I samarbeid med Nordea har jeg gjennomført “banking detox”-utfordringen! Det vil si at jeg i løpet av en hel uke har klart meg uten digitale banktjenester. Ingen nettbank. Ingen Mobilbank. Ingen visakort. Les mer om banking detox HER! Og sjekk siste filmen min – den handler om hvor vanskelig det var å handle over nett.
VORSPIEL HOS TIX
I fjor arrangerte jeg “Det beste vorspielet” med Petter Pilgaard og TV3play. Du kan se hele den episoden HER. Og i forrige uke var det på’n igjen – som gjest denne gangen. Andreas Haukeland aka TIX arrangerte, og sammen med blant andre Mayoo og Robin Stones ble det ganske bra liv etterhvert. Det ble faktisk helt koko. De av dere som følger meg på Snap kan nok bekrefte dette. Jeg filmet en del selv denne kvelden også – og de opptakene kan dere se her nå. God bedring.
Og se den ferdige episoden her:
Håper du liker galskapen vi steller i stand. Livet er hardt – men veldig gøy.
TAMAGRAFFITI
En spontan liten hyllest til et av 90-tallets hotteste lekedyr; Tamagotchi!
RÅTE
Et nytt og spennende eventyr i vente! Med vannskader i leiligheten er jeg hjemløs i et par måneder. Hva vil fremtiden bringe? Tresprit i Valkyrieplassen? Prostitusjon? Backpacking i Sør-Amerika? Jeg vet ikke. Med en komfortsone fastlåst i 50 kvadratmeter på Briskeby kan ikke dette bli annet en meget spennende!!! 🙁
Mila og jeg flyttet spontant inn på hotell. Å flytte inn på hotell høres diggere ut enn hva det egentlig er. Nå har vi bodd der over helgen. Med en ryggsekk med klær, og take away-mat tre til fire ganger om dagen. Sykt chill.
Dette har vært kontoret mitt de siste dagene. Jeg har ikke fått gjort noen ting.
I heisen på vei til hotellrommet med en lunken Bislett Kebab i hånda. Bildet er fotografert klokken 09:30 på formiddagen.
Siste nytt er at vi skal flytte inn i en midlertidig leilighet i løpet av dagen. Det er bedre enn hotell, men vil aldri bli det samme som hjemme. Nå skal jeg legge meg ned på en benk i Valkyrieplassen, dønke litt, sove litt, og satse på at ting ordner seg selv.
DET ER VIKTIG Å LYTTE TIL KROPPEN!
Forrige uke postet jeg mitt appelsinjuice-sponsede innlegg NY LIVVSTIL og tilbakemeldingen har vært samstemt. John Arne Riise har stjålet ideen min! Men det er ikke den eneste som har utnyttet mitt kreative hode. Jeg tror faktisk at Farris og deres reklamebloggere har spionert og stjålet ideene mine til First Price Appelsinjuice-kampanjen min. (En jobb jeg får nesten 1500 kroner for!!!)
For eksempel skulle vi ha et bilde av meg der jeg nyter First Price Appelsinjuice i sensommersolen. Jeg foreslo First Price Appelsinjuice i et glass med stett, søt bekledning og et ansikt som formidler “nytelse”. Da er det jo ganske typisk at Tone Damli gjør nøyaktig det samme med Farris. PLAGIAT!
Det er viktig å lytte til kroppen, og kroppen min sier tydelig fra (jeg får diaré!) når jeg ser at mamma til michelle har stjålet både overskrift og idé som jeg kom opp med på pitchemøte med First Price allerede høsten 2014!! Tanken var å vise at First Price Appelsinjuice er perfekt som casual drikk når man jobber med dataen og blir litt fysen på å fukte ganen.
Mamma til Michelle har forresten blokkert meg på Facebook på grunn av innlegget mitt om å aldri bæsje alene. Et innlegg hun også har spionert og stjålet fra meg før jeg rakk å poste det selv. Bitch.
Caroline “Fotballfrøken” Berg Eriksen har stjålet den beste ideen vi hadde – der jeg skal drikke First Price Appelsinjuice fra et Norgesglass for å videreformidle at First Price Appelsinjuice er folkekjært, hverdagslig, og perfekt å blande ut med sprit. Hva kan man blande ut med Farris??? BÆSJ KANSKJE!!!!!?!????
