Jeg fortsetter dagen med ny dose emo. Fikk nettopp DENNE linken tilsendt av Erikke. Følte meg truffet.
Jeg startet dagen med å lese meg selv så godt jeg kunne. Lagde VIDEO, og ransaket hjernen min. Jeg kom (som vanlig) frem til at jeg er en tiltaksløs egoist, som misbruker evnene mine ved å ikke bruke dem. Jeg var min egen psykolog, og ut i fra det skulle jeg få inspirasjon til å få mest mulig ut av dagen.
Etter å ha blitt ti ganger mer depressiv av brainstormingen min, så surret jeg bare rundt i leiligheten min i fire timer. Jeg burde ha ryddet, men det eneste jeg oppnådde på disse fire timene var et usedvanlig dårlig forsøk på å barbere meg. Nei, ikke skjegget. Skrittet. Og dermed ble dagen min, som allerede hadde et dårlig utgangspunkt, enda dårligere. Det klør, og jeg skjønner fortsatt ikke hvor jeg fikk ideen fra. Som om jeg vet hvor noen av ideene mine kommer fra, liksom.
Klokka fire kom jeg meg endelig ut døra, og jeg merket med en gang hvor smart det var å drøye til det var blitt mørkt. Først dro jeg på posten. Sendte en pakke og hentet en pakke. Så tok jeg trikken til sentrum. Jeg burde dratt hjem for å jobbe med skoleoppgaven som skal være ferdig i morgen, men jeg orket ikke tanken på å sette meg tilbake i datastolen, uten å gjøre noe.
Satt på trikken i rushtrafikken, selvfølgelig. Ingenting er som en trikketur, med stilongs- og boblejakke, hvor alle passasjerene klør deg i skrittet samtidig. Vel, akkurat denne gangen var det greit, for jeg hadde ikke sjans til å klø meg i skrittet selv. Så hoppet jeg av på Oslo s, og satt meg på en benk for å tenke ut hva jeg ville gjøre. Jeg kom selvsagt ikke på noe som helst, og stakk hjem igjen. På veien kjøpte jeg meg to tuber med kaviar. Vet ikke helt hvorfor, men det kostet bare ti kroner per tube.
Jeg kom hjem, kastet kaviaren, og satt meg i datastolen. Facebook. Twitter. Blogg. Disse tre tingene tar kverken på meg. Men jeg skylder på vinteren. Mørket smitter over på hjernen min, og danner en slags dødsdemon som ikke ser positivitet i noe som helst. Den fordummer meg, og gjør meg likegyldig til alt. Også meg selv. Jeg prøver desperat å gjøre noe positivt, men alt blir omvandlet til dritt. Som et tog fullt av råtne lik som sprer pest og helvete langs hele strekningen fra den sorte, kalde fasadebyen Oslo, og rett inn i hjertet mitt, som for så vidt ikke var så mye å skryte av fra før av.
Jeg skulle til å slå meg selv i hodet med en stekepanne. Litt som et desperat- siste forsøk på å klekke ut noen positive ideer, men mest for å kunne sove litt fortere. Jeg rakk det desverre ikke, da den stygge telefonen min begynte å spille av sin polyfoniske verson av Ace of Spades.
Det var en kompis som ringte, og lata som han jobbet i rfsu. Han ville kjøpe annonseplass hos meg, og selv om jeg stusset over at vennen min plutselig hadde nytt navn- og ny jobb, så beit jeg rett på. Han fikk lattersammenbrudd, mens jeg ransaket kåken etter skarpe gjenstander. Jeg skylder på rfsu. De burde jo uansett ha ringt meg for lenge siden, og tilbudt meg penger. Kanskje dem til- og med kunne lært meg hvordan man barberer seg i skrævet, sånn i tilfelle jeg skulle få den idiotiske ideen igjen.
