Awesome.

Men, så fikk jeg plutselig svar fra facebook.

Etter åtte mail fra meg, så orket ikke Marianne fra facebook å overse meg lenger. Nå gjelder det bare å finne ut hvilket kukkhue som rapporterte meg. Jeg lover en dusør på FEM SPOON til den som utleverer meg dette avskummet. Fem spoon, altså!

Og med facebooken min tilbake, så kunne jeg endelig stalke kjendiser igjen. Plutselig kom jeg over han fyren fra TV.

Jeg elsker virkelig facebook, og brukte to døgn på å ta igjen tapt kvalitetstid. Så stakk jeg ut, og ble en robot.

Ikke den eneste riktignok. Plutselig var sentrum full av datanørder i robotdrakter.

Jeg vil si at menneskeutviklingen er skremmende…

Og snakk om skremmende, da. Plutselig støtte jeg på to jenter som liksom var fans av meg! De kalte meg awesome, og sånn.

Hvor er foreldrene, sier jeg bare. Trodde det var et sånt filter på hjemmesiden min jeg, som gjør at kun folk som er hjerneskadet fra før av, får lov til å lese. Stemmer ikke det a`, dere som pleier å henge her?

Grublende på dette, så tok jeg turen til Operaen. Jeg har jo ikke noe bedre å drive med, sånn bortsett fra å ta lappen, lese til skolen, pleie katten, besøke familien min, tjene penger, dusje… Tja, uansett. Operaen! Og her ser vi velkomskomiteen, mens de tar seg en velfortjent siesta.

Også oppdaget jeg denne fyren. Han hadde ankret opp to meter marmoren, og pilsa i båten sin, alene, mens han vinket til alle asiaterne. La meg presentere helten min.

Dette mennesket representerer faktisk alt jeg ønsker å bli.

På toppen av operabygningen, så var det en dame som holdt foredrag om brillene sine.

Jeg har jo en stor interesse for billige plastbriller, så det var litt skuffende da hun plutselig begynte å snakke om blogging. Hun kom blant annet med flere retningslinjer om hvordan man skal oppføre seg på internett.

Jeg følte meg ikke helt inkludert, da disse retningslinjene var så langt vekk fra hjemmesiden min, som overhodet mulig. Derfor benyttet jeg heller tiden til å ta bilder av noen ukjente jenter som tok bilder av hverandre, kun for å kunne publisere dem på internett, uten deres tillatelse. Som sagt, så har jeg ganske voldtatte retningslinjer for “bloggen” min.

Ops!

Etter at jentene fersket meg, så hadde vi en liten fotokrig, og det var faktisk ganske morsomt. De prøvde å ta bilder av meg, mens jeg prøvde å ta bilder av dem. Omg, jeg er så nørd. Hvis noen kjenner de, så må dere be om unnskyldning for meg. Fortsetter jeg med dette, så blir jeg vel brått anmeldt.

Igjen…

EDIT: Fikk denne i innboksen min nettopp.

Altså… Helene, dette er ikke en blogg. Det er en hjemmeside. Men jeg skal ta dere bort, jeg. Si ifra om dere ombestemmer dere. I mellomtiden, så bør dere spise litt is. Kan fort bli årets siste! <3

Livet med Michael pt.1

Michael er samboeren min nå, og vi bruker dagene fornuftig.

Har jeg et liv nå?

PAIN

I natt våknet jeg klokken 05:00. Jeg hadde så vondt i hodet at jeg vurderte å skyte meg selv med en gunner, men så valgte jeg å gå ned til seveneleven for å kjøpe paracet i stedet.

Tro meg. På dette bildet, så har jeg sinnsykt vondt i hodet. Bildet er tatt klokken 05:30.

Etter å ha bearbeidet en overdose med paracet, så sovnet jeg et- eller annet sted. Husker ikke så mye etter den sjette paraceten.

Men dette innlegget var ikke bare ment for å sutre over litt hodepine. Eller… Jo, det var egentlig det, men hodepine er ikke det eneste som har plaget meg i det siste. Det er liksom en haug av irriterende ting som skjer med kroppen min om dagen, og selv om jeg fortsatt sliter med våte drømmer, så er jeg ganske sikker på at det ikke er puberteten. For eksempel, så er føttene mine raspet opp.

Jeg mistenker at det er på grunn av den daglige byvandringen, men noe galt må det jo være? Hudkreft, aids, leddgikt… You name it!

Dette er mine tenner, og TRO MEG det var pokkern ikke lett å ta bilder av dem. Men hvorfor legger jeg ut et bilde av tennene mine her?

Ser du den nederste og innerste tanna? Det er den beryktede visdomstanna. For to dager siden, så var det ingen visdomstann der. Men nå!

Nå er det plutselig en SVART sa-tann (ey!) der, som har bora seg inn i tannkjøttet som en forbanna drill!

Den forpester hele kjeften, og det føles som halve hodet er en knust vannmelon. Dessuten, så henger det løst tannkjøtt oppå hore-tanna mi, som gjør at jeg ikke kan bite sammen kjeften riktig engang. HOREHOREHORE!!!

Men verken selvmordsinviterende hodepine, oppraspede føtter eller forpestede visdomstenner, kan slå den siste og mest markante skaden av dem alle. Vi snakker om den ukjente diagnosen som har plaget meg siden jeg lærte meg å gå.