Jeg synes det er synd at noen av Norges mektigste mediepersonligheter ikke har mer respekt for sine kolleger lenger ned på rangstigen enn dette. Jeg ønsker at spionasjen skal slutte, og at reklamebloggere kan finne på ting selv! Det er nemlig ikke første gang jeg oppdager plagiat!
Sophie Elise har for eksempel stjålet mitt image en rekke ganger tidligere.
Ganske irriterende.
Og toppen av kransekaka må jo være da “pilotfrue” plagierte hele fakkings bryllupet sitt etter min idé om “Askepott”-fest. Her er et bilde fra festen min – et vellykket party der alle gjestene kledde seg som karakterene i Tre nøtter til Askepott.
Og her er bilde fra hennes fest. Ser ut som tidenes kjipeste kopi-fest. Kopifrue burde hun heller kalle seg!!! DUST!! PLAGIAT!!!
Fra spøk til Halvor. Se filmen fra bryllupet hennes nedenfor. Det er verdt det.
Hva synes du om at toppbloggere plagierer og stjeler innhold fra oss som er mindre kjente? PS: Dette innlegget er sponset av First Price Appelsinjuice. Kjøp First Price Appelsinjuice hver dag, og føl deg bedre etter bare noen uker! Mmmm, First Price Appelsinjuice.
NY LIVVSTIL
Så at John Arne Riise har gjort en reklame for Farris i sommer. Ganske pussig – for den er nesten helt lik en reklame jeg har jobbet med i det siste...
Som de fleste har fått med seg, så har jeg tatt en pause fra jobbing de siste 6-7 årene. Jeg har blitt fortalt at når man slutter med jobb så endrer livsstilen seg betraktelig. Det hadde de rett i!
I den forbindelsen så har jeg bestemt meg for å drikke noe som er sunnere enn brus. Noe som er mer forfriskende og ikke minst smaker veldig godt! Jeg her vært veldig svak for brus, men nå har valget falt på First Price Appelsinjuice.
First Price Appelsinjuice funker helt perfekt for meg når jeg trenger noe godt å drikke. Ikke mye som er bedre enn en lunken First Price Appelsinjuice rett fra butikkhyllen når man er skikkelig tørst!
Ser du etter noe forfriskende å drikke, så anbefaler jeg First Price juice. Den finnes med eplesmak også. Passer helt perfekt i hverdagen.
Min favoritt er First Price med juice smak.
BARNEDÅP OG TRADISJONER
Kombinasjonen “barn og religion” vekker sterke følelser hos meg. Jeg blir irritert – nesten sint – og forstår ikke den kollektive aksepten for foreldres religiøse påvirkning hos barn. Selv er jeg oppvokst i et kristent hjem, men jeg er ikke døpt – og er langt fra troende (snarere tvert imot). Jeg har fått finne min egen vei – og det er jeg svært takknemlig for. Flere foreldre bør lære av dette.
Jeg er utrolig engstelig for barn som vokser opp i miljøer som indoktrinerer kids med religion fra tidlig alder, og overstyrer deres rett til å vokse opp med et nøytralt utgangspunkt – og muligheten til å eventuelt velge et religiøst liv på egenhånd. Barnedåp er en slik indoktrinering, og jeg tror ikke hvermannsen skjønner selv hva dem driver med når de inviterer venner og familie til kirka for å døpe babyer.
Det er noe middelaldersk og rart med hele greia. “La oss trylle for nyfødte barn mens vi spiller orgel og ber i kor”, liksom… Jeg får frysninger nedover ryggen.
Jeg liker heller ikke måten samfunnet vårt kollektivt presser fjortiser til å døpe seg, men det må bli en annen debatt. Nå handler det om religiøse baby-ritualer. Religiøse baby-ritualer. Tygg litt på den: Religiøse baby-ritualer. For det er nettopp det en barnedåp er. Et religiøst ritual, eller sakrament – der små babyer blir døpt i Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn – og som innebærer en hel masse sjuke greier om korsets tegn, tilhørighet til gud, frykt og takknemlighet, synd og tilgivelse, og adgang til guds rike. Foreldre og faddere må deretter love presten at barnet skal oppdras i den kristne forsakelse og tro. Det er med andre ord noen ganske hissige, spirituelle løfter om baby-oppdragelse. Slike greier burde ha 18 års-aldersgrense – og jeg fatter ikke hvorfor mer enn halvparten av alle norske babyer påtvinges dette! Også babyer som ikke kommer fra kristne familier.