Jeg gir opp. Jeg gir hjernen min en ny sjanse i morgen, men i dag, så gir jeg opp. Resten av kvelden, så skal jeg sitte helt stille, høre på filmmusikken til Der Untergang, og klappe katten. Rambo liker ikke å sitte på fanget, og han liker ikke å bli klappet. Men det er ikke så farlig. Så lenge jeg FØLER at jeg gjør noe godt, så sier egoisten i meg at det er greit. Dermed kan også jeg få en ekstremt liten- men livsviktig følelse av positivitet.
Jeg bruker dagene mine på piss. Jeg oppnår ingenting, bryr meg lite og klager til alle. Jeg føler at utviklingen stanser, og at alle andre opplever mye mer enn meg. Så tenker jeg at jeg ikke har tid, men det har jeg jo. Det er jo bare å fjerne seks timer fra facebook-budsjettet mitt. Dette er jo ingen bombe for noen, men det er litt kjedelig når jeg egentlig har ganske mange forpliktelser.
Lekser, rydde leiligheten, stelle katten, besøke familien, jobbe, spise, SOVE, betale regninger, bli rik, dra på kunstmuseum, slå jenter og spytte på tiggere.
Det er en rekke viktige gjøremål, og et normalt- oppegående menneske burde faktisk få til alt dette på ÈN dag. Det er mulig. Men jeg bare orker ikke… Akkurat som nå! Jeg skulle jo egentlig stå opp klokken 07 i dag. Dratt på skolen, og sånn… Men jeg sitter her, i stedet. Det er trygt hjemme. Iskaldt, men trygt.
Jeg har lyst til å oppnå mer, men det er ikke så lett. Tiltaket river meg i nakkehåra, og sparker meg i leggen. Jeg kommer meg ikke videre. Jeg har store ambisjoner for livet mitt, men orker ikke å jobbe for dem. Det er så slitsomt.
Jeg har lyst til å HA billappen, men jeg har ikke lyst til å TA den. Jeg har lyst til å bli rik, men orker ikke å jobbe meg fortjent til det. Jeg har lyst på en gigantisk toppleilighet, men klarer ikke å ta vare på den lille jeg har nå engang. Jeg har lyst til å vinne i lotto, men gidder ikke å spille. Også har jeg lyst på en som kan kile meg i håret gjennom vinterendepresjonen, men jeg greier ikke å forholde meg til andre på den måten lenger.
Jeg har lært meg å sette egoet mitt først, men nå har jeg klart å putte det foran meg selv. Livet inneholder en rekke valg, og det er akkurat slik jeg pleier å løser dem. Jeg gidder ikke, orker ikke, glemmer og driter i det…
Så setter jeg meg ned, og lager meg en totalt meningsløs video i stedet.
Selv om dette innlegget allerede har vært med på å senke livskvalitetene mine for denne dagen ytterligere, så har det også fungert som et spark i ræva. Nå skal jeg spise, rydde litt, klappe katten og hente skolebøker i posten. Kanskje jeg får en dag, med antydning til verdighet, alikevel!?
Hvem drømmer ikke om en dame som faktisk LIKER å vaske gulv, stryke klær og lage mat?
Vel, jeg har henne. Hun heter Oma, og står for en viktig fjerdedel av min eksistense. Dessuten, så er hun den eneste i familien som har kustus på meg. Oma vasker leiligheten min nesten hver uke nå. Og hver uke, så trenger den faktisk en vask. Det er egentlig rart hvordan en mann- som bare sitter på facebook hele dagen- kan skitne til en leilighet så mye. Men tro meg… Det skjer.
Jeg er glad i Oma. Hun er snill, og gjør alt hun kan for å hjelpe meg med ting. Jeg sier at jeg ikke trenger hjelp, men begge vet at det er løgn. Jeg er en fem år gammel gutt, i en tjueto år gammel kropp.
Det begynner å bli kaldt ute, og det er på tide for skinnmagre frognergutter å pakke seg inn for vinteren. Moteriktig for dem som ikke bryr seg om mote!
