Når jeg ikke er hjemme med katten, så er jeg ute med sprayboksene mine. I dag har jeg klippet sammen noen snutter som har blitt filma for lenge siden. Ingenting er som å bruke sommerens eneste uke med sol til å sitte inne og redigere gammalt skvip! Nyt det den som kan.
Redigerte sammen disse klippene også – fra ballveggen ved Berg Skole.
Sjekk ut #herzoggraffiti på Instagram for å se flere av piecene mine! Og husk å like fb-siden min kunstogdekor! :D:D:D
Jeg er offisielt Staysman & Lazz-fan, og for et par uker siden fikk jeg værra med på innspillingen til den nyeste musikkvideoen deres; Lærerinna.
Videoen handler om… Jeg har egentlig ikke peiling, men folket elsker’e. God fordøyelse.
Er dette innafor? Husk forresten konserten til Stian og Lasse (det er sant – de heter det i virkeligheten) i slutten av måneden. På Rockefeller. Det blir koko.
ANNONSE!
Back on track! Jeg har brukt hele helgen til å spille inn gangsterrap hos en kompis. Men nok om det. Sist vi snakka sammen satt jeg i en bil på vei sørover fra Tromsø, og gud forby at jeg etterlater dere i en uvisshet om hvorvidt jeg noen sinne kom meg hjem igjen! Og ja, det gjorde jeg!
Men først hilste jeg på denne ulven. Jeg nusset den gjennom gjerdet. Også fikk jeg munnsår på leppa fordi det er mange som har nusset ulven på det samme gjerdet. Ulven hadde også munnsår på leppa. Derfor var den litt trist, fordi det svir på leppa til ulven. Jeg prøvde å stjele ulven, men fikk strøm på munnsåret mitt og måtte bæres tilbake til bilen før politiet kom. (Det rakk vi for øvrig med god margin, politiet i Nord-Norge har en gjennomsnittlig utrykningstid på rundt 2,5 timer.)
Vi kjørte kysten nedover, som inkluderer hele Lofoten. Ikke for å komme med en brannfakkel, men Lofoten er sægiøgst vakkert, og vi måtte stoppe omtrent tusen ganger på veien ned til Å der vi skulle ferge oss videre til Bodø. Mellom Svolvær og Reine er strendene helt hvite, og vannet er gjennomsiktig. Her er Young Seaweed Mane i kjent positur med fersk seaweed i nevene.
Måtte svinge innom Reine for å ta bildet av oss selv.
Politistasjonen på Reine er ei gammal rorbu.
Noe sier meg at det ikke er så mykji kriminalitet her oppe. I hvert fall ikke før jeg og gutta kom, hehehe, og begynte å selge seaweed til all ungdommen her. Nå er politirorbua og alle ungdommene FORTAPT – HØRER DERE!? HOLD DERE UNNA SEAWEED!!!
Vi nådde Å i bånn av Lofoten, og kom oss på båten til Bodø. Her er et bilde av meg ved Saltstraumen. Jeg hadde det dødsgøy der. Dritfett sted. Awesome.
En fyr uten mobiltelefon misunner Mikkal som her tre av dem.
Det blei jæskla mye fergeventing, som jeg viste dere i den forrige filmen min. Heldigvis var vi på kuken og kuka i vei, så tiden gikk fort!
Vi misset den siste fergen fra Tjøtta – et ganske gudsforlatt sted med knappe 200 innbyggere, og maks 0 ting å gjøre. Vi tok en runde for å se om vi møtte på noen lokale å snakke med, men møtte kun en elg som het Jonas som hadde tatt turen ut i skumringen for å avslutte livet. Han slet med depresjoner, sa han, og så ikke lenger noen annen utvei. Han fortalte oss at bakgrunnen for problemene lå i en personlig usikkerhet. Jonas føler seg nemlig ikke som en elg. Han føler seg som en mår. Han har alltid hatt lyst til å være en mår.
