Blogglisten!

Populærkultur-Norges kanskje tyngste krigsskip. Et netthierarkiet som i en årrekke har bestemt hvilke mobildeksler som er inn, hvordan sminke som er best, og hvilke fastfood-kjeder som serverer mest mat. Og disse spørsmålene er viktige! Det er faktisk det eneste viktige for dagens unge, som en dag skal lede landet, for alternativet er vondere enn byllepest;

de må kanskje begynne å interessere seg for ting.

Og slik kan vi ikke ha det, så klart. I verdens beste og rikeste land kan vi ikke ha det slik. Hva hadde fattige barn i Afrika sagt om de fikk med seg at vi var nødt til å interessere oss for ting? “Velstands-Norge, my ass!”, hadde de sagt. Topplisten i Norge er nemlig det tydeligste tegnet vi har her i landet, på at velstanden holder seg i beste velgående!

Her har vi det faktisk så godt at de rosa småjentenes hotteste tips og triks ( som tilfeldigvis samtlige er promotert for penger) er viktigere enn kreftmedisin. Jeg tror bloggerne er grunnen til at vi ikke har blitt invadert av russere, amerikanere eller alians for mange år siden. Putin tenker nok at vi har et ess i ermet, når vi tilsynelatende ikke bryr oss om de jevnlige provokasjonene. En av verdens mektigste menn ypper med oss, og vi leser blogg. Vi gløtter ikke opp fra iPaden en gang. Vi bryr oss ikke. Det norske folk viser en så iskald og careless motstand – jeg er sikker på at russerne skjelver i buksene. Psykopatnasjonen Norge som ikke er redd for noe! Det er det de tenker. Men sannheten er at vi ikke for det med oss.

Verden kollapser og Norge lurer på hvor nettet ble av.

I en tid der det verdensbildet er i akutt forandring – hva gjelder både infrastruktur, miljø og verdenspolitikk. Hvem kan man stole på? Er egentlig den kalde krigen over, eller er den så vidt begynt?  Religiøse idioter slakter ned hverandre, men det er jo ikke noe nytt. Store deler av verden er uten mat og vann. Heldigvis slipper vi å ta stilling til dette i Norge når vi til enhver tid kan vite hva slags sjampo landets mest populære småjenter bruker for å vaske håret.

Så til saken:

Høsten 2013 skrev jeg en vurdering/anmeldelse av en toppbloggerjente, Erica, som første del av det som var planlagt en serie med rosabloggvurderinger. Den ble ganske bra, synes jeg, men i redsel for å pådra meg kreft i hjernen, så turte jeg ikke å vurdere nye rosablogger, da dette krever at man faktisk er nødt til å lese mye av innholdet.

Nå, over et år senere, har jeg ved hjelp av psykolog tre ganger i uken klart å bygge meg sakte opp igjen. Jeg er fortsatt sjelven, men har bestemt meg for å fortsette med anmeldelsene. Det er så mange rosabloggere der ute, som trenger å bli analysert og boostet skikkelig på bakgrunn av sine kall til å lære norske folk mer om brunkrem og restylan.

De fortjener dette. De fortjener oppmerksomheten.

I kommentarfeltet kan publikum komme med sitt ønske om hvilke topplistebloggere jeg burde ta en nærmere titt på. Jeg vil komme i gang med førstemann ut, snarest.

For oss. For Norge.