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!
Vel. Jeg er svært uenig, men starter alikevel påkledningen med en godt brukt stilongs- arvet av Fattern en kald vinterdag i Asker for mange år siden. Fordel: Gjør slengbuksene litt strammere. Ulempe: Man må rette på tissen dobbelt så ofte- noe som kan skape ubehag på trikken i rushtiden.
Videre setter jeg på en sliten t-skjorte. Metallica-utgaven. Kjøpt på loppis i Sverige for over ti år siden. Jeg har ikke hjerte til å kaste den, selv om den er hullete og slitt. Fordel: Man sparer de kule- og nye t-skjortene for vinterslitasje. Ulempe: Det er ingen ulempe. Alle bør ha en sliten Metallica t-skjorte i skapet sitt.
Etter hvert kommer også buksene på. Det er ingen grunn til at jeg valgte rosa bukser i dag. De lå øverst i hylla, og det er slik jeg generelt velger outfiten min hver morgen. Fordel: Folk ser at du kommer fra Frogner. Ulempe: Man går rundt i byen med rosa bukser…
Til å være tidenes mest tiltaksløse søndag, så er det vel ingen hemmelighet at jeg følte meg sykt kul foran kamera i dag?
Ullgenseren er et must. Jeg kjøpte den på leatherman for tohundre kroner en kald vinterdag i fjor. Jeg syntes ikke den var spesielt kul, men jeg var kald og blakk. Akkurat som nå, egentlig. Men nå er jeg ikke kald lenger. Jeg har ullgenser. Fordel: Du ser sykt rå ut med ullgenser. Ulempe: Du ser faktisk så rå ut, at ALLE vil ta på deg og slikke deg i ansiktet. Spesielt om du bor sammen med to svært store hunder. Hunder liker å slikke folk i ansiktet.
Skinnjakke og hansker. Det frister vel egentlig ikke med skinnjakke om vinteren, men jeg fikk den av en kompis for noen dager siden, og følte at jeg måtte bruke den for å bevise at jeg synes den var kul. Hanskene lå i lomma mi etter halloweenfesten jeg var på. Fordel: Man ser fortsatt sykt rå ut. Ulempe: Skjeletthanskene tilhører som oftest Øystein Kvanneid. De brukes med omtanke frem til han maser om å få dem tilbake.
Etter å ha testet ut forskjellige typer lue, så ender jeg selvsagt opp med denne navnløse gjenstanden. Egentlig kjøpte jeg en helt annen lue, men fikk denne med på kjøpet til bare ti kroner. Jeg tror Carlings prøvde å kvitte seg med den.
Slik dro jeg ut i Oslo i dag. På tidspunktet hadde jeg besøk av en gjeng fra Oppland, som kunne fortelle meg at jeg måtte være fasitsvaret på det bygdeguttene kaller for en klasseboms.
For det første. Det er mye snakk om at jeg må barbere meg om dagen, og dette vil jeg gjerne si meg helt enig i. Barten er nemlig skikkelig i veien. Den stikker, klør, vokser ugjevnt og ser dum ut. Alle spør meg om den, og jeg skjønner at ansiktet mitt ikke er laget for bart.
Men jeg bryr meg ikke.
Denne saken er av prinsipp. Bart er et av mine få privilegier som mann, og den SKAL være der litt til. Jeg har bare så veldig lyst til å se hva som skjer, og har allerede oppdaget tre ginger-hår under haka.
Egentlig er det mer interessant at ingen har kommentert den nye hårfargen min. Jeg prøvde å farge håret til ginger-oransje da jeg var på ferie, men det funket bare halveis. Kanskje like greit, men uansett, da. Bart- eller ikke. Noen som egentlig lurer på hva jeg driver med om dagen?
