Dette innlegget er ikke veldig lættis eller noe sånt – men det er lenge siden jeg har skrevet noe her, og jeg har opplevd så mye de siste to månedene at jeg har behov for å dele det likevel. Jeg har aldri vært bortreist så lenge tidligere – som det jeg har vært nå. Om 4 dager reiser jeg hjem etter to måneder langs vestkysten i Mexico. Når man er et sted så lenge blir hele hverdagen tilpasset på en slik måte at tanken om å komme hjem til kalde Oslo igjen virker helt fjern. Men det blir godt å komme hjem igjen til dustegjengen min! Dette er fra siste kvelden før jeg dro, 3. januar.
Ruta gikk via Paris til Mexico City, og videre til Puerto Vallarta. Derfra er det omtrent 2,5 timer sørover langs Stillehavet før man kommer til det området hvor Paradise Hotel spilles inn – i delstaten Jalisco. Reisen tok over 30 timer fra start til slutt.
Mila – samboeren min – har vært med hele oppholdet! Jeg tror ikke det hadde fungert like bra her om hun hadde blitt igjen hjemme…
For første gang på location; Paradise Hotel.
Jeg ser litt misfornøyd ut – men det er ikke tilfellet. Det var sykt gøy å se hotellet i virkeligheten. Litt samme følelsen som da jeg så Segrada Familia i Barcelona, Eiffeltårnet i Paris, eller Frihetsgudinnen i New York. Jeg blir “star trucked” av å se kjendisbyggverk, rett og slett. Jeg synes det er mer spennende enn å se kjente mennesker.
Dette er altså web-avdelinga. Jeg er foran kamera, og Mats er bak. 
Her er vi på opptak i en av de mange små byene som popper opp overalt langs hele kysten. Paradise Hotel er kanskje idyllisk og luksuriøst, men sånn ellers er lyden av galende haner og lukta av kuer og påkjørte bikkjer mer hva jeg forbinder med det meksikanske landskapet etter å ha fartet rundt her i to måneder. Nesten som hjemme i Asker, egentlig. Så jeg har på mange måter følt meg hjemme her.
Gutta i kø hos den lokale frisøren. Det koster 40 pesos å klippe seg her. Det er omtrent 16 kroner.
Like bortenfor crew camp er det et lite tjern som kan virke innbydende å bade i – men det er ikke spesielt lurt. Her bor det nemlig krokodiller som kan bli opptil seks meter lange, og veie opp mot ett tonn.
Det høres kanskje skummelt ut, men de er ikke aggressive og jeg har gått tur bort til tjernet nesten hver dag for å se på dem. Jeg har dessverre ikke noen bilder av krokodillene – men jeg har sett dem! Jeg har også sett iguan, tarantella, vaskebjørn, armadillo, pungrotte, skunk, skilpadde, blowfish, slange, ørn og gribb, og masse annet spennende fauna. Jeg elsker dyr!!!!!!
Her er Mila og meg, forresten. Hun har ikke gitt meg opp selv om jeg har blitt eksponert for alle de nevnte dyrene ovenfor – og blitt lettere psykotisk av opplevelsen.
Kinesisk nyttårsfest – forbeholdt rike amerikanere på ferie langs vestkysten, men vi var en stor gjeng fra crewet som kræsjet festen.
Det sterke lyset i bakgrunnen er Paradise Hotel. Om natten ser det ut som dette området har sin egen måne som lyser opp havet et halvt år av gangen. (Husk at både danskene og svenskene også filmer her!)
Weekendtur til Sayulita; en superkoselig surfelandsby nord for Puerto Vallarta.
Gjengen bak meg er årets deltagere!!! Neida – det er en del av crewet. Hehehe, JOKES!!!!! Velkommen til prankebloggen, folkens!!!
Jeg trodde ikke at man kunne betale for vennskap, men på Walmart koster det 200 kroner på tilbud.
Halvveis i innspillingen ble det arrangert midtfest for crewet. I år var det satt opp en fotoboks med automatisk grønnskjerm. En kjempegod idé helt til dagen derpå. Temaet på festen var for øvrig “charterferie”. Jeg endte likevel opp med å se ut som en mexikansk bonde. 
Så dro jeg til Mexico City for å tatovere meg hos @Luxiano_Street_Classic. Jeg vlogget turen, og du kan se resultatet her!
Jeg møtte Christian, en gammel kompis fra Oslo, i Mexico City. For snart tre år siden solgte han alle tinga sine og dro til Amerika for å kjøre motorsykkel og skrive dikt. En sykt inspirerende fyr – og hadde det ikke vært for at jeg er helt avhengig av å ha faste rammer i livet mitt, litt som et lite barn, så skulle jeg jaggu gjort det samme!
Tilbake i paradis. Flere som gleder seg til kleine, avslørende og morsomme øyeblikk på Pandoras, eller?
Nesten alle som jobber på Paradise Hotel har blitt med meg på tur til krokodille-dammen i løpet av oppholdet.
Vi så ingen krokodiller akkurat denne dagen – så vi endte med å leke med selvutløser i stedet. Det fungerte omtrent så bra.
Crew camp er delt opp i to deler; bungalowene langs stranden, og “favela”. Favelaen minner mest om en leirskole, og det er der flesteparten av de som jobber i crewet bor – inkludert meg. For noen dager siden fikk jeg tommel opp av eierne til å dekorere en svær vegg på det ene favelabygget. Selv om sprayboksene jeg får tak i her er ganske dårlige, så er det deilig å få spraye igjen! Kan du se hvem jeg maler?
Piecen er ikke helt ferdig ennå, men når den blir klar har jeg dekket 4 x 15 meter vegg med graffiti, og det er ganske god kompensasjon for de siste månedene. Det kommer en film av prosessen, forresten. Jeg poster den innen noen dager – så raskt jeg er ferdig med veggen!
Punta Perula er det nærmeste tettstedet fra der vi bor. Der er det et par bra restauranter hvor vi kan spise og drikke margaritas, og de kveldene det har blitt ganske sent, og litt vel mye margaritas, så fortsetter festen på biljard-klubben; et stort rom med to biljardbord og en jukeboks.
Jeg tror noen av årets beste fester har vært på biljardklubben. Vi bør så sykt få til det samme i Norge. Konseptet er enkelt. En åpen garasje med biljardbord og jukeboks. En dass uten sete, dopapir eller muligheten til å flushe. Og en dame som kommer innom med øl en gang i blant – når hun ikke er opptatt med å spille kort hos naboene.
Kanskje jeg skal ta ansvar å etablere et slikt utested i Asker. Det hadde nok satt Asker på kartet en gang for alle.
Jeg avslutter innlegget med et bilde av solnedgangen vi får oppleve her hver eneste kveld. Jeg er klar for å reise hjem igjen om få dager, men kommer til å minnes dette oppholdet som en utrolig kul og annerledes opplevelse. Det har nok vært skikkelig bra for meg å pushe komfortsona mi litt.
Også minner jeg om at viafree.no poster filmene vi har laget her nede, flere ganger hver eneste uke, gjennom hele PH2017. (Som for øvrig kommer til å bli en kick ass-sesong! Følg med…)