Dette har han fått lite gjennomslag for blant familie og venner, og han har opplevd både mobbing og å bli utelukket fra sosiale sammenkomster på grunn av legningen. Den eneste som har tatt Jonas for den han er, var bestemoren hans. En klok senior-elg som har tatt erfaring gjennom et langt liv.
Da bestemoren døde grunnet elgjakt tidligere denne våren hadde ikke Jonas noen å gå til lenger. Elg er ikke spesielt intelektuelle dyr, og det er svært få som jobber i psykiatrien. For elg er det veldig enkelt; enten er du en av dem, ellers må du respektere at du ikke får være en del av gjengen lenger. Jonas forsøkte å komme seg inn i de etablerte mårmiljøene i området, men merket raskt at han ramlet mellom to stoler da de lokale mårene stilte seg skeptiske til å ta en elg inn i varmen.
Vi fikk naturligvis sansen for Jonas, og fortalte ham at det er en kjentsak at det kan være vanskelig å “værra seg sjæl” på bygda om man er litt annerledes, og at han burde vurdere å flytte til mer sentrale strøk før han gir opp fullstendig. Det finnes helt sikkert finnes miljøer for elg, som føler seg mer som mår, for eksempel på Grünerløkka i Oslo. Vi merket at Jonas blei veldig happy for å møte oss, og vi ble enige om at han i hvert fall skulle titte litt på nettet etter boligpriser etc i Oslo før han ga opp.
UPDATE: Jonas flytter til Oslo i løpet av august. Han har kommet inn på Westerdals og skal bo i et elg/mår-kollektiv på Tøyen! You go, kompis!
Etter at Jonas dro hjem for å google seg rundt i Oslo gikk vi inn i varmestua på fergekaien. Vi ble enige om at vi skulle holde oss våkne hele natten for å rekke første båten som gikk neste morgen, og benyttet ventetiden til å teste ut “lys grafitti”-funksjonen på P8en som gjør det enkelt å ta bilder med lang lukkertid mens du skriver i mørket med en lyskilde. Vi hadde ikke stativ engang, men fikk likevel veldig skarpe bilder.
Jeg har ikke tegnet med lys i mørket på sikkert 10 år. Jeg bruker jo nesten aldri speilreflekskamera lenger. Huawei’en gjør det mulig å opprettholde en del fotointeresse selv om man ikke har med seg systemkamera. Det er kult.
Med et rødt lys fikk bildene en ganske mørk stemning over seg. Så vi spilte litt på det, vi!
Prøvde å putte meg inn i bildet ved å lys meg selv i ansiktet helt til slutt.
Hola.
Vi kom oss på fergen videre nedover kystveien, og nådde omsider frem til Trondheim. Siste stopp.
Obligatorisk turist-bilde foran doomen mens jeg snakker med meg selv på P8en.
Meg: «Hallo?»
Meg: «Halla, mann! Det er meg selv som ringer – går’e bra elle’h?»
Meg: «Åh, så sykt koz! Jeg tenkte faktisk nettopp på deg. Eller. Jeg tenker jo på deg hele tiden. Du er den swegeste jeg kjenner!»
Meg: «Fnis, du skjemmer meg bort med alle komplimentene, he-he, fnis, skal vi dra på kino sammen når du kommer hjem?
Meg: «Å-ja! Det hadde vært SÅ koz! Bakerste rad og klinings? He-he.»
Meg: «Det er en date, baby! XoXo»
NB: Jeg har sterke personlighetsforstyrrelser. Beklager så meget.
Siste dag: Jeg fikk gutta til å stoppe innom Lillehammer for å vise frem et par av piecene jeg malte der i fjor.
Jeg skal tilbake å spraye i Lillehammer 12. september sammen med en hel haug med andre malere. Det blir fett!
Så kjøpte vi hamburger på Strandtorget og kjørte hjem i 250 km/t fordi vi ikke orket å være på tur lenger. Men det var sjukt fett, og neste år drar vi på biltur til Thailand eller noe sånt.
