Jeg driver å rydder opp i alle de uferdige innleggene mine, og kom plutselig over en utfordring jeg fikk av ISELIN for snart et år siden. Jeg liker ikke å forhaste meg, men nå er det vel nesten på tide. Jeg synes sånne utfordringer er dritteit, men hey! Jeg er jo dritteit, og nå er jeg allerede i gang.

1: Velg den 6 mappen
2: Velg det 6. bildet
3: Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det
4: Utfordre 6 nye bloggere (husk å informere de om det)

Ok, dette er helt sjukt kjedelig. De styggeste bildene jeg har ligger jo allerede her, og nå skal dere bare få ett. Men okay. Jeg skal finne det frem.

Sånn.

Jeg må si at det er ganske utrolig at jeg fant et bilde som IKKE lå på internett fra før. Jeg føler meg plutselig litt mindre internetthore. Men nå ligger det jo internett, så nå er jeg hore igjen:)

Bildet er fra bursdagen til Wulffern.

Det var for så vidt en kul kveld. Jeg og Mads (Som egentlig ikke er homo han heller) forset hos meg, stakk ned til Ida, drakk hundre øl hver, dro på saxofonaften på La Belle, drakk hundre glass med liksom-champis, blacka ut på dass, våknet opp på nachspiel hos Ida, fikk veldig lyst til å danse, og kledde av meg alle klærne. Jeg tror det er der bildet ble tatt. Etter dette, så er jeg rimelig sikker på at jeg tok et realt strippeshow på stolen, for norges kjente homoelite. Familien min må være stolte av meg. Jeg sov i hvert fall hjemme. Alene. Med Rambo. Mer homo enn det blir jeg bare ikke.

Shit, kjedelig innlegg. Kjører på med et par bilder til, jeg.

Her er noen av jentene fra festen. Som man kan se, så holdt de seg mest for seg selv.

Og her har vi Mads. Strålende kjekk fyr, og det skjer absolutt ingenting i bakgrunnen.

Nå gikk dette fra å være en teit oppfordring, til å bli et supersent bursdaginnlegg. Sorry Iselin. Om du fortsatt leser hjemmesiden min, da. Forhåpentligvis, så gjør du ikke det.

Toro er dritkul da, og Kamillakk. Hun het KamillaK før, men nå heter hun Kamillakk. Hun ville ikke at jeg skulle kalle henne det da, men så gjør jeg det alikevel. Jeg er så rampete!

Her har vi meg, igjen. Jeg lar meg frivillig bli klådd på brystet, og jeg ser ut til å nyte det. Det er ikke en kvinnearm vi ser. Det er helt klart en mann, og om ikke jeg husker helt feil, så nøt han det også.

Lol, dette ble helt sykt random. Frosk?

Bare for å avslutte innlegget slik det var ment. Utfordre folk til å legge ut bilde, sier’u? Nææ. Det er kjedelig. Jeg gjør som vanlig, og oppforder en ballestein. Kom igjen nå, ballestein, dette klarer du! Kom igjen!

Dette går utrolig dårlig. Skal jeg virkelig publisere det her?

Ja. Det skal jeg.

(EDIT: Selv om jeg nettopp fant ut at det ikke var Iselin, men Babyblog som ga meg denne utfordringen? Hvor jeg fikk linken til Iselin fra, det får vi antageligvis aldri vite, men hodet mitt er jo uansett en uløselig gåte. Vel. Ja.)

Ønsk frosken god jul, folkens! Nå stikker jeg og dør i sengen min. I morgen er en ny dag med nye muligheter. Jeg kommer ikke til å gripe dem, men om dere fortsatt henger på bloggen min, sorry, hjemmesiden min, så sees vi kanskje. Haha, nei, det gjør vi ikke. Eller. Dere ser kanskje meg, da. Jeg ser jo ikke dere. Dere sitter jo et helt annet sted.

Piiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiip… Summetone.

Nok en gang, så velter hodet mitt ut et meningsløst innlegg, som mange av dere dessverre kommer til å lese. Dette er fullstendig random, og gjøres kun for å tømme hodet mitt for bortkastet hjerneavfall- og skrot. Hjernen min er full av dritt, og det må ut før det blir forstoppelse. Har dere opplevd hjerneforstoppelse før? Det ser ikke vakkert ut.

Vi starter med vekterne. Jeg har nemlig hatt et uferdig innlegg om vekterne lenge nå, men jeg tror ikke jeg hater dem nok til å fullføre det. Jeg hater nemlig ikke vektere. Jeg synes mest synd på dem, også blir jeg irritert over deres vridde oppfatning av at de faktisk har noen som helst form for autoritet.

De har ikke det.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Vekterne har generelt verdens kjipeste jobb. Denne karen for eksempel. Han fungerer, som man kan tyde ut i fra bildet, som gjerde.

Se blikket hans. Stakkars mann. Jeg var SÅ langt fra å kaste penger på han.

