“…Istad var han Kongen, men se på han nå! Nå er`n drita kan`ke gå et skritt, og her er det tomt, det er på tidet å gå”
Sitat fra en av Jokkes beste låter. Følte linja passa meg bra, mens jeg satt på bussen med MP3en min istad og sleit med de faste bukseproblemene mine på en viss strekning med bussen.
Hodet mitt er en berg-og-dal bane og jeg har følt meg som en zombie i hele dag. Jeg er rød i øyna, slapp i trynet, knekt i bena og alle ser på meg som om jeg var en narkoman, noe som idag ikke er langt unna. Noen ganger er det å leke hyggelig mot kunder det verste man kan gjøre mot seg selv. Idag er en sånn dag, og kunne jeg selv velge skulle jeg vært hjemme, mens jeg hadde skutt meg selv i øyna med en softgun.
For 20 minutter siden var jeg løpende på vei ut døra for å trene, men som jeg kunne garantere igår skjedde det noe rart på veien, og nå sitter jeg her igjen. Jeg føler meg som et støttemedlem. Er vel det jeg er også. Men vet ikke hva jeg blir mest deppa av. Å ikke ha motivasjon til å trene, eller å melde meg ut etter 3 år. Tror det er bedre å trene med noen etter jobb. Det frister jo ikke helt med benkpress når jeg akkurat har stått opp. Istedenfor trening har jeg fått sendt inn måleravlesning og sendt folkeuniversitetet mail om at kursavgiften jeg skylder dem, høyst sannsynlig ikke blir betalt innen 4. September, slik dem ber om.
Jeg satser på utsatt forfallsdato, så kan jeg rote rundt etter 11 000 i noen dager til. Den dagen jeg blir rik skal jeg ha egen gym i kjellern.
Grøss.. Været blir gråere og gråere for hvert sekund som går mens jeg venter på å dra mot jobb. Ser for meg en ekstra humpete rute idag, og for hvert stopp skal sikkert dieselmotoren ruses så godt det går under setet jeg sitter på. Mer om ubehagelige bussturer og dårlig asfalt kan leses noen innlegg bakover, og det er overhodet ingen spøk. Jeg bør begynne å ta trikk isteden. Er så umotivert nå, at bare tanken på å gå ut døra gir meg frysninger. MEN, heldigvis lager kollegaen min en helvettes sterk kaffe. Det er helt motbydelig, men drikker man raskt nok, går tiden også ganske raskt.
Lang dag igjen. Rart jeg klager sånn over at dagene er for korte, når det føles som jeg har vært våken i 30 timer når jeg skal sove…
Igår ble det såklart ingen rotteburvask. Husker jeg rett,så ble det vel ingen rydding eller mailorganisering heller. Derimot har jeg sitti å hengt på internett-magneten til klokka ble altfor mye, og eneste smarte jeg fikk ut av de sene timer var å endelig legge ut mitt ubrukelige videokamera for salg på finn.no. Dere 25 lesere (øker hele tiden) må holde dere langt unna dette, da det ikke kan brukes mot normale norske tv`er og datamaskiner.
Har sendt 5 mailer idag ca. Helt rått.
Da jeg endelig sto opp idag, fikk jeg befridd rottene mine fra sin egen stank, og spylt hele buret. Så ga jeg dem vann, brødskalk og en ølpapp dem kan kose seg med. Faktisk rakk jeg aldri å lage meg speilegg idag, men jeg var veldig flink til å gjøre ingenting på internett. Dessuten barberte jeg meg med høvel idag. Det har jeg nesten sluttet å gjøre siden jeg bare bruker maskina jeg klipper håret med. Da ser det ut som jeg har 3 dagers hele tiden!
Etter 8 timer i jobb-bobla måtte jeg hjem å rydde hele ungkarsreiret på 1 liten time da jeg hadde klart å invitere Bestemoren min på kaffe. Jeg tenkte vel ikke helt på hvor mye som måtte tas da jeg ba henne på besøk, for her måtte man egentlig gå med sko, vassende rundt i klær, søppelposer, ølpapp og tomme plastposer. Kunne minne om en veldig dårlig juledekorering, spesielt da jeg fortsatt har noe juledekor hengende her. Det er ikke det at jeg ikke klarer å rydde etter meg, jeg bare prioriterer alt annet først.. Da bestemora mi kom fikk jeg medbrakt middag, så da var speedryddinga absolutt vært det! Dessuten lukter det vanlig her igjen!
Egg er jo virkelig ikke laget for å være lett matlaging? Uansett…. En går alltid utenfor. Også er det superdrit å vaske det opp.