Ikke det, nei…
Jeg er nemlig ganske lite hjemme. Litt dumt nå i mørketiden, egentlig. Rambo blir jo veldig fort mørkeredd, og pelsen hans minner litt om håret til han morsomme i Madcon. Sorry, Rambo.
Da jeg kom hjem fra ferien, så dro jeg rett på Halloween-fest med Christine og Øystein. Det var ganske kult, og jeg er ganske sikker på at jeg prøvde å spise et starwars-sverd i løpet av kvelden.
Jeg tok meg en tur i byen, jeg. Her ser vi en Freia-ansatt stille klokka over til vintertid.
Her har vi en annen fyr. Han var trøtt, og tok seg en velfortjent lur.
Så spiste jeg på Bislett Kebab. Jeg har lovet NOEN dette i lang tid nå, og da jeg endelig gikk tom for gammel tilbuds-frossenpizza, så dro jeg rett til Grünerløkka for å spise kebab på Bislett. Logisk, som det høres ut.
Utover det, så har jeg har vært mye på fest i det siste. Eller… Det heter kanskje ikke fest når man sitter alene hjemme med smuglersprit på gamle colaflasker? Ok, jeg har vært alene hjemme da. Med smuglersprit og bart. Og etter seks kvelder alene hjemme med spriten, så hadde jeg spist èn t-skje, klippet pannebånd av alle t-skjortene mine, og parret med en stokk. Jeg skjønte at smuglersprit ikke var helt min greie, og begynte med julebrus i stedet.
To sek, a’. Skal bare åpne den siste julebrusen fra i går.
Merker selv at jeg er hard på flaska om dagen… Jeg unnskylder meg med at det er vinter, og at julebrusen er det eneste som står i veien mellom meg og gunnern.
Men jeg har jo gjort fornuftige ting også! Brukt flammekaster for eksempel. Jeg tenkte jeg skulle bruke den til et bankran.
Også har jeg jobbet en del, den siste tiden! Gjør ikke så mye spennende der, egentlig. Får de andre til å ta teite bilder av meg, liksom.
Her er kollegaen min, forresten. Hun fant ut at jeg hadde blogg, og da fikk jeg ikke lov til å ta bilder av henne lenger. Jeg bare: “Halloooo. Jeg har en hjemmeside, og har jo ikke tenkt til å legge ut bilder av deg der!” Ja, ja. Hun er snill, og heter Nina. Hun er et menneske.
Ok, nå sliter jeg med å komme på flere ting jeg har drevet med. Eller… Jo! For litt siden, så spilte jeg inn de siste norske scenene til filmen jeg spiller hovedrollen i. Det er jo litt kult! Den handler om partysvensker i Norge, og jeg måtte faktisk lære meg svensk for å kunne spille rollen. Eller. Svorsk, i hvert fall!
Jeg spiller en mann fra Småland, som har jobbet på Deli Deluca i Oslo i tre år. Sjefen hans vil ikke gi han kontrakt, og midt i kaoset flytter han på kollektiv med tidenes søteste Malmø-jente. Hun vil bo i Oslo, men helten vår sparer penger for å kunne bli bartender i Barcelona. De siste scenene skal spilles inn i Barca neste uke, og jeg gleder meg veldig mye. Filmen kommer på kino i April, og traileren blir forhåpentligvis lagt ut på nett i desember.
Noen som blir med å lage en sekt, eller? Jeg har alltid hatt lyst på en sekt, og føler at dette må være det rette tidspunktet å gjøre det på. Jeg tror på barter, julebrus og masseselvmord. Let me know!
Jo, det skal jeg fortelle! Etter en lang uke med mye skole, så avsluttet jeg dagen med fire timer på jobb. Jobb? Ja, jobb. Etter skolen de andre dagene denne uken, så fant jeg fred- og ro i bånn av flaska (Flaskene), men i dag, så orket jeg ikke mer. Derfor skaffet jeg meg en jobb, og dro dit. Jeg skal tilbake i morgen også. Dermed har jeg laget meg selv hundre unnskyldninger (to) til å holde meg hjemme i kveld.