Husk min konkurranse på Instagram, venner! Den blir kåret i løpet av uken. Tag bilde/video på Instagram med #oppdragoppdag #oppdragoppdaghalvor og @huawei_norway for å stikke av med en Huawei P8. Det er en perrrfekt telefon for kreative folk som liker å nerde med film og foto 😀
ANNONSE!
Les første del om turen vår til Nord-Norge HER!
Veien ned fra Tromsø gikk langs kysten. Jeg kommer tilbake med et avsluttende innlegg om detta, men først vil jeg dele en film vi lagde mens vi satt på fergekaia på Forøy og ventet på en båt i over seks timer. Da fikk vi god mulighet til å prøve ut filmfunksjonene på P8en – telefonen jeg har fått i oppdrag av Huawei å teste ut – noe som blei til en mildt sagt kukete film.
Her er filmen jeg har klippet sammen. Vi har brukt “Director Mode” for å lage den, som er ganske kult; man kan filme med flere kameraer via P8en der man overstyrer hvilket bildet som skal vises. PS: La meg på forhånd forklare kuking at det ikke handler om kroppsdelen kuk. Kuking er liksom bare at man kuker – og det er basically det vi har gjort hele turen. Random kuking! God fornøyelse. Eh. Fordøyelse…
Kukegjengen på Forøy. Etter seks timer kom båten og tok oss videre. Jeg kommer tilbake til dette. Kuk 4ever!
Minner også om superkonkurransen min på Instagram, der du kan vinne en Huawei P8-telefon. Alt du må gjøre er å tagge et bilde eller en video der du oppdager eller gjør noe nytt/gøy/spennende med #oppdragoppdag, #oppdragoppdaghalvor og @huawei_norway. Den fikk nylig en sekser på terningen av VG, og er perfekt for kreative mennesker som deg og meg! 😀
ANNONSE!
Asker-vennene mine og jeg har planlagt en bilferie til Nord-Norge sammen i lang tid. Det betyr ikke at vi har planlagt hvor vi skal kjøre, hvor vi skal bo og hva vi skal gjøre på turen – det betyr kun at vi skal på biltur. Ingen av oss pakket skikkelig heller. Jeg hadde ikke med meg sovepose engang. Kun kamerautstyr, datamaskin og fire Huawei P8-telefoner som vi har fått i oppdrag å teste ut på turen! Drit i Lars Mondsen – ekte menn trenger mobiltelefon og Wifi på tur. Sove kan man gjørra i bilen!
Telefonene har pissbra kamera og en rekke kule funksjoner for folk som liker å nerde med foto og video. Man kan blant annet koble til flere telefoner og kjøre flerkamerafunksjon. Ganske awesome. Man kan til og med etterstille fokuset i bildene man tar! Ganske vilt.
PS: På Instagram har jeg en konkurranse der du lett kan vinne telefonen sjæl. Sjekk det ut nå, på @konghalvor!
Viiiii var med andre ord både upakka og uklare da vi hoppet inn i bilen for å gunne på nordover.
Hvis du lurer på hva “kulpbrødrene” er, og hvorfor det står på bilen vår, så kan jeg bare meddele at ingen av oss veit helt selv. Det er eieren av bilen, Thomas, som har fikset det med fjorårets kulping friskt i minne! Sjekk dette innlegget for å prøve å forstå mer av dette…
Anygays! Vi kjørte gjennom Elverum på vei til Nord-Norge (basically alt nord for Lillehammer) og måtte stoppe for å hilse på elgene utenfor skogbruksmuseet. Jeg fikk til og med lov til å prøve å ri på den!
Dessverre var den glodvarm og jeg fikk andregrads forbrenning på innsiden av lårene og inn på skjelettet fordi jeg er så tynn, og måtte få hudtransplantasjon fra ryggen og magen og nå sliter jeg med selvtilliten fordi huden min er rar og jeg går rart og har magehud mellom beina. Det er skummelt å ri på elg.
