Hvem drømmer ikke om en dame som faktisk LIKER å vaske gulv, stryke klær og lage mat?
Vel, jeg har henne. Hun heter Oma, og står for en viktig fjerdedel av min eksistense. Dessuten, så er hun den eneste i familien som har kustus på meg. Oma vasker leiligheten min nesten hver uke nå. Og hver uke, så trenger den faktisk en vask. Det er egentlig rart hvordan en mann- som bare sitter på facebook hele dagen- kan skitne til en leilighet så mye. Men tro meg… Det skjer.
Jeg er glad i Oma. Hun er snill, og gjør alt hun kan for å hjelpe meg med ting. Jeg sier at jeg ikke trenger hjelp, men begge vet at det er løgn. Jeg er en fem år gammel gutt, i en tjueto år gammel kropp.
På fredag, så ble jeg invitert med ut, av faren til Michael. Ikke bare meg og han, da. Michael var også med. Også dro vi til oktoberfest-teltet på youngstorget. Jeg vet ikke hvor hatten kom fra, og av en eller annen grunn, så brukte jeg ikke en krone hele kvelden.
Generøs som jeg er, så lagde jeg selvsagt en film. Jeg anbefaler som vanlig ingen å se den.
Selv om det var store glass, så gikk innholdet fort ned.
Heldigvis, så fikk man konstant påfyll. Her er det gutta fra trikken som kommer til unnsetning.
Vi ble bestevenner med bordet til Oslotrikken a/s. Disse spanderte også samtlige reagensrør med Jägermeister på oss.
Vi dro fra youngstorget i ett-tiden.
Deretter lukter det utestengelse av fjorten puber, pizza, blackout og sovne på sofaen. Livet er herlig!
Jeg takker samtlige for en flott aften. Ja, eller… Bortsett fra han idioten som trodde vi filmet han, da vi egentlig filmet titsa til hun dritfine servitøren. Han prøvde å lage bråk og sånn, og skulle ha meg til å slette filmen min. Jeg nektet selvsagt å adlyde en full idiot, som ikke har lært seg å gå på byen, selv i en alder av tredve-ish.
Etter kvarter med krangling, så skjønte han tilslutt at jeg dreit skikkelig langt i han, og over hodet ikke hadde et behov for å filme han, men brøda på servitørene. Så roa han seg litt ned. Tok legget mitt for å lagre navnet mitt. Også var det greit. Jeg hadde skikkelig lyst til å publisere filmen av han som spretter opp, og brøler og skriker til kamera. Men jeg gjør det ikke. Han er sikkert en sånn som googler navnet mitt, finner denne siden, og drar hjem til meg for å knuse leiligheten, voldta meg- og Rambo, spytte på gulvet mitt, og slette filmen til slutt. Skjønner dere?
Jeg gidder ikke. I stedet, så inviterer jeg dette mennesket (som forhåpentligvis ikke har googlet navnet mitt) ut på byen en kveld, for å lære ham hvordan man oppfører seg. Skikkelig John Lennon stil. OK!?
Den siste uken har gått i ett. Bursdagfeiring og skole har tatt all tiden min, og jeg har knapt nok fått tid til å spise og sove. Jeg har kjørt mye trikk, da. Der kan man i hvert fall koble av, drømme seg litt bort, og ta bilder av seg selv når ingen ser det. Legg merke til at jeg ser en annen retning, så det ikke ser ut som jeg har tatt bildet selv. Eldste trikset i pose-boka. Like gammelt som å trekke ned to ganger når man driter på fest.
Men snakk om fest da. På onsdag kveld, aka bursdagskvelden, så kom vennene mine på besøk. Vi vorset hos meg i noen timer, og etterhvert ble vi ganske mange.
Og guttene hang på dass. Som alltid. Det ble bra med liv, og penger i kassa for Olsen. Jeg lurer på hvorfor det heter Olsen. Han som driver puben heter Sia og er fra India. Uansett, da. Det var mange glade ansikter både foran og bak kassa denne kvelden.