Nei, det skal jeg absolutt ikke. Da jeg sluttet på jobben, så kjøpte jeg meg en sixpack, dro hjem, og gjorde meg klar for en fredagskveld på flaska.
Med julebrus.
Å, ja da! Hamar og Lillehammer julebrusen er tilbake i butikkene, folkens! En liten solstråle i en ellers kald- mørk- og depressiv vintertilværelse. Jeg fant frem en lighter, og spratt opp kveldens første.
Aaah! Ingenting slår kveldens første julebrus.
Her bøtter jeg resten av oppvarmings-julebrusen, samtidig som jeg gjør klar nummer to.
Etter å ha drukket over tre julebrus, så fikk jeg litt munchies. Heldigvis, så hadde jeg en vinmonopol-kjærlighet. Dere vet. Fra mine glansdager som vindrikker!
Jeg prøvde å ta en julebrus med Rambo, men han er jo avholds om dagen.
Jeg merket at kroppen min nærmet seg kvota for julebrus. I et desperat forsøk, så startet jeg gjennomgangen av telefonlista mi, på jakt etter kvinnelig nachspiel. Shit, dette lover IKKE bra for morgendagen! Og jeg som skal tidlig på jobb, og greier…
Sånn her ser mobilen min ut, forresten. Det er beta-versonen til iPhone 5. Kjøpte den av en pakistaner på CC Vest. Nå er det liksom kult med litt sånn gammelt design igjen. Og taster. Og dårlig kamera. Og polyfoniske ringetoner. Vintage. Retro. Jeg er faktisk tidlig ute!
Jeg fikk, som vanlig, ikke noe svar. Dermed satt jeg meg tilbake i stolen, fyrte opp noe fyllemat, og bøtta ned kveldens siste julebrus…
… Med en gunner mot hodet. Det har blitt en vane når jeg er ute på julebrusen.
Etter det, så ble alt svart. Det er ikke jeg som skriver lenger. Tror jeg. Jeg har blackout nå. Tror jeg.
Jeg er litt surrete om dagen. Det er mye skole, mye øl, mye McDonalds og ganske lite søvn. Som dere skjønner, så er prioriteringene mine som vanlig på topp. Helsa derimot, ligger død og begravd i kattesanden til Rambo. Jeg har ingen kreativitet til overs, og greier ikke å produsere et godkjent innlegg engang. Derfor bruker jeg min tilbakestående fiende, nemlig hjernen, til å dra frem de siste spotify-listene mine i stedet. De forrige finner man HER og HER.
Ps: Det kan anbefales å spise noen farlige sopper først. Det er til- og med den rette tiden av året! Jeg har hørt at det er lov, om man bare spiser dem rett fra bakken med hendene på ryggen. Eneste som er litt kjedelig, det er når den farlige soppen vokser i en kubæsj. Men hva gjør man ikke for å nyte litt god musikk?
Som dere ser, så er listene langt fra ferdige. Spotify mangler fortsatt mange favoritter, og når jeg først kommer over noe bra, så glemmer jeg å legge dem til. Kom med noen fete spotify-linker! I mellomtiden, så gjør jeg et forsøk på å spille av alle låtene samtidig. Prøv dere også! Det høres grusomt ut, men er ufattelig gøy. Alene.
Vakker? Føler disse bildene viser meg fra min beste side. Hilsen Kong Halvor – Mannen som lignet på en Kosovoalbaner.
– Hva hadde tittelen på filmen om livet ditt vært, hvis du måtte velge en? “Mannen som aldri sov, spiste eller dusjet, og brukte opp livet sitt på facebook” eller “Sex, drugs and facebook”. Eventuelt “Sosial Network 2”.