Her er det en annen gjeng. De har fått den heldige jobben som brygge!

Ok, da. Den var litt tørr. Disse menneskene er selvsagt billettkontrollører, men altså… De står fortsatt å henger på en brygge. Jeg var arbeidsløs i hele sommer, og tjente fortsatt mer penger enn dem. Ulogisk? Ja, det er ganske ulogisk, men jeg hang uansett ikke på en brygge, i tidenes styggeste uniform!

Jeg hang på Oslo S! <3

Det skal sies at noen vektere er smude nok til å gjøre uniformen usynlig. Akkurat som bra damer på Kiwi. De er fortsatt bra, selv om de bruker halve dagen til å gå i grønn OnePiece.

Det hang forresten en beskjed til meg i oppgangen her om dagen!

Også fant jeg frem et bilde jeg tok i sommer. Jeg vet ikke hvorfor jeg har spart på det, men nå så jeg plutselig en reklame av det samme på tv. Når dere ser dette på tv, så kan dere tenke at jeg stod der og tok bilder. Etterpå, så viste jeg frem tissen, men jeg er litt usikker på om de kommer til å bruke det.

Dette handlet plutselig ikke om vektere lenger. Hmm… Frosk?

– Litt random info. Ikke nødvendigvis morsomt.

Damn right, sister!

– Jonas Brenna har laget en serie om norske ungdommer på Roskilde.

FESTIVALJOMFRUER

Litt skuffet over at jeg ikke dukket opp som linselus, men det er vel min egen feil. Det er uansett god festivalstemnig. Se alle filmene, og skriv noe hyggelig til Jonas på Twitter.

– Jeg bruker alle pengene mine på øl og konserter. Maten vet jeg ikke hvor kommer fra, men jeg spiser strengt talt ganske lite. Frem mot jul, så har jeg i hvert fall disse konsertene å se frem til:

PENDULUM – Australsk technopunk som tok over for Prodigy en god periode. Moshpit-faktor.

ILL BILL – Hardeste white nigger fra Brooklyn. Broren til Necro. Medlem av La Coca Nostra og tidligere Non Phixion.

VALENTOURETTES – Årlig julekonsert, til minne for Joakim Nilsen som døde av overdose i 2000. Norges beste låtskriver og rocker noen sinne.

Be there or be broke! Logisk? Nei.

Når man googler seg selv HVER dag, så finner man en del morsomme linker.

R0MPETRYNE
THE PINK LINDA
SNELA
SUPERMARIE <3
DAGENS OUTFIT<3

Og HANNE, selvsagt! Må ikke glemme Hanne. Hanne er kul<3

Kan jeg være søt, snill og litt teit, i stedet for sterk, kul og pen? Bare for denne gangen?

JA, jeg blir grinete av ingenting. #EMO

Noen sender meg mail også. Denne fikk jeg av SAAO.

Og denne fikk jeg av… Tja, montro hvem jeg fikk den av, egentlig?

“Kjære Halvor –

du er sinnsykt heit. Det er noe med de der senete musklene. Kinnskjegget. Den mystiske framtoningen. Gleden over EtOH. Ingenting er som å se på bilder fra din Roskildefest i fjor med blå spray i hele tryne. Det gjør meg varm om hjertet – kjenner jeg får lyst til å spoone med deg. Nei, faen; jeg er så dårlig på å ljuge.. jeg har mest lyst til å ha wild monkey sex med deg.. spoone kan vi gjøre etterpå.

På jobben i dag hadde jeg ikkeno å gjøre – så da leste jeg halve bloggen din og fikk betalt for det. Kan dessverre ikke røpe for deg hvor jeg jobber; bør helst ikke lekke ut at jeg tjener penger på å lese blogger. Ellers hadde det jo vært et fint alternativ til dine givende NAV-turer.

Det var en lang stund jeg tenkte det kunne bli deg og meg – i det minste for en sveiseblind kveld på spritfylla; type feire ballantine’s day mens vi hører på uffie og blir karnakas. Vel, så gjorde du det jævli vanskelig for meg.. Den der katten ass, jeg er allergisk.. unfun. Også er det broren din – jeg mener; hvilken cougar kan motstå en keyboardspillende kommende konge? Det er vel heller ikke til å unngå at jeg er mer fan av gold strike enn fernet… jeg vet det er gull i gold strike, men har du råd til fernet har du råd til gold strike??

Åja, jeg er 23 da. Studerer(LOL) sånn hardcore shit; anbefales IKKE. Bilde syns jeg er helt urelevant; seriøst jeg veier 150 kg og driver med sumobryting på fritida…..

Nei, nå skal jeg gå og disse en svenske.. ftw.

Love & devotion – P“

Det var en svært interessant mail, og jeg dannet meg tusen spørsmål rundt det å studere hardcore shit, feire ballantine’s day, sumobryting og wild monke…. Spooning.

