Jeg skal begynne å kalle innleggene mine for navnet på årstiden jeg publiserer dem i stille demonstrasjon mot meg selv, og min evige latskap når det kommer til å oppdatere hjemmesiden. I høst har jeg vært i Danmark og Sverige med Fattern og søsknene mine. Jeg har også lært meg hvordan man legger på korn i bildene slik at de ser gamle ut. For å spare tid i photoshop vurderer jeg nå å selge kameraene mine, og heller investere i engangskamera. Da får man trendy bilder, med filter og korn, med en gang. Engangskamera kommer til å få en ny storhetstid – bare vent og se! Dette bildet er for øvrig fra danskebåten. Vi brukte så mye penger på motorsykkelspill og airhockey at vi seriøst vurderte å selge Stine til en trailersjåfør fra Bratislava for å ha råd til resten av turen. 

Fattern klarte å sette fast dieselpumpa i dieselpumpeåpningen på bilen. Det endte med at alle mennene i den lille bygda denne hendte. (Bestående av bensinstasjonen + de to byggene i bakgrunnen). De var utvilsomt det mest spennende som hendte der den uken.

Dette ser muligens ut som en trivelig plass – men sannheten er at jeg klarte å lure med meg mine naive familiemedlemmer på “urban exploring” i en gammel tyskerbunker ute ved Hanstholm. Det var ikke lov til å gå inn dit, men vi  … (alarmerende tilståelse comming up) … gjorde det likevel! HÆÆÆÆÆÆ! Stine likte turen inn i de dype korridorene kjempebra, slik man også kan se på bildet. 

Skinnegangen ble brukt av tyskerne til å trille kanonkuler med diameter på størrelse med lillebroren min. 

Hei, hei!

Her er min imitasjon av kanonen som var plassert her før. Den var to etasjer høy med en rekkevidde på over fem mil. Tyskerne, ass. For noen lurifakser.

Vi besøkte naturligvis Legoland også. Det er ingen vits i å dra på tur til Danmark hvis man ikke skal til Legoland. 

Jeg ser muligens litt molefunken ut, men det er bare fordi bildet er tatt etter at det har stengt. Hvis jeg MÅ nevne én ting som ikke er godt nok med Legoland, så må det være nettopp det; det stenger på kvelden. Man kan riktignok på på hotellet, da, men det er ganske dyrt (selge Stine etc…). Dessuten er det gjennomsiktig glass i dodøra. Sånt får jeg litt fullstendig panic av. En dodør skal være tett, uten innsyn, og med en god lås. Alt annet burde forbys. Det burde i hvert fall ikke ha status som en dodør. Kundetoalettene ellers på Legoland er gode, men akkurat de på hotellet er rett og slett ikke bra nok. Da vi bodde på hotellet for to år siden gikk jeg alltid på handicap-doen ved inngangen når jeg skulle på do. Benyttet ikke doen på rommet én gang under hele oppholdet. Dusjet ikke heller. Akkurat det er ikke så uvanlig, da.

Jeg har ikke tenkt å skrive mer om Legoland nå, men tenker å avslutte innlegget mitt om høst med dette bildet, tatt i et hotellrom i Odense, for å hedre min kjære far på farsdagen. (Som jeg egentlig synes er litt tøysete, man burde feire farrsdag hver dag, i tillegg er det jo tross alt SØNNdag i dag.) (HAHAHAHA; JEG ER MORSOM!!!) Tenk at du og jeg pleier å få kommentarer om at vi ligner på hverandre, Fattern! Det må være på grunn av vår eminente evne til å matche hverandre i klesstilen.