KONGEN AV BRISKEBY

"You Raise Me Up"


Svart`n.

Født September 2008. Død Februar 2010.




Du var der alltid! Hver gang du trodde fingeren min var en gulrot. Hver gang du trodde sofaen var en stor ost, og hver gang du spiste klærne mine. Du var nyskjerrig på livet......




Jeg husker første gang vi møttes. Du klarte ikke å sitte stille. Du var en liten rampejente, som ville leke.

Vi delte diagnosen sammen, Svart`n.



Du elsket din søster, og brukte store deler av din tid på å parre deg med henne. Her i matmor Ida sin genser.




Lille Søta! Gråen savner deg!




Du vokste opp, og ble en flott, voksen dame. Du og din søster gjorde alt for hverandre.

Her under en morsom massasje, rundt 20. Februar i fjor.



Flotte dere var sammen!




Glimtet i øyet beholdt du, og rampestrekene var varemerket ditt. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å le den dagen jeg kom hjem, og du var i full gang med å spise opp tegnesakene mine. Luring-jenta!




Du var spesielt glad i skinke fra Pancetta, som matmor Ida ga deg og Gråen til Lørdagskosen.




Og etter et vellykket måltid, så badet vi:)





Ren og fin:)




Du elsket å sove. Gjerne hele dagen, slik at du og din søster kunne bygge reir og holde meg våken HELE natten!

Ettermiddagslur i sofaen på Briskeby. Helt pudding etter en lang og produktiv natt.



Søta mi..........




Vi fant på mange fine ting sammen. VI hadde mange gode øyeblikk.




Svart`n!

Du backet meg opp under skilsmissen. Jeg kunne alltid snakke med deg om problemene mine, og du dømte meg ikke for den jeg var. Du brøt ingen løfter. Jeg stolte på deg.

Jeg kommer til å tenke på deg HVER dag når jeg bruker klærne du har spist hull i. Jeg skal aldri glemme deg, og en dag skal vi sees igjen. Hadde det ikke vært for Gråen, så ville den dagen blitt imorgen...




"Amazing Grace"



Det var en sen Februarkveld jeg fant deg. Du var så rolig. Ingen bekymringer. Sorgen har truffet meg som en sløv kniv i hjertet, og jeg VET at det selv nå ikke har gått riktig opp for meg. Alikevel prøver jeg å fokusere på de gode minnene. Det er dem vi må ta med oss...




Hvil i fred, Svart`n.

Du etterlater deg en Far, Mor og din kjære Gråen, som savner deg.