BRUSHING THEM TEETH

Les denne først, så blir du litt ekstra dum idag. Til gjengjeld, så forstår du opphavet til dagens innlegg. Et innlegg som er minst like teit som det forrige. Takk.

Det var en fin tannbørste som jeg fikk i posten, denne ellers triste februarmorgenen. Men ingen ting varer evig, og i den siste tiden, så gjorde ikke tannbørsten noe særlig til nytte lenger. Faktum er at tenna mine ble verre etter å ha brukt den. Kanskje ikke så rart etter et halvt år med elendig baderoms-hygiene, titalls sikte-uhell, og en skitten festival-uke på Roskilde.

Så leste jeg at man ikke skal bruke en tannbørste i mer enn to, tre måneder max. Uansett hvor fin den er. Selv om jeg bare pusser tenna èn gang i uken, så samler det seg nemlig opp bakterier. Fra dassen og sånn! Etter et halvt år, så kunne jeg jo like gjerne pusset tenna med dobørsten, og jeg må jo si… Jeg er ikke keen på å pusse tenna med noe jeg har løsnet opp fyllebæsj med. Ser dere DEN eller?

Så jeg kjøpte meg en ny tannbørste. Ingen design-winner, men i følge reklamen, så skulle den visst være spenstigere enn de fleste normale mennesker.

Det var på tide og pusse tennene…

THREE

HELLO!

Idag har jeg TRE ting å plage dere med. Ganske enkelt. Ganske greit.

Nummer 1: Siden vi straks runder 4000 kommentarer på denne håpløse duste-bloggen (hjemmesiden), så tenkte jeg å lage et ønskeinnlegg til den som scorer mål som nummer 4000. Noen ideer eller?

Nummer 2: Jeg er han dusten som aldri har gave, også har Michael bursdag idag! Gidder dere å si gratulerer med dagen til Michael? Da kan jeg bruke gave-pengene på øl isteden.

Og nummer 3: Kan noen PLEASE gi meg et liv, eller hva som helst? Jeg begynner å bli desperat…

RANDOM/RETARD pt. 2

Vi kan starte med å si det sånn, da… Jeg VET hvordan man bruker opp fine dager på dritt. Om du ønsker ett skikkelig KJIPT selvmord, så kan du jo vurdere å bare henge med meg til du dævver.

JA, det kommer til å koste penger. Send meg en mail.

Ellers, så håper jeg bare på at dere som leser er skikkelig drita, og ikke husker innlegget uansett. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg har lesere. Takk.

Etter å ha spist pizza, drukket cola og dusjet, så stakk jeg ut for å trimme gnagsårene litt. På veien oppdaget jeg en liten gjeng med heldige romfolk, som hadde funnet seg noen splitter nye kostymer. Nå er dem ikke romfolk lenger. De meksikanere.

Hasta la vista, baby! Jeg var sikker på at hun dama skulle drepe dem, da de vekka henne toppløs. To shame, så ga hun dem spenn isteden. Garantert turist. Jeg skulle til å gripe inn, men så bare MÅTTE JEG ta et bilde av noen folk jeg ikke kjenner i stedet.

Altså, først tok jeg bildet av dem, også bestemte jeg meg for å legge det ut på internett etterpå. Aner ikke hvorfor, men jeg sliter en del med tvangstanker, og velger å bruke det som unnskyldning.

Herregud, jeg er så looser. Om noen kjenner disse menneskene, vennligst hils, og si unnskyld. Jeg er en diagnose-bitch! Sparer på så mange at jeg snart kan fylle opp badekaret.

Så vandret jeg inn i Karl Johan, og der tok jeg pokkern meg bilder av noen ukjente folk, der også!

De var dypt konsentrert i å ta bilder av bakken.

Jeg fant det best i å spasere videre. Lo litt for meg selv, åsånn. Tenkte på alle de teite froskene, som hopper rundt der ute.

Haha, SE på han da. SE, så dum! LOLL!!!

Jeg bestemte meg dermed for å dra hjem igjen, og på veien kunne jeg konstantere at de som tok bilder av bakken, fortsatt rulla rundt i rennesteinen med kamera. To timer etterpå. Det må være noe sinnsyk LSD ute å gå om dagen.

Noen som er keen på å slikke meg under armene, eller?

RANDOM/RETARD

I hele natt kjørte jeg sparkesykkel rundt i Oslo. Alene. På bakhjulet.

Ganske meningsløst, og da jeg sto opp idag, klokken 15:00, så lagde jeg en film for å bevise hvor kjedelig livet mitt egentlig er.

Bare det at jeg har brukt hele dagen min på å lage en SÅ dum film er vel egentlig bevis nok i seg selv, og jeg bytter gjerne liv. Sånn om noen insisterer. Vi kan godt starte med helgene, sånn i første omgang.

Dette gjelder forresten IKKE dere 16 lesere som henger på hjemmesiden min (som jeg oppdaterer dritofte) klokken 04:00 om natta. Det er flaut nok at JEG bruker hele livet mitt på å henge her.

Neste gang kan dere bli med meg å kjøre sparkesykkel i stedet! Jeg er dritrå på bakhjulet. Kline?