På treff i Tyskland

Denne ferierunden (alkoholturneen) slutter visst aldri (jo da, den gjør det etter dette innlegget). Jeg tok meg nok vann over hodet (idiotisk uttrykk, da man aldri faktisk har tatt vann over hodet på ekte) da jeg planla ferierunden min i år, og etter å ha besøkt Bergen, Trondheim, Molde, Hove og Roskilde i en kontinuerlig og døgnvill rus, så følte jeg meg som en gjengvoldtatt sofapute. Svimmel, svekket syn, forkjølet og ute av stand til å gjøre noe som helst produktivt eller kreativt (derav elendig oppfølging på hjemmesiden).

En hvilken som helst lege ville nok anbefalt meg å legge meg inn på psykiatrisk, men jeg var ikke ferdig med å tyne sommeren og kroppen riktig enda. Jeg hadde étt siste mål. Jeg skulle på treff i Tyskland med Oma og tanten min Beate. Treff. Det er ingen som drar på treff lenger. Bortsett fra meg. Jeg drar på treff. Jeg er rett og slett av den typen mennesker som drar på treff. Treff. Skal jeg skrive treff igjen?

Treff.

For å komme seg til et typisk treff i Tyskland må man fly, kjøre bil, sykle, gå, krabbe, bruke rulleskøyter, kjøre ufo, bæsje, hoppe med hoppestokk, spille tv-spill, klappe med hendene – eventuelt benytte andre alternativer som vi i 2012 har gleden av å kunne benytte for å frakte oss selv fysisk eller psykisk til et annet sted. Vi endte opp med Kiel-fergen som går til Kiel (et sted i Tyskland).

På Kiel-fergen er det tilsynelatende mange muligheter for å underholde seg selv mens man surrer rundt, men man bruker bare 6-7 minutter på å gå gjennom alle disse mulighetene. Jeg anbefaler derfor alle som skal reise med Kiel-fergen å bruke de 6-7 minuttene til å finne seg en god plass i baren i stedet. Derfra kan man se ut over havet, nyte en god øl og snikfotografere seg selv med ølen – uten at noen ser det.

I mitt tilfelle var det to damer, som ikke hadde glemt å sminke seg for anledningen (det så ut som om de hadde smurt brunmaling inn i trynet), som så at jeg tok bilde av meg selv. Det var flaut, men jeg ser i hvert fall ikke ut som Miss Piggy.

Vi ankom Tyskland ganske nøyaktig én dag etter avreise, akkurat slik det stod på billettene, og på vei til treffet stoppet vi innom noen av de stedene der Oma vokste opp. Det noen av dere kanskje ikke vet er at jeg er 1/4 tysk. Det er derfor Oma heter Oma, og det er derfor jeg ser litt ut som en kosovoalbaner.

I familien vår er det normalt å ta bilder av hverandre foran gravstøtter. Her står for eksempel jeg og Oma foran graven til noen av våre forgjengere.

Tenk at jeg i prinsippet kunne hett Köhler eller Thiele. Eller alt på en gang! Kong Halvor Harsem Köhler Thiele Herzog Olsen Westberg Mohammed jr.

Vi kom frem til treff-stedet utpå kvelden, litt utenfor Bremen. Her står jeg og Oma rett ved bygget vi bodde i. 

Med “rett ved bygget” mener jeg bygget som dere ikke kan se – bak kamera. Bygget bak meg og Oma er et privat slott som vi egentlig ikke fikk lov til å nærme oss. Vi har alltid levd litt på kanten, jeg og Oma. Spesielt når vi er sammen – da blir vi helt viltre og drar på ringepigg og sånn.

Først syntes jeg stedet vi bodde på virket litt slapt og kjedelig, men heldigvis oppdaget Oma at vi hadde et stort tre på parkeringsplassen! 

Titt titt, ropte hun! Noen ganger tror Oma at jeg er 5. Hun er så søt. Hun kiler meg fortsatt på ryggen når jeg sover. Og lusker meg i håret. Jeg elsker å bli lusket i håret.

Så kunne vi endelige møte resten av treffet. Treffet består av den gamle vennegjengen Oma var en del av på 60-tallet og familiene deres (som for eksempel meg selv). De har hatt dette treffet hvert fjerde år, helt siden den tiden de studerte sammen, festet sammen og fikk barn sammen.

Gruppebilder blir tatt hvert treff for å dokumentere hvem som sluntrer unna treffet. Denne gangen var de aller fleste med, bortsett fra mine søskenbarn (Jonas, Ole, Anna og Marie) som ALDRI er med. Selv er jeg med hver eneste gang (noe Jonas, Ole, Anna og Marie ikke kan si imot ettersom at de ikke har en så kul hjemmeside som meg selv). 