Jeg turte aldri å svare.

Jeg oppdaget forresten Kongen for litt siden. Nei, jeg så ikke meg selv i speilet.

Det var en morsom opplevelse, men det var ganske trist å se at han ikke er i stand til å åpne en bildør selv, engang. Håper virkelig ikke at dette mennesket har lappen!

Frosk?

Her er jeg og lillebroren min forresten. Jeg synes han er dritkul. Han synes gameboy’en sin er dritkul.

Utover det, så stanset hjernen min nå. Det betyr at jeg ikke har mer å si, og at dere som har gjort deres verdiløse tid enda mer verdiløs, endelig hoppe tilbake på facebook igjen. Selv, så skal jeg til Asker og feire bursdagen til stemoren min, Carina. Hun er også kul, og dere må gjerne ønske henne gratulerer med dagen. OK? Kult.

QUEEN-KILLER QUEEN

Det var en kald- og stormfull høstaften. Raggsokkene var funnet frem, og hawaiiskjortene var satt tilbake i skapet, klar for nok en overvintring. Det var starten av November, og alt tydet på at dette var en perfekt kveld til å slappe av hjemme i varmen.
Jeg satt i sofaen min, slik jeg pleier. Spiste litt pizza, og så på slideshowbilder av meg selv på tven, slik jeg også pleier.

Men det var noe som ikke stemte. Jeg merket det på meg, men greide ikke helt å forstå hva.

Så oppdaget jeg plutselig skiltet.

Shopping

Klar på 1-2-3: Gi bort en opplevelse i julegave

Jeg vet ikke hvor skiltet kom fra, eller hvor lenge det har vært her. Etter at jeg begynte på skolen, så har jo livet mitt vært så hektisk at jeg ikke har hatt kontroll over dusjrutinene mine engang. Men det var altså et skilt her. Et forbanna fint skilt også, om jeg får lov til å si det selv.

Vi fant tonen. Jeg og skiltet fant tonen, og i løpet av noen timer, så utviklet vi et svært godt forhold.

Vi ble bestevenner.

Det var en herlig tid!

Oi sann! Her har visst noen sluppet en fjert.

Men ingen ting varer evig. Fasaden begynte å slå sprekker, og i løpet av kvelden, så vokste jeg og skiltet mitt fra hverandre i stor fart.

Jeg prøvde å mate skiltet mitt med et brød. Ingen respons.

Jeg tenkte at skiltet kanskje frøs, og tilbød den en jakke og en kopp med varm sjokolade. Ingen respons.

Jeg prøvde å pynte skiltet mitt med den nye hatten min. Ingen respons.

Sånn i farta, forresten! Jeg har anskaffet meg hatt også. Jeg vet ikke helt hvor den kommer fra heller.

Så prøvde jeg å parre meg med skiltet. Litt fordi jeg lurer på hvordan ungen ville sett ut, og litt fordi jeg aldri har parret meg med et skilt før. Men jeg fikk ingen respons.

Ingen respons. Uansett hva jeg prøvde på, så fikk jeg overhodet ingen respons.

RESPONDER, DIN HORE! RESPONDER!

Det klikka for meg. Jeg henta gunnern, og var klar til å ende forholdet med skiltet for godt!

Men jeg klarte det ikke. I ren desperasjon pekte jeg gunnern mot mitt eget hodet for å avslutte denne urettferdige- og uforståelige tilværelsen, som enkelte kaller for liv.

Det var da jeg oppdaget den lille skriften, øverst i det høyre hjørnet.

HERREGUD!

Hundre tanker strømmet gjennom hodet. Hvordan havnet egentlig dette skiltet hjemme hos meg? Er det noen som leter etter det? Kommer tissen min til å vokse noe mer nå som jeg er godt over tjue, og kommer jeg egentlig inn i USA med et stjålet skilt på rullebladet?

Uæææ! Nå kommer jeg ikke inn i USA!

Neida, hahaha, jeg skal jo ikke dit uansett. Herregud.

Jeg skjønte selv at jeg overdrev hele situasjonen, og tenkte at skiltet kanskje egentlig bare var svært trøtt. Det hadde vært en lang kveld, så jeg brettet et pledd over stakkaren, og sang den der “Vesle Kaja og vesle Maja”.

Deretter kilte jeg skiltet på ryggen, helt til vi begge sovnet på sofaen.

Det hadde vært en lang- og rotete kveld. Ja, det er nesten rart å tenke på at det skjedde for bare en time siden.

Jeg vet fortsatt ikke hvor skiltet kom fra, men jeg tenker ikke noe mer på det. Det viktigste her er at vi fant hverandre, og som i alle andre forhold, så vil det alltid være konflikter. Det styrker forholdet! Det har jeg lært av kvinnekjønnet, som stadig krangler uten at det er noen spesiell bakgrunn for det.

Jeg elsker skiltet mitt. Ingen skal få ta det i fra meg…