Tidlig opp, men fortsatt en halv time slumring. Skummelt at jeg drar den en omgang lengre hver morgen. Same shit. Kommer aldri forsent, så kanskje jeg skal begynne nå:) Litt av poenget i dag er vel uansett å få meg en kjapp sving innom Elexia før jobb. Nå sitter jeg med speileggene mine og lurer på hva jeg skal gjøre med videokamera jeg kjøpte for en måned siden. Uten å tenke bestilte jeg fra USA hvor prisene er meget hyggelige, men i USA bruker man et helt annet filmsystem en i Europa. Kamera mitt til 10 000 er helt ubrukelig. Følelsen av å bli jobbet imot av høyere krafter er sterk om dagen. Klarer ikke engang lage speilegg.
Det gjelder å få gjort andre ting, og plassere tankene andre steder. Nå har jeg spist taco hos fettern min og sett min andre episode med “kl. 8 hos meg” uten å helt forstå hvorfor. Også har jeg sett på katten fettern min har fått seg prøve å komme seg ut å inn kattedoen, som er high tech med dør. Et mulig problem der må være at den koser seg der inne. DVS. ruller i kattesanden og maler. En veldig søt kattepus. Får lyst på en selv, men for en uke siden hadde jeg lyst på øgle og frosk, og før det igjen ville jeg ha tiger, sånn som scarface. Sikkert lurt å leve livet med rottene først.
Etter en del kjipe bussturer siste tiden, har jeg kommet på at jeg ikke lenger finner MP3 spillern min. Blir veldig glad om noen sier ifra når de finnern. Den er liten, blå og med koss headset. Musikkinnholdet er en god blanding sørstatsrap og London poprock, samt et par slayer låter. Ellers så prøver jeg å rydde leiligheten min, som ser ut som en zoo uten dyr og kanskje den ligger i skittentøykurven eller noe slikt.
Jeg har funnet ut at jeg bør skrive brev til trafikketaten. Det er en strekning på et par hundre meter på vei til jobb som plager meg hver morgen. Den er ekstremt humpete og full av hull, noe som byr på flere problemer.
En ting er at bussen bråker helt sinnsykt mye, da kofferthylle har løsnet litt på den ene bussen jeg tar, og hakker opp i taket som et borr.
Det andre er kanskje litt mer spesielt. Hver morgen på denne strekningen har jeg merka at jeg får en litt sånn halveis guttegreie pågang. Har aldri skjønt hvorfor, og det er ganske ukomfortabelt å sitte i en full buss å styre heftig kustus på saker og ting i buksene mine som ikke akkurat er baggy.
Nå har jeg skjønt hvorfor, og det er ikke bare jenter som liker vibrasjoner! Ikke fett, og ikke noe legen kan hjelpe meg med.
Har også vurdert å sende brev til Ruter, og be dem sette skilt foran de litt store sete fremst i leddbussene, med budskap om at det ikke er to seter, men ett. Er alltid en eller annen dust som prøver å sette seg på fanget siden dem tror det er to seter. Setter du sammen dette problemet og det forrige problemet, så har du plutselig et ganske stort problem. Et tips for å unngå dette problemet er å sette seg såppas vrient til, at man kanskje ikke ser hvor stort sete er.
Eksempel på bra sitteplass.
Eksempel på løsnet, og deretter forstyrrende element i tak på buss.
Gikk ikke helt som planlagt igår kveld. Egentlig skulle tenna reingjøres, men på vei til badet er buret med hetterottene. De var ganske sultne og rastløse, men siden jeg skulle sove ble det vanskelig for meg å bli veldig sosial med dem. Det jeg gjorde da, var å putte små klumper med brø fast i taket, så fikk dem mosjonen og maten dem trengte. Nå ramlet dem riktignok bare ned hele tiden, men det var vel i prinsippet en god idè. Så spilte jeg quadrapop i ca 1 minutt. Jeg er ikke veldig flink i quadrapop.
Nå har jeg hengt på internett å skaffet meg dårlig tid i en time, så da er det bare å styrtspise frokost og get the f out.. Veit frokost kanskje er litt veslevoksent for en småanarkistisk minikjeltring, men det er det viktigste måltidet, og dagen går faktisk fortere på jobb. Hadde jobben tillat det, så skulle jeg lett tatt meg en kald ringnes på boks. Jo nærmere jeg kommer helgen, jo mer bevist blir jeg på at det ikke blir et rolig eventyr denne uka heller.
Dette var en gang mitt første innlegg. Det så ikke slik ut den gangen, men jeg har måttet sensurere og slette en god del av innleggene mine fra tiden jeg begynte. Da jeg begynte i 2009, så trodde jeg blogging var et annet ord for å bruke internett som psykolog.
Slik er det ikke.
Bildene ovenfor er fra en fuktig bytur i 2008, og tar for seg problematikken med å være 18-19 år på byen i Oslo. Heldigvis ble jeg 20, og da kom jeg også inn på steder. Vi fikk i hvert fall gledet narkomanene i ventetiden.