Part 1.

Klokken er over midnatt, og det er dermed tjueto år siden jeg entret verden. En gledens dag, som bringer frem mange gode minner. Alikevel, så har jeg forsøkt å lage et morsomt innlegg i flere timer nå. Jeg har ikke sjans. Jeg må skrive rett fra hjernen, slik jeg alltid gjør. Jeg vet selv at jeg overdriver, men tanken på at jeg blir eldre blir mer reell for hvert år.

Før, så gledet jeg meg til å bli eldre. Når jeg ble tolv, så kunne jeg sitte i forsetet. Når jeg ble tretten, så var jeg endelig tenåring. På ett eller annet tidspunkt, så konfirmerte jeg meg. Også ble jeg seksten. Da kunne jeg ta mopedlappen, og kjøpe scooter for konfirmasjonspengene. Dessuten fikk jeg en slags sengelapp. Hva er det for en idiotisk lapp? Jeg har hatt min egen seng hele livet.

Mitt største mål i livet var å bli atten. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor, for da jeg endelig ble atten, så ville jeg jo bare bli tjue. Jeg husker det var en svensk dame som ikke ville kline med meg på byen, fordi jeg ikke var tjue. Jeg bare: Jeg kliner som en tjueseksåring, seriøst! Og hun bare: Du ser fortsatt ut som en kosovoalbaner!

Å, søren.

Men i hvert fall. Da jeg ble tjue, så kunne jeg plutselig kjøpe sprit og sånt. WOW, big deal. Så blei jeg tjueen. Hva skjer da, liksom? Som om det ikke er nok alkohol i Norge fra før av, så kunne jeg plutselig kjøpe alkohol i... Amerika av alle ting! Hadde lite å si for meg. Jeg slipper sikkert ikke inn i Amerika engang, og hvem er det vel som vil dra til det voldtatte horelandet uansett?

Bortsett fra voldtatte horer, of course. Omg.

Før, så traff man på spesielle aldere som automatisk ga deg (meningsløse) goder. Nå er det helt opp til meg selv. Pappa vekker meg ikke om morgeningen lenger. Det er ingen som pusher meg til å gjøre lekser, og jeg glemmer å ringe bestevennen min (psykologen min) sånn at han kan avlaste hjernen min for alle tankene mine. Da kunne jeg kanskje også skrevet et innlegg, som ikke lyste av mørketid.

Lyste av mørketid. Lol.

Jeg er redd for å ikke bruke livet mitt riktig. Det er fire år siden jeg ble atten. Hva skal jeg se frem til nå? Kone og barn? Shit, det tør jeg ikke før jeg er minst seksti. MINST!
Kanskje jeg blir suksessrik etter å ha fullført skolen? Men da må jeg jo faktisk fullføre skolen, da. Fullføre noe. Skummelt. Jeg har aldri fullført noen ting, tror jeg. Jeg er tiltaksløs. Jeg har store mål og gode ideer, men mangler tiltaket til å utføre dem. Jeg tror grunnen er at jeg ikke klarer å bruke tid på ting. Jeg er redd for å waste bort tid. Redd for å mislykke.

Derfor sitter jeg hjemme, uten å gjøre noen ting i stedet. Jeg er så smart!


Jeg prøver å lure meg selv til å tro at jeg ikke bryr meg om alderen. Men det er løgn. Tallene dreper meg, selv om jeg bare er tjueto. Èn fjerdedel, tenker jeg. Jeg er ganske redd for å dø, selv om jeg ikke har lyst. Hver dag, så sier jeg til meg selv at døden ikke er noe stress. Etter et liv med inntrykk og lærdom, så skal man jo endelig få svaret på det største spørsmålet av dem alle! Jeg er tror jeg er redd for å bli skuffa. Det er av samme grunn at jeg ikke tipper i lotto.


Jeg skjønner selv at dette temaet kan fortsette i det uendelige (skummelt ord). Poenget mitt er at jeg har kommet til en alder hvor jeg merker at jeg blir eldre. Jeg merker at livet er mitt eget ansvar, og at det er skummelt å være den som har det ansvaret. De siste årene har jeg ikke oppnådd noe som helst, men jeg har et stort ønske om å få dette til å snu. Planen er å glemme den fjerne fremtiden, og fokusere mer på nuet. Lære mest mulig, og fullføre prosjekter. Fullføre. Jeg skal bli sykt mye bedre til å fullføre ting. Fullføre livet. Det eneste som er litt skummelt, er at ingen kommer til å gjøre det for meg. Jeg må gjøre det på egen hånd.

Lust for Life.


Da jeg begynte på innlegget, så var jeg et deppevrak, men det hjalp en del, bare det å skrive dette innlegget. Bestevennen min (Psykologen min) hadde vært stolt av meg. Håper han leser hjemmesiden min. Dessuten, så vet jeg at det blir bra når jeg møter familie og venner i løpet av de kommende dagen. Disse menneskene er mine største inspirasjonskilder til livet, på godt og vondt. Også de som ikke lever lenger.



Part 2.

Det var den "negative" siden rundt min årsdagen min. I dette øyeblikk, så bitchlapper jeg meg selv i trynet og sier:

Kom igjen'a! Det er verdens kuleste bursdag, til verden kuleste fyr!

Jeg gleder meg skikkelig til å bli "vekket" på senga av familien min i morgen tidlig. Så skal jeg flakse rundt hele dagen, og prate om at jeg har bursdag til alle jeg kjenner. På ettermiddagen, så møter jeg mine nærmeste venner, og i tradisjon tro, så skal vi okkupere Olsen Cafè på Briskeby. Her har vi et illustrerende bilde fra fjorårets knallaften.



Jeg håper at jeg ikke drepte hjernene deres med innlegget mitt, for jeg har selvsagt et ønske for anledningen.

Jeg ønsker meg den KULESTE gratulasjonen noen sinne. Får jeg det eller? Da blir jeg så ufattelig glad. Jeg er jo tross alt en selvsentrert datanørd, som finner livsgleden min via internett! Altså. Den KULESTE gratulasjonen noen sinne... eller en brukt g-streng. Opp til deg.


"Gratulerer med dagen, Halvooor! Du er..."