestille en billett. Det er bare å spørre meg om det skulle være noen spørsmål.

Det bliver for vildt, mand!

19 kommentarer

Siste innlegg