Killerkombo med touch av horekukk!

Hva skjer med verden. Hvorfor skal alle vise frem klærne de går i? Når alle jentene i Norge, FAKTISK, kjøper ALLE klærne sine på H&M, Gina Tricot og Bik Bok, så veit vel ALLE jentene i Norge hvordan de klærne ser ut?

Ikke prøv å motsi meg, for jeg har rett uansett. Derfor åpner dagens vinnerinnlegg med et bildet av meg og det første jeg idag fant på øverste hylle og i tørketrommelen. Idag, som alle andre dager.

Siden jeg er trendsetter kan jeg også fortelle hvilken vidunderlig match jeg valgte å bruke på jobb idag.

Vi starter nederst med killer-komboen Trysil sokker og et stykk Diesel. Lagt opp av min egen Bestemor, kjøpt på Januartilbud hos min lokale jeans-forhandler i Januar ifjord. Deretter kommer fabrikklagd ullgenser av ukjent art. 200 spenn på souvernirsjappa i Carl Johan, en aldeles varm Julidag 2009.
Skjerv fra Dressmann. For FULL Halvor-effekt anbefales det å la skjerfet kjøre en runde i tørketrommelen, for så å gis til rottene for en final touch.
Fake raybans er dog ingen ny trend, men pleier selv å ta credsen for å tilbakeføre disse, sommeren 2008. DET BARE ER SÅNN!!
Ellers er mitt smukke hår gjemt i glatt positur bak min kamuflerte topplue fra tilbudbøtta på Carlings. Tissot klokke for personlig preg av rikdom og SÅKLART(!) kinnskjegg og bart.

(Jeg har copyright på stilen min, og duplikat avstraffes med facebook-stalking og ikke-godkjente neseopperasjoner!)

Sånn ellers har jeg ikke opplevd så mye spennende idag. Relativt stille på jobb og det eneste jeg får ut av dagene er neglbiting og annen selvskading. Kanskje ble jeg lite motivert av dagens første opplevelse, da verdens største horekukk kjørte meg til jobb idag. Med bussen riktignok. Sjåfører som ikke vil slippe deg av, kun fordi stoppet ikke går inn i kjøre-ruta, burde blitt facebook-stalka og neseopperert av falske leger! Burde ikke være et problem og åpne en dør når jeg spør, men noen mennesker er nok rett og slett bare sjalu på meg siden jeg er dødsfet, mens dem er horekukker.

Heldigvis fikk jeg CCvest plaster, og da ordnet det seg.

Samt litt hukommelse fra min andre hjerne.

Da venter vi bare på at vannet mitt skal bli skrudd på igjen, så jeg også kan spise middag. Hipp hurra for gamle rør, grandis og juleøl!

Woooop!

Siste innlegg