#Twitterfest #Finnland #Blackout

Yo-yo.

Her kommer et av de gamle innleggene mine som har ligget i svangerskap for lenge. Det kommer flere av dem, men for dere har det jo ingenting å si uansett, for dere var der ikke når det skjedde. Egentlig kan jeg juge å si at innholdet i dette innlegget stammer fra helgen. Min makt som regissør av denne hjemmesiden.

I helgen, så var jeg og twittergjengen på besøk hos de folka som tror de bor i et eget land inne i en leilighet. Finnland-Johanne og Michael er trivelige folk, så vi pleier å henge med dem, selv om de åpenbart er litt ustabile. Her er jeg på god vei med å tømme resten av spriten min. Pastorn fra Krogstadelva er allerede ferdig.


Jeg har funnet ut at målet mitt med livet er å kapre flere damer en Superkidzen, og kjører derfor samme strategi som han ved å ta bilder sammen med jenter. Det funker å ta bilder. Funker ikke å kapre damer.

Superkidzen kom ikke denne gangen, forresten, men han har vært med på twitterfest med eliten før, han.

Her er Maren – hun jeg klår på når jeg har drukket mer enn 15 øl. Les: Klår på. Les: Får slag i trynet av.

Jeg trodde plutselig at vi skulle ha konkurranse i å åpne munner, men Maren hadde mer lyst på konkurranse i å lukke munner. Interessant det der egentlig, hvordan man åpner og lukker munner.


Her er hele gjengen. Eliten. Twitterjugend. Nei, da. Bare folk som henger for mye på internett.

@Maaarn, @Heddaeg, @Anetikette, @Finnlandjohanne, @Fuckthisshiet, @Finnlandmichael, @P_pillevrak, @Makeupmalin, @Konghalvor, @Rockyoutohell og @Pastorsprut. Usikker på hvor mange av festens deltagere som står til ansvar for sin egen myndighet, men når det gjelder twitter generelt, så er det nok store mørketall.

Og så dro vi ut på byen og inn på et utested for å drikke mer øl. Det gjelder å drikke mye, og du er ikke kul før du spyr. Selv spyr jeg aldri, men jeg vet egentlig ikke noe om det, for jeg jeg husker aldri hva jeg gjør når klokka er over 22:00.

Av alle mine bilder sammen med jenter denne kvelden, så synes dette er det kuleste. Ikke bare fordi jeg er med på det, men fordi det er et meta-bilde.


Slik ser det egentlige bildet ut. Dette er ikke et meta-bilde. Dette bildet er kornete og gult. Men noen liker jo sånne bilder også. Kornete og gule bilder skal du få av meg gratis, kompis.


Jeg drømmer om å slå verdensrekord i meta-bilde. For eksempel meta-meta-meta-meta-meta-meta-bilde. Jeg vil gjøre det, også vil jeg være med på verdensmesterskap i spoon. Tar gjerne i mot hjelp og klapp på skulderen.

Dette er en av grunnene til at man ikke bør være på fest med meg forresten. Det er også grunnen til at legen min ber meg om å ikke drikke på grunn av diagnosene mine.

Det morsomste med det neste bildet må være gleden over å være nesten alene på et utested som ellers er fylt opp til randen med forferdelige, politisk engasjerte drittunger med falsk leg og veslevoksne meninger om hvordan verden fungerer. Akkurat som meg egentlig, bare at jeg har rett, mens alle andre tar feil. Jeg tror egentlig ikke dere eksisterer engang, så det passer fint at dere holder dere unna utestedene jeg besøker, OK? Alle på twitter er enige.

Noen av dere eksisterer, da. Men noen folk gjør ikke det, og de er kjempeskumle. Men ikke så skumle, da. Akkurat så skumle at jeg klør meg i nakken for å ikke avsløre at jeg er litt redd. Men så er det akkurat det jeg gjør, for alle vet at man ikke må klø seg i nakken. Avhørsregelen nummer èn. Hva snakker jeg om. Aner ikke. Frosk?

Finner ikke bilde…

Dette er det siste jeg husker fra denne kvelden, da. Kongen, Pastorn og Lil Wayne på kebabtur.




Og her gjør jeg et siste desperat forsøk i å kapre damer. Dette funker ALDRI.

Jo, også fant jeg ut dagen etterpå at vi prøvde å stjele en leilighet for å ha nachspiel der, men slet med å få lov til å komme inn.

Her er de som eide leiligheten vi prøvde å stjele. Jeg spurte pent om ikke jeg og de 10 andre guttene kunne komme inn, men de hadde av en eller annen grunn ikke lyst. Pastorn ble kjempeskuffa, stakkars. 


Vi prøvde å komme oss inn her også, men det var helt stengt.