Så hvorfor samles familie og venner i sine peneste klær i et religiøst tempel, omgitt av symboler og religiøse skrifter, mens en prest i kappe ber-, forkynner- og velsigner babyer i guds navn mens forsamlingen synger hundre år gamle salmer som handler om å vie sitt liv til en gud man skal frykte, når man ikke engang er troende selv?
Mange sier jo at de liker verdiene kristendommen står for. Jeg tror ikke de har bladd spesielt mye i Bibelen, og det er synd dem ikke anser sine egne erfaringer og verdier som viktigere enn tekst de ikke har lest – i en bok som stort sett har skapt galskap og furore siden dagen folk begynte å tolke den. Gode mennesker er gode mennesker – med eller uten religion. Det samme gjelder dårlige mennesker. Det finnes mange kristne rasshøl også. I Norge har vi religionsfrihet, og det er selvsagt veldig bra. Men religionsfrihet betyr også frihet fra religion, og det får ikke barnet ditt dersom du bevisst eller ubevisst presser han eller henne inn i kirke og religion. Folk bruker tradisjon for å forsvare religion. De utfører kristne ritualer fordi det er familiært. Det er ganske naivt og skremmende, egentlig. Jeg synes faktisk det er respektløst og dårlig gjort. Hvilke andre ting ville du gjort mot barna dine dersom det var tradisjon i din familie? Omskjæring?
Nordmenn har jo ellers en enestående evne til å ikke bry seg om hva som foregår utenfor sin egen komfortsone, men insisterer likevel å ta del i kompleksiteter som religion av tradisjonelle grunner. Det er sykt rart – og noe vi bør slutte med.
I respekt for de små barna.
TILBAKE I HULDREVEIEN
I går var jeg en tur hjemme hos Fattern. Jeg er der alt for lite, og føler selv at det alltid “er noe” de gangene jeg først kommer meg hjem. Og sånn var det denne gangen også. Jeg har nemlig ikke lært meg forskjellen på moms og skatt ennå, og da jeg fikk krav om restskatt på 200 000 kroner måtte jeg hjem for å finne ut av hva som hadde skjedd. Jeg var jo overbevist om at restskatten ikke stemte, og at jeg egentlig skulle få 200 000 siden jeg hadde betalt så mye i moms tidligere i år 😀
Dessverre er jeg nøyaktig så idiot som det fremstår i avsnittet ovenfor – og mine sårt tjente penger var plutselig ikke mine lenger. Fattern kunne raskt forklare meg at kemneren hadde rett; «Du har jo faktisk ikke betalt noen ting i skatt!», sa han – og hintet til at han ikke var 100% fornøyd med oppdragelsen min. Jeg gråt litt – vi klemte litt – jeg spurte om jeg kunne få litt penger – Fattern fikk lættis. Så ble vi enige om å få tankene over på noe annet ved å ta en “trip down memory lane” – det vil si Huldreveien i Asker – for å mimre tilbake til 90-tallet!
Vi startet så klart turen ved gamle “Butta”, øverst i Huldreveien. En kulturinstitusjon som burde føres opp på UNESCOs verdensarvliste.
Her var det postkontor tidligere. Det ble rana så mange ganger at de måtte legge ned til slutt. Det hjalp ikke å ha ranssikring heller. Folk rana jo posten kun på lættis – ikke fordi det var så utrolig mye å hente der.
VI gikk videre – bort til Gildehallen. Det er et gammel bomberom under en av garasjeanleggene langs Huldreveien – som har blitt flittig brukt som både møtelokaler, lekeplass for radiostyrte biler, og fest. Jeg feiret opptil flere av mine barnebursdager inne i Gildehallen. Rett og slett et skikkelig koselig bomberom!