– Hva er dine hobbyer? Jeg tar mye film og foto. Hører på mye musikk, tegner en del og bruker resten av tiden min på facebook og denne håpløse hjemmesiden.
– Hvis du kunne velge en ting du måtte drive med resten av livet – hva ville det vært? Da ville jeg levd av å lage filmer. Sånne artsy, syke greier som hodet mitt konstant produserer.
– Hva skal du bli når du blir stor? Kjent, rik, alkoholiker.
– Har det blitt oppdaget at du kjøper og selger barn? Nei, heldigvis ikke. Det er uansett ganske lite pågang nå på høsten, men tipper at det blir en del i tiden før jul.
– Hvis du kunne utslette et land fra verden, hvilket land ville du valgt? Bare ett? Amerika. Dumt spørsmål.
– Pleier du å stirre på veggen om morningen? Hver morgen! Jeg fatter ikke hva som er så spesielt med veggen. Den er stygg.
– Har du tatoveringer? Jeg har et bilde av Mark Renton på ryggen. Hvis folk ikke vet hvem det er, så pleier jeg å si at det er meg.
Det er på grunn av Mark Renton at jeg har ringer i øra også. Kostymeparty for snart to år siden. Nei, dette er ikke en obsession i Mark Renton. Det er mer budskapet i filmen han stammer fra, som har blitt en slags mal i livet mitt.
– Hva slags redigeringsprogram bruker du til bildene dine? Jeg redigerer alle bildene mine i Photoshop.
– Hvorfor har du ikke en svær tættis på armen? Fordi armene mine er for små til å være dekket av svære tættiser. Si i fra om du har tips til å gå OPP i vekt.
– Boler du? Nei, men jeg gjorde det før.
– Hvis alle i verden hadde dødd, utenom deg, Kristin (Halvor)sen og Thomas Brønbo… og Brønbo var faktisk en dame som var utkledd. Hvem ville du spoona? Ja, takk. Begge deler?
– Har du noengang spoona med noen du syns er grisestygg? Jeg har spoona med en gris. På ekte.
– Hvordan ville du følt deg hvis du fikk vite at en sykt søt jente du dro med deg på campen din på roskilde gråt hver dag? Du hadde flaks som i det hele tatt kom deg ut igjen. Jeg er sikker på at bulldozerne tok med seg noen av gjestene våres.
– Fikk du deg noe på roskilde? Jeg fikk en gammel fisk.
– Hvis du måtte ligget med EN blogger, hvem skulle det vært?Anne’s boble. Uten tvil.
– Hvordan er du i et forhold? Jeg tror jeg er ganske flirete og pusete. Selv om jeg ikke digger det selv, så har jeg også en del tøffel-tendenser. Jeg finner meg nok litt fort til rette, og ser på forholdet som en selvfølge. Det har jeg fått smake. Utroskap er helt tabu, og jeg har nok brukt mer penger på forhold enn meg selv. Kanskje.
– Hva ser du etter i en jente? Jeg liker jenter med fungerende hjerne, som skiller seg litt ut fra mengden, og kjører sin egen stil. Også er det viktig med søt. Liker søt. Utstråling. Kjipt med bedrevitere og bitchete kjerringer. Hvis jeg skal tenke forhold, så må det være en bonus til det livet jeg allerede lever. Med hensyn, så klart. Jeg har egentlig ikke lyst på noe forhold med det første, men tar slike ting som det kommer.
– Har du hiv? Så klart! Har ikke du? Nøøørd.
– Liker du meg? Og hva syns du om tv-serien dexter? Jeg liker deg faktisk veldig godt, men har bare ikke turt å si det før. Dexter er en kul serie, men jeg gadd ikke mer etter sesong to. Det tar av litt for mye til å være reelt.
– Verste fyllehistorie? En gang, så våknet jeg opp i sprekken mellom to senger. Jeg stod opp, og oppdaget at jeg var på et hotellrom i Stavanger sammen med ti bergensere jeg ikke kjente.