Dagen etter våknet jeg i en søppelbøtte. Det første jeg gjorde var å løpe hjem for å se på bilder og stalke alle jentene jeg hadde fått lov til å ta bilder sammen med. Da jeg så bildene av jentene som ikke ville ha nachspiel med oss, så ble jeg faktisk forelsket, og håper nå at de kanskje har lyst til å invitere meg og 15 kompiser fra Tyrkia på vorspiel. IdaBenedikte Cecilie og Marte – jeg er forelsket i dere, og har lyst på en klem og litt tacos! Da kan jeg tilgi dere for å ikke la meg bruke leiligheten deres til nachspiel mens dere sov, og hvis tacosen er god nok, så kan jeg godt spoone med dere, 15 minutter av gangen. 

Nå har jeg ikke mer å si, og vurderer derfor å avslutte inlegget. Men først:

Fredag 10.juni, det er i dag, så skal vi feire at Mia drar til Bergen for alltid på Luna Park ved Rockefeller. Kom dit! Det er åpent for nesten alle, bortsett fra politisk engasjerte bedrevitertapere og folk som setter på Lady Gaga, og da kan du feste sammen med twitterjugend og oppleve hvordan det er å være enda kulere enn Dan Børge Akerø på ecstasy. Også skal jeg lodde bort kroppen min, da, det glemte jeg nesten å si.

Kommer du? Ja, selvsagt…

Yo-yo.

her er det ingen punktumer

For litt siden spiste jeg en gammel melk for å slappe av litt, men det funket ikke, så da måtte jeg plutselig bare gå en tur, også lukket jeg øynene og ble borte for alltid og åpnet dem igjen å da var jeg plutselig inne i et hus som jeg aldri har vært i før,

og jeg skjønte ingenting, men det var så fine farger og den gamle melken gjorde vondt inni magen min, au-au, men det var så fine farger og jeg hadde i hvert fall ikke vondt i hjernen mer,

så derfor begynte jeg å titte litt rundt i det fine huset med alle fargene og forsto fort at livet dreier seg om mer enn bare bitches and money; det handler om å bo i fine hus med mange streker og runde, bløte ting i veggene,


men det er klart at livet ikke er en drøm selv i en drøm og derfor måtte alle barna fra Solvang skole i Asker dra på utstilling ved Asker Museum og lære om Otto Valstad, mens jeg kunne være i huset mitt og spise mere gammel melk og kose med de fine hårene i alle hjørnene som egentlig ikke tilhørte voksne mennesker engang,


og vi hoppet, og vi hoppet og vi hoppet, alle som var i huset, inkludert meg, hoppet og hoppet, jeg ble nesten sliten, men så spiste jeg litt mere gammel melk som ingen har lest eller hørt om noen gang fordi den er hemmelig,


og alle ville kjøpe en sykkel, men ingen hadde råd,

huset mitt, okkupert, squat the world, fight the law, men hvorfor vil man bo i en blokk uten lamper, jeg skjønner ingen ting mere, jeg,


og her er blokken min, pluss brunt plastfjell, og blokken min ser ut som en tegning, men er egentlig mye større enn det,

men pistolen lå igjen hjemme, ingen odds for å bruke den her uansett,


men denne pistolen har jeg alltid med og den kan man bruke til alt, for eksempel mat,


hvis du er redd for purken, stapp stumpen full av agurken, neida, men det ser sånn ut, #writerposering,

den beste følelsen i verden er å ikke ha det dumt for det er litt surt, og har sykkel, jeg har sykkel, sykkel, sykkel, du har ikke råd til rullesko engang,


pistolen min er en magisk lurefinger med nok krefter til å ta gifteringen til alle jentene på en gang,


et liv uten bekymringer er ikke et liv, din hore, men hvis du spiser melk, så trenger du ikke å tenke på hvor du sprer eggene engang,


syk.


Dette innlegget er fra nå av med punktum og er fra nå av totalt verdiløst. Men ingen betaler innlegget med penger uansett, så det gjør ikke noe. Litt som den stjerna i Asker Kirke, som ikke er der. Der er rart med sånne stjerner, du.

Vil noen flytte inn i huset mitt? Vet noen hvor huset mitt er? Jeg skal ikke skyte noen før 6. august. 

I ET BUR

Jeg hadde vondt i hjernen, og vurderte å spise agurk for å slippe å tenke mer. Men så fikk jeg et ark i postkassen, og nå har jeg fortsatt vondt i hjernen, og lurer på hva jeg skal gjøre for å slippe å tenke mer.

 Jeg føler meg ikke bra. Hjernen er punktert og hjertet lager ulyder. Øynene mine fryser og huden min er alt for stram. 

Trenger hjelp. 

TOM WAITS 2011

Forord 1:

Dette innlegget har ligget på vent i snart en måned. Det burde egentlig ikke bli publisert, men siden jeg har en tvangstanke om å publisere ALT jeg noen gang har påstartet, og dere aldri blir lei av å se på bilder av meg, og jeg blir heller aldri lei av å se på bilder av meg, så publiserer jeg det uansett. Regler er for høyre-politikere og horer.

Forord2:

Tom Waits-løpet er et uformelt tilsvar til Grete Waitz-løpet, og ble etablert for å redusere prestasjonsangsten i løpet og sportsligheten i alkoholkonsumet. Arrangementet er tradisjonelt lagt til samme dato som Grete Waitz-løpet. Det er oppkalt etter den amerikanske blues-artisten Tom Waits, kjent for sin henslengte og brune stil, og er lagt opp som et etappeløp mellom brune puber i gamle Oslo.