Festen fortsatte i mange dager. Tror jeg, men vet ikke. Det eneste jeg vet, er at kameraet mitt er fullt av utydelige utestedbilder, posebilder og filmer fra ymse taxier. Dette bildet ble tatt av en jente vi møtte på De Ville’s. Jeg tror hun var ganske snill, men husker ikke helt. Kanskje hun egentlig stjal lommeboka mi? Vent litt bare, skal sjekke…
… Ok, jeg har den.
Men uansett, da. Plutselig våknet jeg til en leilighet full søppel, søl, og folk liggende omkring på alle mulige plasser. Jeg fant det best i å rømme kåken snarest, og etterlate ryddingen til Rambo.
Jeg var ute i mange timer, og fikk tatt flere gode posebilder.
Fornøyd med dagens fangst, så dro jeg hjem igjen. Den late katta hadde selvsagt ikke ryddet noen ting, og det mest produktive jeg greide å gjøre var å lage en film.
Jeg håper dere lærte masse av dette, for smartere blir det ikke. Nå skal jeg starte med skolearbeid, selv om det er søndag. Jeg trenger ikke, men gjør det alikevel.
Jeg strever skikkelig hardt med å leke seriøs, haha. Prøver i hvert fall.
I morgen opplever jeg 13. oktober for tjueandre gang i mitt liv. Første gangen var i 1988 på Bærum sykehus, hvor jeg for anledningen befant meg i min egen fødsel. Goodtimes.
Nå har jeg nettopp kommet hjem til Asker. Jeg skal sove her, og “glemme” å stille vekkeklokka. Classic. På kvelden i morgen, så skal jeg møte gjengen min på Olsen Cafè på Briskeby. Jeg inviterer dere alle til å komme dit, men jeg har holdt av lokalene, så dere kommer ikke inn.
Men! Dette innlegget var egentlig ment som et spørsmål om hjelp, og i den anledningen, så har jeg laget en liten film. Det har seg nemlig slik, at jeg har et gjengående problem. Hvert år, i tiden før bursdagen min, så spør min fantastiske familie etter en ønskeliste. Jeg klarer aldri å svare på dette. Jeg trenger jo selvsagt mye rart, men i tradisjon tro, så kortslutter hjernen min 1. oktober. Jeg bryr meg strengt talt ikke så mye om gaver, men når de insisterer, så kan jeg like gjerne ønske meg noe nyttig. Et brekkjern eller en utstoppet hund for eksempel.
Så dere hva som skjedde nå? Jeg fortalte hele filmen. Jeg burde få jobb i NRK med det samme.
Som sagt, så har jeg ikke peiling på hva jeg trenger, og blir evig takknemlig for gode tips. Foreløpig består ønskelista mi av diamanttruse, pytonslange, polsk slave, tiger, rave-dreads, tatovering i trynet, juggel, juling, badebasseng og kineserdverg.
På lørdag fikk jeg både Asker og Slemmestad på besøk. Sammen gjorde vi oss klare til å dra ut og gjøre byen utrygg. Vi snakker klassisk guttefors, og jeg vil anta at de fleste kan kjenne seg igjen.
Etter å ha fått på oss klærne igjen, så tok vi partytrikken ned til sentrum. Deretter vandret vi rundt en god stund, før vi innså at vi var uønsket. (Noe jeg godt forstår.) Det var etter avvisning på det fjerde utestedet, et sted som serverer øl til døde sjømenn og horer, at turen gikk til Luna Park. Like greit, for så vidt. Her møtte vi nemlig på noen politisk engasjerte rogalendinger, med røtter i Asker. Med andre ord, SVÆRT gode odds for fylleprat, og jeg er en skikkelig satan på fylleprat.