Når vi er på treff pleier vi å gjøre forskjellige aktiviteter på dagtid, så ingen skal kjede seg. Den første offisielle treff-dagen dro vi på Teknisk Museum avd. Bremen.

Problemet mitt med Teknisk Museum, uavhengig av hvilken avdeligen det er snakk om, er at jeg aldri skjønner noen av de tingene de stiller ut. Her er den eneste tingen jeg skjønte, en slags målevegg, men den var ikke teknisk, så det teller ikke.

Jeg er mye høyere enn Oma. 

Litt ironisk egentlig, for Oma sa alltid at jeg måtte spise masse gulrøtter for å bli like høy som henne, men jeg spiste aldri gulrøttene. Jeg spiser generelt veldig lite sunt, bortsett fra ketchup.

Her er jeg inne i en rar gang (typisk tysk gang-arkitektur). Bak meg tar Beate (tante) bilde av meg (meta). 

Beate pleier å legge ut bilder av meg på facebook og skrive at jeg er en herlig fetter for hennes egne barn (Jonas, Ole, Anna og Marie). Jeg er det. Og de elsker og forguder meg. Jonas (han eldste) sier at jeg er det viktigste menneske i livet hans (seriøst).

Etter at vi hadde målt hverandre og tatt meta-bilde i den rare gangen, så dro vi på butikken for å kjøpe middag. Etter det husker jeg ikke noe.

Neste dag dro en del av treffet til et parkeringshus der man kunne kjøre små biler kjempefort. 

Før vi fikk lov til å kjøre måtte vi ta på oss Onepiece – helt frivillig. 

Jeg likte det hele svært dårlig. Er det to ting jeg ikke liker, så er det nettopp fart og Onepiece. Jeg liker aller best å sitte rolig i et hjørnet og drikke sterk sprit.

Til tross for frykten for å dø i en kræsjulykke med Onepiece på, så hoppet jeg i det og klarte å kjempe meg frem til en 6. plass! De to som kom bak meg var 11 og 15 år gamle.

Etter å ha dratt i havn en nydelig 6. plass, så fikk jeg nerveanfall og dødsangst på en gang. Heldigvis selger de fernet (angstmedisin) på alle butikkene i hele Tyskland. Her poserer jeg med fernet-flaska og noe politisk tagging som jeg fant utenfor fernet-butikken.

Så slappet jeg av med en Boysnoize Techno Beer. Det fikk kustus på angsten enn så lenge!

Den siste dagen utforsket jeg Bremen. Bremen er ganske likt mange andre byer i verden, bare at det ikke er den samme byen som noen andre byer enn Bremen.

En av de største kulturforskjellene på Oslo og Bremen er at det ikke finnes regler for hvor man skal stå og ikke stå i rulletrapper. 

Her ser vi et eksempel på noe som i Oslo ville blitt straffet med fengsel og piskeslag. Akkurat her har Bremen litt å lære.

Jeg spaserte litt rundt, og fant en av Bremens største turistaksjoner. Starbucks heter den. Man kan se på turistene ved trappen at dette er et populært sted.

Jeg tok bilde utenfor Starbucks jeg også. Synes det ble et fint bilde.

Så kom jeg plutselig over det vakreste jeg noen sinne har sett. Dere husker kanskje min fascinasjon over dyr på dyr? Vel, i Bremen har de en egen dyr på dyr-STATUE! Her er det faktisk Norge som har litt å lære.

Om  jeg kunne velge hva slags dyr jeg ville hatt på min dyr på dyr-statue, så ville jeg hatt isbjørn, rådyr, labrador, kattepus, ekorn, iguan og en liten frosk på toppen. Hva skulle du helst hatt på din dyr på dyr-statue?

Etter å ha beskuet dyr på dyr-statuen i noen timer, så fant jeg denne butikken, brukte opp alle pengene mine og dro tilbake til treffet.

Så drakk jeg mer Techno Beer, mer fernet, og tok dette bildet.

Og så dro vi hjem igjen til Norge. Dette bildet forteller faktisk frihet. både for meg, som endelig skulle få slappe av (noe jeg overhodet ikke har gjort) og for dere som slipper å lese mer om Halvor på ferie.

Jeg setter pris på at dere følger med – men jeg håper dere vet å begrense dere selv, og husker å møte venner og spise og sånn. Jeg vil ikke være en inspirasjonskilde for noe annet enn å gjøre det totalt motsatt. Hilsen Halvor (meg).

Siste innlegg