Jeg lurte på hvem de var, og de lurte på hvorfor jeg hadde tatt med en stol opp på rommet. Jeg husker ingenting, men jeg antar at jeg hadde det ganske kult dagen før.
– Hvem skal passe rambo, mens du er (var) på ferie? Først, så bodde han hos Ida. Hjalp henne litt med flytteprosessen og passet på at hun ikke var redd i den store, tomme leiligheten. Så tok han resten av ferien sin hos Lisa. Her fant han seg godt til rette, og hadde lite lyst til å dra når jeg kom for å hente han.
– Er Rambo singel, og hvilken jentepuser liker han? Som stolt perser, så har Rambo sansen for perserjenter. Det blir jo det mest naturlige, men jeg har hørt noen rykter om at han har vært bortpå både en siameser og en tyrkisk angora. Rambo er uansett ikke singel. De glade singeldagene endte tidligere i sommer, da han og Bella fikk et svært godt øye for hverandre.
– Hvor ofte mater du egentlig katta? Tro det eller ei, men jeg mater Rambo hver dag! Jeg tror aldri matskåla hans er tom, med mindre jeg sover. Da vekker Rambo meg. Husk å sjekke bloggen til Rambo, folkens. HER er den.
– Hvis latter er den beste medisinen; hvilken idiot var det da som sa “de døde av latter”? Det vet jeg ikke. Selv, så skal jeg dø som en sur gammel mann.
– Liker du Harry Potter? Vet knapt hvem Harry Potter er. – Ville du ligget med Harry Potter? Er han kjendis? I så fall, ja. – Hvis du hadde vært Harry Potter, ville du skjult arret ditt eller ville du gått med spenne så alle så at du var Harry Potter? Jeg skulle gått med en gammel fisk tredd over hodet. Ok?
– How much wood could a wood chuck chuck if a wood chuck could Chuck Norris? Fem?
– Hvem er sterkest av deg og Chuck Norris? Chuck Norris. Ingen slår Chuck Norris.
– Hvem hadde vunnet slosskampen av deg, Ida Wulff og Pikachu? Og kan en slik slosskamp ordnes? Det kan ordnes, og har blitt ordnet. Det som skjedde var at jeg og Ida rottet hos sammen mot den lille gulingen, og banket dritten ut av han. Hater Pokemon.
– Vil du gift……meg….ehh…Hvis en synkronisert svømmer drukner, må resten drukne også? Jeg er sikker på at svømmerne tar på hverandre under vann. Om noen nekter å slippe taket under drukningsulykken, så vil nok en massedrukning forekomme. Med mindre noen av svømmerne har fått installert gjeller, så klart. Størrelsen på badebuksen har også en del å si, men det er nok av den grunnen at de som regel bruker speedo.
– Hvis du padler mot strømmen i en kano, og et hjul faller av, hvor mange pannekaker får da plass i et hundehus? Frosk?
– Hvor mange av “kulinger” finnes i vår tid? Svært få. Tror egentlig den siste døde da dem sluttet å lage MacGyver. Vet dere hva MacGyver gjør nå?
Han lager Sci-fi…
– Hvis du tror på reinkarnasjon, vil du da skrive BRB på gravstenen din i stedet for RIP? Jeg skal skrive: Follow me @ Twitter!
Hva er det verste du har opplevd? Jeg holdt på å dø ombord på Scandinavian Star i 1990. Det er garantert det verste jeg har opplevd, selv om jeg ikke husker det. I 2005 ble jeg nesten kjørt ned av en bil, men greide å hoppe unna. Scooteren jeg satt på ble knust.
– Hvis du kunne bevege deg tilbake i tid og møte deg selv som en 10 år gammel kid, hva slags råd ville du ha gitt ham?
Kjære meg selv. Alt det du har tenkt til å gjøre de neste tolv årene er bare dritt. Gjør det stikk motsatte av hva du føler for, så har du KANSKJE en sjanse til lykkes.
