HYPER HYPER

Jeg mangler nok noen diagnoser i repertoaret mitt. Humøret svinger som en ødelagt huske – noe som går ut over både psykisk og fysisk helse. Det hele topper seg mot slutten av august – den siste sommermåneden. Jeg tror det har noe å gjøre med at mørketiden nærmer seg. Jeg liker det best når det er lyst.

Husker dere DENNE

Dette er liksom min typiske sensommer oppførsel. Så hører jeg på BEGRAVELSESMUSIKK-lista mi på Spotify, og drikker gul Farris mens jeg klipper neglene altfor langt inn mot der neglen sitter fast. Og gråter. Så drar jeg til legen min og sier at jeg er syk, og så sier legen min at jeg er frisk, men mangler D-vitaminer. Så drikker jeg tran, og blir jammen i bedre form igjen. Selv om sola stadig går ned tidligere.

Og så kom plutselig Scooter-billettene mine i posten.

Jeg fikk min musikkinteresse rundt 1998, og rettet den raskt inn mot den relativt nyetablerte trance/techno-sjangeren. Jeg likte rock også, men i en periode rundt 98-99 var det i høy grad elektronisk, pulserende, hardcore eurotrash som pumpet ut av høytalerne på soverommet mitt i Huldreveien 47. Alt fra tysk satantechno til Darude og ATB. Men midt i denne fargerike og statisk elektriske CD-hylla var det to navn som utmerket seg. E-Type og Scooter. E-Type så jeg sammen med Fattern på Rockefeller i 1999, men Scooter fikk jeg aldri sett. Så dukket de plutselig opp i den gigantiske sirkusforestillingen “We love the 90s” som kun er laget for at folk som aldri har hatt et forhold til slik musikk kan stå og le av det. Jeg HATER det råtne opplegget der. Man står ikke og ler av de som var med å skape den musikkscenen vi har i dag. Og musikken på 90-tallet er ikke dårlig og teit. Man må høre på musikken for det musikken er. Musikken på 90-tallet må man høre på i bevissthet om at den er laget på en tid der pop’en var i total forvandling – og mange nye genre ble etablert. Så FUCK YOU til alle dere som setter på 90-talls på fest for å le og synge ironisk med. Dere fortjener ikke å høre på musikk med deres uviten!

Uansett. På torsdag var Halvor på konsert, og han elsket det.

Lighsticksa er ironiske, men bortsett fra det mener jeg dette helt seriøst.

Som en hyllest pionerene fra 90-tallet har jeg begynt å fylle opp en Spotify-liste. Og dette er ikke en liste jeg skal sette på for kødd når jeg er på vorsspiel – men en liste jeg kan høre på når jeg vil drømme meg bort til en tid som er så nærme, men dog så langt unna. HER er lista. Kom gjerne med tips på ting jeg har glemt, og da mener jeg dere som faktisk hørte på slikt på 90-tallet.

28 kommentarer
    1. Kjære Halvor. Den første sangen som kom på i BEGRAVELSESMUSIKK da jeg sjekket den ut, var The Sound Of Silence (av saimon end garfønkel). Jeg ble kjempeglad og tenkte at “Halvor er jammen meg penere, sterkere og kulere enn jeg allerede trodde”. Du er best.

    2. Sash! feat. Blå Øjne – Together Again var, og er, min absolutte favoritt blant eurodance-schlägerne. Selv om den ikke ble utgitt før i 2000 syns jeg den fortjener å være med på denne listen, spesielt siden du er såpass pen, sterk og kul.

    3. Det var altså disse artistene som ødela populærmusikken og skapte den forferdelige musikkscenen vi har i dag. De får derfor ikke noe respekt fra meg.

    4. Veldig godt skrevet innlegg, digger måten du fremmer poenget ditt på.
      Så ut som det klikka greit på konserten også, vokste opp med mye av den musikken sjæl, så får nok minner i loop av å høre de slagerne der. Takk for en ålreit tur ned memory lane – det skal du ha!

