Jeg trenger å oppsummere høsten for min egen del. Nå har jo hele hjemmesideoppdateringa gått ganske seigt i det siste, og da er jeg selv avhengig av å passe på så ingenting faller utenfor. Dette er tross alt ikke kun en side der dere kan le av det triste livet mitt – det er også det eneste stedet jeg kan besøke for å holde kontroll på hva jeg selv har drevet med. Eksempel: Hadde det ikke vært for at det siste innlegget mitt handler om at jeg har vært i Legoland, så hadde jeg ikke visst at det skjedde lenger. Jeg har nok demens. Eller så er jeg løsemiddelskadet. Eller bare litt dum, men veldig, veldig søt.

Så hva har jeg gjort i høst, egentlig, bortsett fra å være i Legoland? Jo, jeg har møtt Øystein Meier Johannessen på en kafé i Oslo! Jeg ble jo mildt sagt ganske starstruck – som dere sikkert forstår.

Dersom noen av dere av en eller annen grunn ikke vet hvem dette er fra før: Øystein Meier Johannessen er grunnlegger av det anarkistiske partiet “Samfunnspartiet“. De liker å brenne biler, demonstrerer utenfor Stortinget med hestehoder, og brenner europeiske flagg. Det er umulig å ikke like denne tøysete lurifaksen!

Jeg brukte noen timer på å samle hodet etter det spektakulære møtet med min favorittpolitiker. Noen øl måtte også til. Plutselig var klokken fire om natten – og der stod jeg… Utenfor Jan Thomas med den gale vennen min, Runar. Vi trodde det var 7eleven, men det var dessverre heldigvis stengt. Det ble med andre ord ikke pølse på oss til nattmat.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dagen derpå bestemte jeg meg for å dusje. Det hender jeg dusjer en gang i blant for å unne meg “det lille ekstra”. Dessuten har jeg gratis vann i leiligheten min. CHILL!

Jeg har hengt ut med “klysa” Paradise Hotel-Thomas. 

Og som om det ikke holder med Paradise Hotel-bekjentskap, så har jeg i tillegg klina med denne billige Ikea-rammen. 

Men altså, jeg har jo egentlig mye erfaring med både Ikea-rammer og Paradise Hotel-deltagere. I våres lagde jeg jo en hel sang om dagsfylla til ære for våre festglade reality-venner – sammen med Anders og Alexander.

Men det var jo egentlig bare en digresjon – ikke en Paradise Hotel-blogg. Jeg elsker digresjoner. Det var også en digresjon. En digresjon om digresjoner. Eller “metadigresjon” som det også kalles. *medisinpause*

Har dere sett musikkvideoen jeg lagde for Klish enda, forresten? Gjør det HER og del gjerne videre. Dette var også en digresjon. Nå skal jeg slutte å digresjonere.

Gladsak! Jeg har kjøpt meg ny Macbook! For meg er det som å føde en ny unge – og jeg behandlet den selvsagt likt som storebroren sin.

11. februar 2011:

5. oktober 2013:

11. februar 2011:

5. oktober 2013:

11. februar 2011:

5. oktober 2013.

Hilsen Pappa-bloggen!

Rambo fikk den gamle macen min da jeg kjøpte ny. Det tok ikke lang tid før han var inne og tittet på damene.

Så kom bursdagshelgen min. Jeg hadde bursdag på søndagen, og på lørdagen pakket jeg sakene mine og dro til hjem til Asker for å feire med familie og gamle Asker-venner. Når man skal feire bursdag er det jo viktig å se litt bra ut! Jeg valgte å tappe årene for blod for å få en fin retro middelalderlook. Toppet med Henri Lloyd, så klart. Jeg digger Henri Lloyd.

Først feiret jeg litt hjemme hos Fattern med familien. Så møtte jeg noen venner i Asker. Eller. Jeg møtte én venn i Asker. Vi drakk øl for å slippe å snakke med hverandre.

