Jeg og Fattern var i Legoland en rekke ganger gjennom 90-tallet. LEGO var ett av mine viktigste kreative utløp som barn. Målet mitt var å flytte til Legoland for å jobbe som produktutvikler for LEGO. Det skjedde aldri, men jeg er fortsatt en stor LEGO-entusiast. Nå er det rundt 13-14 år siden vi tok pilgrimsferden Legoland sist. Det har blitt generelt dårlig med bilturer med Fattern – noe jeg virkelig savner. Det var til stor glede da Fattern spurte om jeg ville være med han og søsknene mine, Ruben og Stine, til legoland i fellesferien (gjelder ikke meg, for jeg har ikke jobb). Det ville jeg selvsagt. Så hoppa vi i bilen, og kjørte.

Vi Harsem-folk liker å tenke at turen er en del av ferien. Det er derfor ingen grunn til å haste. Vi tok første stopp på et sted som heter Varberg – like utenfor Göteborg. 

Dagen etter kjørte vi båt til Danmark. Her fikk vi smake på den danske kulturen ved å spise den danske nasjonalretten “Fransk hotdog”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så kom vi frem til Danmark, og kjørte raskt inn til København for å se på en statue. Den var veldig spennende å se på.

Vi så på statuen i ett minutt, og så kjøpte vi nøtter og kjørte videre. 

Så du filmen til meg og Fattern? Trykk HER. Og skriv gjerne noe koselig til Fattern i kommentarfeltet. Han fortjener det, for han et viktig menneske for meg – og verden.

Vi tok et nytt stopp i Odense, men det var ingen som klarte å sove fordi alle gledet seg sånn til å komme frem til Legoland.

Vi dro inn i Odense for å spise middag og kjøpe klær på salg, men fant ingen av delene. Drittsted!!! Neida. Alt er bra med Danmark.

Og så, etter to lange dager med reise, kom vi endelig frem til vakre Legoland. Vi tok inn på Legoland-hotellet og fant oss til rette i en stol som jeg ønsker meg til bursdagen min neste uke. (13. oktober!)

Dersom lego og barn er det verste du vet, så bør du holde deg unna Legoland. Det er lego og barn overalt der. 

Utenfor hotellrommet vårt hadde vi en legopingvin med briller og slips. Jeg koste med den – men den responderte ikke, og da ble jeg litt lei meg. 

Det verste som finnes i verden er hungersnød, rasisme og når pingviner ikke vil spoone. Jeg elsker spooning. Og pingviner. Og lamaer og gul Farris.

Fra hotellrommet hadde vi utsikt rett ned til fornøyelsesparken. 

Jeg skulle ønske at det gikk an å bo der for alltid – men det var ikke lås på toalettdøra der, så det hadde ikke fungert i lengden. Jeg liker å kunne låse. Det eneste jeg krever her i livet er en stakkars dass med lås! Derfor dreit jeg på dassen ved resepsjonen i stedet. På en do som var 30 cm høy. Jeg tror den var beregnet for barn eller pingviner. Jeg elsker pingviner. Og gul Farris. Det kjipeste med utlandet er at de ikke selger Farris der.

Men Farris eller ikke. Vi var i Legoland, og endelig kom vi oss ut fra hotellet – og inn i parken. Til stor glede var jeg høy nok til å ta alle atraksjonene! Jeg var høy nok i 1998 også, men man vet jo aldri med danske lover og regler.

Her prøver Fattern å lage illuminati-trekantsymbol med hendene, men får det ikke helt til. Han hører definitivt ikke nok på amerikansk rap.

Ruben og jeg hang sammen mesteparten av tiden. Jeg lurte han til å ta alle berg- og dalbanene selv om han var livredd. Jeg var også livredd, men det sa jeg jo selvsagt ikke.

Det er viktig at vi får tid sammen slik at han etterhvert innser at jeg er en taper, og at han aldri må bli sånn som meg. Blant annet så spyttet jeg på meg selv, sklei i en kjøttmeisbæsj og tegnet snurrebarter på vin-menyen i hotellrestauranten.

I Legoland er nesten alt bygget med lego. Her er et legotog, for eksempel.

Og her kan man late som at man har blitt spist av en glad legoløve. 

For å vinne tillit spanderte jeg brus på Ruben (med Fatterns penger). Så koste i oss sammen med en legohore.

Her diskuterer jeg presidentvalget i USA med noen legomeksikanere. 

En legolama!

Lamaer er et undervurdert dyr. Jeg digger lamaer. Og kattepusen min, da.

Til slutt dro vi på Lego-butikken for å bruke opp resten av feriebudsjettet til Fattern.

Lego-butikken er et genialt konsept som går ut på at man kun selger lego i butikken. Dette er drømmebutikkene mine:

Lego-butikken.
Gul Farris-butikken.
Lama-butikken.

Det jobber selvsagt snille jenter i alle disse butikkene, og alle synes jeg er snill. Også skulle jeg hatt aspergers! Og jentene hadde gitt meg kos og latt meg hjelpe til i butikkene mot at jeg får klappe lamaene og sånn.

For dere som ikke har vært i Legoland før, så kan det være viktig å bryte illusjonen av at absolutt ALT er bygget i lego. Tapeten på hotellet, for eksempel: Ikke lego.

Den vakre blomsten i vinduskarmen: Heller ikke lego.

Vi hadde en dritbra tur, men jeg hadde en Scooter-konsert å rekke, og en kattepus og kose med. Derfor fløy jeg hjem igjen – to dager i forveien. 

Hva er din beste gul Farris-historie? Liker du den store eller lille flasken med gul Farris best?