Forord 3:

Neida.

For litt siden (for et liv siden…) var det igjen duket for årets Tom Waits-løp. I forhold til i fjor hadde jeg unngått flaska (Drammen-slang for fylla) dagen før, så formen var fin da vekkerklokka ringte. Så kom Pastorn fra Krogstadelva til meg, og formen hans er jo alltid fin. Vi så frem til en lang dag, med masse øl og voldtekt av indre organer. 

Vi gikk fra meg til Middelalderparken hvor løpet starter. På veien gikk vi forbi de aller hardeste deltagerne som hadde vorspiel i parken.

Så var løpet i gang. Her står jeg og Pastorn med noen tilfeldige deltagere, mens vi tar en øl på veien til neste pub. 

Pastorn fra Krogstadelva og Kongen av Briskeby. Vi er begge mennesker, bortsett fra Pastorn.

Siden jeg ikke tok noen bilder selv denne dagen, så kan jeg bare forholde meg til twitter-bildene som Maren tok. Derfor blir dette innlegget plutselig en kontaktannonse der jeg og Pastorn inviterer til dans. Vil du ikke danse med disse kjekke guttene, så er du ei høyre-hore! Neida, men det er litt dårlig gjort å ikke danse med oss.


Her er Maren, forresten. Maren er hun jeg tar på når jeg har drukket mer enn 2 øl.

Og her er en ny kontaktannonse. På dette tidspunktet hadde vi vel kommet oss forbi 7-8 puber. 


Meg og Maren på Olympen, tror jeg det var. Jeg håper dere merker at jeg tyner bildene her, nå. Jeg har virkelig ingenting å skrive bortsett fra kleine sex-vitser, men det har jeg blitt bedt om å slutte med. 


På Gloria Flames begynte formen å tilspisse seg. Om du har lurt på hvordan fyllesmilet mitt ser ut, så illustreres det på bildet nedenfor. Det skjer generelt mye interessant på bildet. Jeg blir litt kvalm, faktisk. Og litt kåt.

Ok, da var vi ferdig med første del av innlegget, noe som egentlig bare har funket kjempedårlig. Beklager til dere som faktisk leser innleggene mine (3 stykker), smart tenkt til dere som bare ser på bilder (som ikke leser dette uansett). Kvelden endte vel med at vi besøkte en 3-4 puber til før hjernen min stanset. Nesten litt pinlig; det at jeg ikke tåler mer enn 15 øl mer.

Dagen derpå; Halvor planker i Karl Johan.

Fordelen med Tom Waits-løpet må være at det, på denne tiden av året, er mulig å sovne ute. Røde Kors var foreløpig ikke enig, og prøvde å lure meg frisk med en Røde Kors-drops. Den smakte riktignok fortreffelig.

Så dro jeg på utflukt i byen. 

Oppe på festningen stod det en fin kanon som jeg hadde lyst til å se på. Jeg liker å se på ting.

Det er godt å se at Oslo kommune passer godt på kanonene sine. Hadde vært dumt om noen skulle stjele den.

Jeg spaserte videre inn på festningsområde, og fant blant annet et korthus. Det var ikke jeg som fant på ordspillet.

Her er drikkevannet i Oslo. Det er på en måte derfor festningen står der den står. 


Nå har vi riktignok snart drukket, dusjet og sløst bort alt vannet, så derfor er det ikke så mye igjen. Jeg tror planen er å invistere i nytt vann fra Nederland. De har visst good shit der nede.

Pumpehuset.


Her er han som passer på det lille drikkevannet vi har igjen. Du ser på spekteret at det er han som bestemmer.

Også jeg fikk lov til å låne spekteret. Følte meg ekstremt autoritær til å ha sovet ute samme natt.


Også hadde militæret en stor event for en applikasjon de har laget som gjør krigføring digitalt. Gleder meg til neste den neste generasjonen soldater sitter og poker hverandre på facebook.

Pokeing er plagsomt, men mye bedre enn å krangle med hverandre på ekte. Det skal sies at jeg håper USA blir deaktivert for brudd på facebookrettighetene. Falsk navn, for eksempel.

Jeg møtte ikke Supermarie på applikasjonseventen til militæret. Det var litt skuffende. En dag skal jeg og Supermarie lage små hundevalper sammen.

Men jeg møtte Odd Nordstoga, da! Han var litt kritisk til å lage gunner på bildet, men han ble med til slutt. Ut i fra den machende stilen, så tror jeg at han også hadde sovet ute. Jeg vet ikke hva han gjorde dagen før. Jeg så han ikke i Tom Waits-løpet, i hvert fall.


Avslutningsvis på dette ufattelig lite givende innlegget, så kan jeg si det at jeg hadde et fint døgn med Tom Waits og Oslo-kultur. 


Jeg sammenligner Oslo litt med toalettet mitt, egentlig. Det er et av de beste stedene jeg vet om, tross at det lukter dritt.