Dette er toalettet på utestedet Baracoa i Asker. De har veldig kult tørkepapir der – verdt å besøke.

Nå var vi blitt flere venner, og så ballet det liksom bare på seg. Jeg skjønner ikke hvor alle vennene kommer fra, men Halvor var kjempeglad og sammen konsumerte han og vennene veldig mange øl. 

I Asker finnes det ikke noe annet å gjøre enn å drikke øl dersom man ikke boler, råner eller tar dop. Eller gamer, da, som dekker alle de nevnte alternativene på en gang. 

Egentlig skulle jeg sove hjemme hos Fattern, men basert på sinnstemningen i bildet ovenfor tok jeg en sjefsavgjørelse midt i min innarbeida blackout og tok en taxi. Hjem. Til Briskeby. Regningen kom på nesten 1000 kroner. Totally worth it.

To timer senere måtte jeg for øvrig stå opp igjen. Ikke fordi jeg ble bursdagsvekket av Rambo, men for å hjelpe Stephen Butkus med å lage musikkvideo for Sandra Lyng. Det er sånn livet mitt funker. Sover ikke. Prøver å gjøre ting. Hele tiden. Jeg vil være produktiv. Klarer det sånn middels.

Digresjon (fun fact) nummer 100: Location er fra det  særdeles lite fasjonable “Ullern Mansion” som er kollektivet til noen folk jeg kjenner. Huset er over 700 kvadratmeter stort, og de bruker det aktivt for å lage utkledningsfester i troen om at de er et amerikansk fraternity. Noe sånt. Jeg bare ville nevne det. Gøy hvordan noen driver med det – mens andre sitter hjemme og blogger om katta si. (Men Rambo er veldig søt, da.)

Vi fikk spilt inn det vi trengte til filmzen. 

Så dro jeg hjem for å lade batteriene til bursdagsfesten jeg hadde fått stelt i stand på BAR Bygdøy Allé. (Det er for de som ikke vet det et av de mest fancy utestedene i Oslo.) Mens jeg lå på sofaen og tenkte “Hva faen skjer med livet mitt, egentlig?” fikk jeg plutselig en tekstmelding av One Call som ønsket meg gratulerer med dagen fra alle de som jobbet der. Det synes jeg var usedvanlig koselig. Tenk at alle som jobber i One Call har husket at jeg har bursdag, og gått sammen om å sende meg en slik melding. Selv om jeg alltid ligger etter på regningene har de husket på dette. De må ha skjønt at jeg lever et rotete liv og kunne ha godt av denne oppmerksomheten. Det er når man får slike meldinger at man får troa tilbake på menneskeheten.

Med batteriene (hjernen) ladet kunne jeg sette igang min egen fest på BAR. Jeg har ingen gode bilder fra kvelden, men jeg tror den var ganske vellykket. Det kom kjempemange fine mennesker og drakk som kanakas sammen med meg, og det er det beste jeg vet. 

Tenk at så mange av mine venner og bekjente kan dra på superfylla på en søndag. Vakkert. 

Det er dette som er beviset på velstanden i detta landet. Det, og at jeg ga bort alle gavene jeg fikk til ukjente mennesker samme kveld. Jeg har heldigvis fått kontroll på gavene igjen nå, så ingen trenger å få vite om det. (Satser på at vennene mine får nok av meg fra før, og ikke gidder å lese hjemmesiden min.)

SÅ skulle du vel tro at jeg brukte mandagen på å sove skikkelig ut. Men nei. Jeg stod opp klokken 07 dagen etter. Møtte Anders på flytoget, og peisa på til Gardermoen. Vi skulle på ferie sammen. Vi tar den biten i neste innlegg – nå må du drikke et glass melk og slappe av etter å ha lest all den dritten her. Hvis du orket å gjøre det da. Gjorde du det? Hva handlet det om? (Raskt oppsummert, i dine ord, men med overdreven bruk av “lissom”.)