Jeg tror jeg fortalte om meg selv i rundt to timer, uten å la noen andre slippe til. Bortsett fra kompisen min da, for han spanderte tequila på meg. Det hele endte med at jeg og Markus fløy hjem på et magisk teppe, og spiste pizza med saft- og suppesmak. Jeg tror vi så noen filmer, men er ikke helt sikker. Det eneste jeg vet er at menylåta til American Psycho har brent seg fast på hjernen. Av en eller annen grunn, så ser jeg American Psycho når jeg kommer hjem fra byen…
Whatever.
Jeg våknet i spoonestilling dagen etter. Bak meg lå Rambo. Han var storeskje. Så gikk jeg ut i stua, vekka Markus, og skrudde av ovnen. På grunn av all den klissete spriten på gulvet, så bestemte jeg meg etterhvert for å vaske litt. Ja, ja. Man vet jo hva man går til når man inviterer gutta på fors. Og angående fors. Er jentefors er like lettkledde? I så fall, så vil jeg gjerne få bli med. Som en flue på veggen, jenter. Som en flue på veggen.
Den siste uka har vært utrolig lite givende. Lærerne mine har ikke dukka opp. De andre i klassen har ikke dukka opp, og skolen har generelt vært død som graven. Fattern inviterte meg til å bli med dem til Legoland i (Nå kommer det et sentralt ord) høstferien. Jeg har vært i Legoland rundt femten ganger før, og kunne absolutt ha tenkt meg dit igjen. Men jeg avslo. Jeg skulle jo på skolen.
Noen som har lyst til å selge meg en hobby? Jeg kan betale i spoon og gammel melk.
I sted lurte jeg på hva hekking kunne være, og hvordan det utføres. Vel. Nå vet jeg det. Min gode venn Øyvind kunne raskt forklare hvordan både hann- og hunnfuglen skræver mot hverandre, slik at kloakkåpningene møtes. Nasty? Ja, det er ganske nasty.
Øyvind sendte meg dessuten en film. Øyvind kan masse om hekking.
Ja, ja. Okay. Angående innlegget, da. Jeg antar jo nå, at hele bloggnorge venter i spenning på siste del av den kritikerroste miniserien min om Slemmestad og sånt. Vel. Nå er den er ferdig. Også er den selvfølgelig ufattelig dårlig. Enjoy! Not.
Det er klart for del 3 av mini-serien min, og som jeg tidligere har nevnt, så kan det være en fordel å sjekke ut del 1 og del 2 først. Altså… Strengt talt, så er det jo absolutt ingen fordel å sjekke ut noen av disse filmene, da de er like dårlige og innholdsløse som Oslo Girls. Jeg lager de kun for å tilfredstille mitt eget eksponeringsbehov.
Forresten! Forresten! Snakk om Oslo Girls! I Slemmestad, så forset jeg med han ene jentegutten fra Oslo Girls. Det gjorde kvelden, for å si det sånn. Nå trenger jeg bare å dra på sydentur med han tilbakestående dvergen Vegard fra Bartenderskolen, så er livet mitt komplett. Yeeeeah!
Jeg har noen spørsmål til dere, i dag. Jeg satt nemlig på dass, også begynte jeg å tenke på fugler.
Etter å ha tatt cirka femti slike bilder, så redigerte jeg ferdig del 2 av weekend-dokumentaren min. Den ble faktisk ENDA dårligere en del 1, men sammenhengende, så burde den funke. Se del 1 først.
Som man kan se, så lar jeg meg inspirere av Oslo Girls. Enkelt, elendig og innholdsløst. Jeg elsker random.
Ikke spør meg. Jeg husker ikke hva jeg gjorde i går engang. Jeg mistenker å ha vært med på å feire en bursdag, men husker ikke sikkert. Bildet under viser i hvert fall at jeg ikke var hjemme…
I slutten av forrige uke, så tok nervene knekken på meg, og jeg fant det best i å stikke av fra Oslo. Dette skulle bli tidenes weekend, med stor innflytelse av familie og venner.