Denne bakken heter bare “Bakken”. I Bakken pleide vi å kjøre om kapp på sykler. Vi brukte kun DBS- eller Diamant-sykler. Jeg var en typisk DBS-gutt. Kun DBS var bra nok for meg. Men jeg respekterte de som likte Diamant best, også! Det er veldig viktig med respekt for mangfoldet i et flerkulturert sted som Huldreveien.
Jeg tryna mange ganger i Bakken. Det gikk fint før gjerdet kom – da kunne man hoppe ut i gresset hvis man mistet kontrollen på sykkelen. Men etter at gjerdet ble satt opp måtte man bare dundre på, og satse på at man klarte svingen nederst i Bakken.
Nummer 49. Her vokste jeg opp alene sammen med Fattern. Vi bodde i leiligheten nederst til venstre. 
I vinter foreviget jeg oppveksten min med denne tatoveringen. Blokka i bakgrunnen heter Langblokka/Syvern. Jeg bodde i Seksern.
Dette er Åttern – altså den åttende Huldreveien-blokka.
Bestemoren min (hun heter Mommo) har bodd her i alle år, siden jeg blei født, men for under en uke siden ble leiligheten hennes solgt. Leiligheten er øverst til venstre. Perfekt plass for vannballonger, klyser og småstein. De nye eierne kommer til å kose seg med denne perlen.
Dette er “Øya”. Da snakker jeg altså ikke om øya mine – selv om de er litt intense på dette bildet – jeg snakker om den lille øya vi står på her.
Den var større før, men i mangel av en ålreit lekeplass måtte vi henge her. Med hammer. Alle barna i Huldreveien hadde hammer. Også hamret vi på fjellet. Dermed har Øya blitt mindre med årene! Det er fortsatt barn her som hamrer på Øya, men Huldreveien har faktisk blitt beriket med noen huske-stativer siden 90-tallet, så nå har barna mer å gjøre når de ikke er på skolen. Men jeg glemmer ikke da vi var barn og lekte på Øya. På den tiden var det gjerne 10-20 barn her om gangen. Med hammer. Som hamret løs på fjellet. Koste oss, gjorde vi!
Turen vår endte så klart ved barneskolen; Hagaløkka. Den har blitt bygget om litt siden sist, men grunnmuren og strukturen i den eldste delen (bak meg) er basically den samme. Her har vi flippet pog’s, sloss, mobbet hverandre og noen ganger lært ting også.
Noen mener at Hagaløkka barneskole ligner et fengsel. Det er jeg helt uenig i. I mine øyner er dette en trivelig og innbydende plass.
Vi ble nødt til å slav-squat’e med parasollene i skolegården. De har vært der i alle år, og pryder skolens fane. Her har jeg hustla mange førsteklassinger for pog’s og gogos. Og fått bank av storesøstrene deres.
Og med det har jeg glemt at jeg skylder 200 000 kroner i restskatt, og vips glemte jeg å betale også. Nå krysser jeg fingra for at kemneren også har bodd i Huldreveien, leser dette innlegget, drømmer seg bort – og glemmer at jeg skylder penger.
Verset mitt i denne Oral Bee-remixen handler om Huldreveien, forresten. Sjekk den ut!
Har du bodd i Huldreveien – eller vil du flytte dit? Og ikke minst: Skylder du kemneren 200 000 kroner?
MØT MEG I MIN HOOD
Asker-remix av Oral Bee sin låt “Møt meg i min hood”. Vi lagde den i vinter, og begynte å smelle sammen denne videoen. Gikk litt i glemmeboka, og fikk den ferdig først nå. Låta ligger på spotify – sjekk den ut HER!
ONE TAKE-MUSIKKVIDEO
På hytteturen forrige helg fant vi ut, etter omtrent én million øl og null søvn, at vi skulle lage en one take-video på den nye låta vår; JEG KJØRER. En idé som var ganske mong i utgangspunktet da låta handler om råning, og vi befant oss midt på vidda uten mulighet til å kjøre noe som helst. Under innspilling ble vi også klar over hvor vanskelig det er å rappe mens man går i tur i skogen – på vei opp en bratt bakke full av lyng og dritt. Men jeg synes resultatet ble morsomt. Låta skal få en skikkelig video litt senere 😀