    5. Jeg hører på musikk fra 90-tallet på vorspiel. Alltid. Og jeg synger med. Men aldri ironisk! Scooter og Spice Girls <3

    6. Liker best når det er lyst jeg også. Litt småkoselig når det faktisk er kvelden, men ikke å våkne opp til kvelden (morgenen).
      Ja, vil vel si jeg husker den! Satt godt plassert på stolen min ved pulten min og så på den. Det er enda koseligere enn når det er kvelden. And the tiger, it didn’t do anything! Musikken som ble dannet på 90-tallet er praktisk talt hele barndommen min. Så ut til at du koste deg på konserten. Du ligna litt på søskenbarnet mitt i den videoen. Du har også ligna på onkelen min. Det er kanskje litt Kobbevik i deg? ELLER VIL DU HA LITT? (sjekketriks)

    7. Ikke for å si at du er historieløs, eller noe. Men som vi sa på nittitallet: can you define irony? Haha, vi snakkes, da!

    8. Hei Halvor.
      Er det noen som helst mulighet for at vi kan bli beste venner?
      Jeg kan bo i leiligheten med deg og Rambo,også kan jeg sove på sofa armlenet og du kan kose meg når du koser Rambo.
      Hilsen Einar

    9. Kjære kong halvor. Gratulerer med dagen! Håper du får en super dag med massevis av gress i soffan og at du får strikket mange vaffler av den fisken som ligge i fruktskuffen. Hils Prins Rambo fra meg !

    10. Kjære halvor, du var også pen, sterk og kul i kims reklamen! Jeg var på kino i går og da så jeg deg på lerretet ;D det var det beste med hele kino opplevelsen 🙂

    11. HEI Halvor! Her er min 90s-liste:
      http://open.spotify.com/user/linnsm%C3%B8rg%C3%A5s/playlist/72GW7xtixfMLcvKGGAazq3
      Det er vel en såkalt “salig blanding”- og du ser fort at jeg var en nØrd, but hey. Alle vet at nerdene er de beste folka….. jeg vet det, i hvert fall. Og deeet er jo det viktigste.
      Kan ikke skryte på meg at verken Scooter eller E-type er høyt representert, men der har du all min drit samlet. Og med drit mener jeg selvfølgelig kremen. Enjoy!

    12. shit, yes, endelig, du setter ord på det ingen andre klarer å få fram “Jeg HATER det råtne opplegget der. Man står ikke og ler av de som var med å skape den musikkscenen vi har i dag.” sanger som blue (da ba dee), what is love, dragosta din tei – de er guilty pleasures men hvorfor må det være sånn?!

    13. Kjære Halvor!
      Det svir litt i musikkhjertet mitt når jeg ser hva du kaller for 90-talls musikk. Disse artistene du har skrevet ned hører jo hjemme med boyband og dårlig klesstil på tidlig 2000-tallet. Selv om de var store i 98-99, var de størst på 2000-tallet. Jeg tenker overhode ikke på det du tenker på når jeg tenker på 90-talls musikk. Du må jo huske det som var revolusjonerende, som Nirvana, Pearl Jam og kanskje til og med Alice in chains! Dette var 90-tallet! Punk rock, fitta og revolusjon.
      Men sett bort fra denne 90-talls musikk smaken din, er du både pen, sterk og kul 🙂

    14. Therese!: Og der er jeg selvsagt helt enig, men det er fortsatt musikk som ikke trenger å forsvares. Jeg har alle Nirvana-platene, og generelt flere av grunge-utgivelsene fra både Pearl Jam og Alice in Chains. Og alt av Offspring. For ikke å snakke om gangsterrapen. Ice Cube, Cypress Hill og mange fler. Jeg har en ganske innbydende cd-samling, men dette innlegget er dedikert til “klovnene”. Vi må aldri glemme de.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg