Da var (endelig) julaften over for denne gangen også, og man kan snart gå tilbake til hverdagen igjen – så raskt man har rukket å feire nyttårsaften, laget masse teite nyttårsforsetter om hvor anderledes alt skal bli neste år, og byttet all gavene man har fått til noe man faktisk ønsket seg. Men selv om jeg ikke er den største juleforkjemper i Norge, så har jeg faktisk kost meg litt, jeg og.

Dette er fra julaften. Jeg sitter alltid med telefon eller mac i fanget. Det er fordi jeg er redd for å gå glipp av noe. Og fordi jeg tror jeg er kreativ så lenge jeg har internett innenfor en kreftsikker rekkevidde.

Her pakker Fattern opp min gave til han.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fred Perry er innenfor de få merkene jeg liker å bruke. Fattern er derimot ukritisk til nettopp dette med merker og slikt – og det ønsket jeg å gjøre noe med. Derfor ga jeg Fattern en fet Fred Perry-genser til jul. 

Egentlig kjøpte jeg genseren til meg selv, men så var den for stor, og så manglet jeg gave til Fattern, og så hadde jeg plutselig verdens feteste gave til Fattern. JEG ER SÅ SMART! Men ikke si det til noen.

Etter 14 timer med pakkeåpning var endelig den store haugen med gaver til Ruben og Stine (søsknene mine) pakket opp, og alle virket fornøyde. De fikk det de ønsket seg, og jeg fikk retweets på flere av de flere hundre tweetsa jeg rakk å skrive i mellomtiden.

Det var god stemning i heimen! Selv Rambo kom ut for å hilse på! Han trives ikke så godt andre steder enn hjemme på Briskeby, og ligger for det meste inne i klesskapet til Ruben når han er på besøk i Asker.

Pus og jeg er ganske like. Vi synes falt er litt slitsomt og irriterende – helt til vi blir kost med. Kos er vårt svake ledd.

Om kveldene satt Rambo og jeg oppe og så på YouTube-filmer av naturkatastrofer. Vi så blant annet femti forskjellige skøskredfilmer, en del orkanfilmer, og en dokumentar om tsunamien i Indiahavet i 2004. Etter det fikk vi ikke sove fordi vi var redde for tsunami.

I dag våknet jeg lettere forvirret i køyesengen til lillebroren min – med et stort antall dyr jeg hadde forsøkt å redde fra tsunami for å kunne bygge opp bestanden igjen. Blant disse reddet jeg både hai, tiger og dinosaur, og var fornøyd med det.

Rambo var også reddet. Vi var veldig fornøyde med å overleve tsunami.

Så stod jeg opp, og prøve å finne ut hva jeg skulle bruke dagen til. Det er veldig lite å finne på i Asker siden alle tingene mine er på Briskeby – og Asker sentrum (Trekanten kjøpesenter) er stengt. Når søsknene mine i tillegg er ute og leker i snøen blir det fort veldig kjedelig. Jeg liker jo ikke å hverken dra ut eller leke – og subbet derfor rundt i huset for å finne på noe å drive med.

Lukte litt på juletreet.

Studere rommet til lillesøster.

Til slutt gikk jeg gjennom alle gavene jeg hadde fått til jul. Alt på dette bildet er mitt. Det er sant! Til og med mansjettknappene fra Moods of Norway.

Rambo subbet også rundt. 

Så kom søsknene mine inn igjen. Da fikk Rambo og jeg endelig noen å leke med.

Forresten! I tillegg til tingene overfor, så fikk jeg også en ny dunjakke i gave fra Fattern! 

Jeg elsker dunjakker. Litt fordi de er varme, men først og fremst fordi man ser sterkere ut i en dunjakke enn for eksempel naken.

Fattern tror nok at jeg kommer til å dra ut av døra oftere nå som jeg har fått meg en flott og varm jakke. Vi kan jo leve i troen.

Jeg liker jakken min, da. Jeg skal ta masse bilder av den inne i leiligheten min.

Nå har Rambo og jeg dratt hjem til Briskeby igjen. Det har vært digg med noen dager hjemme i Asker, men jeg merker at jeg ikke klarer å slappe av selv om jeg er der man drar for å slappe av. Jeg tror rett og slett at Rambo og jeg har for mye å oppnå. Akkurat nå jobber vi med å lage manus til en kinofilm om livet vårt på Briskeby. Det blir en veldig innholdsrik film.