Noe sånt?
– Hva er du redd for? Å bruke opp tiden min på bullshit, noe jeg gjør hver dag. Fail.
– Hvis du prøver å faile, og lykkes med det, hva har du da egentlig gjort? Brukt opp tiden min på bullshit. Jeg burde ha lært, men det gjør jeg ikke. Jeg sitter fortsatt alene hjemme, med katten og dataen min…
– Hvordan du klarer å fremstå så utrolig pen, sterk og kul når du skriver om så mye random kødd på hjemmesiden din? Jeg skulle ønske jeg kjente deg! Jeg har alltid prøvd å gjøre det motsatte av det alle andre gjør, og det var også en av grunnene til at jeg begynte med blogging, som forrige kjæresten min lærte meg om. Da jeg startet, så brukte jeg bloggen til å kommunisere med meg selv, henne, og en- eller to andre. Det var en ganske kjip tid for så vidt, og jeg har fjernet hundrevis av innlegg fordi de var så private at jeg ikke orket å lese dem selv engang.
Så fant jeg ut at blogging også var noe alle drev med, og begynte å oppdatere hjemmeside i stedet. Hodet ble etterhvert bedre, og emo-innleggene mine ble byttet ut med min “normale” tankegang. Jeg føler selv at jeg har en ganske god selvinnsikt, og har funnet ut at jeg ikke ønsker å ta meg selv så sinnsykt høytidelig. Da blir man bare en kjedelig dust med issues, som ingen liker.
Nå bruker jeg bloggehjemmesiden min som en måte å utfolde meg kreativt, og skriver egentlig bare det hjernen min tenker på. Jeg henter mye inspirasjon fra meg selv som liten. Jeg var ganske freak da også.
Nå svarte jeg vel på mer enn hva du spurte om. Se på det som en bonus, og drikk et stort glass med kald melk. Nam, nam.
AND THAT’S IT!
Så et interessant spørsmål fra min side. Jeg vet at de fleste som leser all dritten min er familie, og noen av vennene mine. Men nå er det ganske mange her inne hver dag, da. Hvem er dere egentlig? Hvor kommer dere fra, hvordan fant dere meg og hvor gamle er dere? Og- ikke at jeg bryr meg- men er det noe dere savner?
I forrige innlegg, så brukte jeg halve livet mitt på å ramse opp favoritter innenfor rock. Innlegget finner dere HER, sånn i tilfelle dere ikke orker å skrolle ned selv. Hvis jeg MÅ kategorisere meg, så lander jeg på rock. Men jeg liker ikke å kategoriseres, og hører masse på rap også. Jeg hører mest på rap fra starten av 90-tallet, men er åpen for ganske mye. Jeg er ikke ekstremt begeistret for typisk “hiphophode-rap”, og jeg synes selv at flertallet av norske- og internasjonale rappere havner under den sjangeren. Utover det, så kan jeg høre på ganske mange navn.
Spotify-listene, samt en del andre linker, ligger rundt i innlegget. Blogg.no har dessverre gjort det umulig for meg å streke under dem. Og jeg som ikke har blogg en gang. Ja, ja. Men gi meg gjerne flere tips- og spotify-linker.
Jeg har tidligere laget et innlegg om min musikk-bakgrunn. Det finner du HER. Det er umulig å si hvem som er best likt, og opp gjennom årene har jeg lært meg å like sykt mye bra musikk. Jeg pleier å si at jeg har et “bra-musikk-filter”, men hvis jeg MÅ kategorisere meg, så lander jeg på rock. Helst gammel rock. Men jeg kan digge electronica, rap, pop, klassisk, viser og teite dikt.
Jeg starter med å legge ut de rock-relaterte spotify-listene mine, sammen med noen favoritter. Ta deg god tid. Det ER mye bra her.