Vi møtte en gammel bro’ under en bro’ i elverum. Dennis er en nasjonalskatt og bør føres opp på lista over UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv. Er det en mann som kan ri på elg, stanse krig, og fortelle vitser til ørene fysisk faller av hodet på grunn av overbelastning, så er det Dennis.
Vi måtte brått videre, og kom oss Røros – et sted som faktisk har fått listeplass på superklubben til UNESCO. Byen er over én million år gammel (!!!) og minnene fra da jeg var her som barn i barndommen fremkalte mange gode barndomsminner. Som da jeg stjal steiner og sand fra de fredete slagghaugene for å selge det til Abdi i naboblokka der jeg vokste opp.
Siden vi ikke hadde planlagt noe som helst måtte vi bo i telt på en campingplass i Røros fordi alt annet var booket ut, men det gjorde ingenting. Campinglivet er vi alle godt kjent med fra før, og etter kort tid hadde vi funnet oss til rette med folköl og dogs, og Åge Alexandersen gaulende ut fra en bluetooth-høytaler som lignet på en banan.
Panoramafoto tatt i motlys med P8en. Sexy greier! Jeg tar faktisk veldig mye bilder med panorama både for å få med mer på bildet, og for å sitte igjen med en kraftigere oppløsning til videre redigering/print.
I løpet av kvelden ble jeg kjent med en mygg som var på skikkelig ertesti. Først trodde jeg han skulle bite og suge på nakken min til det ble hovent og kløende, men så fant jeg ut at han bare tullet og tøyset (mulig han skulle tøffe seg for noen eldre mygger som gjemte seg borti skogholtet) og vi endte med å bli gode kompiser. Tore, myggen, tok oss med ut på byen i Røros, og vi endte med en kveld vi aldri kommer til å glemme – tross at samtlige drakk på seg blackout og ikke husker noe som helst av hva som skjedde eller hvordan vi kom oss tilbake til campingplassen. Selv våknet jeg opp dagen derpå, kliss naken i en hytte med en tysk småbarnsfamilie. LOL!
Etter å ha svettet ut alle giftstoffene kastet vi oss i bilen og kjørte videre. (Etter å ha fylt opp en bag med steiner fra de slagghaugene, så klart! Jeg skal selge dem til den gamle naboen min, Abdi, når jeg kommer hjem.)
Vi tok en rask stopp for å kulpe i Steinkjer. Legg merke til at det ser ut som jeg går på vannet – men egentlig står jeg bare på stranden. Nesten litt sånn optisk illusjon. Dette er et veldig kult bilde.
Og så, en liten stund senere, kryssa vi endelig grensa til Nord-Norge! Klare for lovløse tiltander, reinsdyr, samer og hjemmebrent. Ferien vår var endelig i gang!
På toppen av Korgenfjellet måtte alle ut av bilen for å ta selfie med den fine naturen.
Dersom du ikke har sjekket ut konkurransen min på Instagram ennå, så minner jeg om det en gang til. Du kan vinne selfiesticks også – og ta like gode bilder av deg selv som vi gjør her.
Vi sov i Mosjøen den kvelden. På en campingplass. Igjen. Hvem hadde trodd at alle hotellene i hele Nord-Norge er booket ut om sommeren? Vi fikk noen nye venner i Mosjøen. Her er et bilde av dem.
På den tredje dagen … skapte vi det tørre landet, atskilt fra havet og lot det gro gress, busker og trær med frukter! Hehe. Neida. Det var ikke det vi gjorde den tredje dagen. Men vi krysset polarsirkelen den tredje dagen, og det er jo ganske stort i seg selv. Jeg har krysset dette stedet to ganger tidligere; én gang med en Volvo i 1996 og én gang inne i livmoren til mamma i 1988. Good times! Her er et bilde av meg sammen med alle vardene bak Polarsirkelsenteret. Et bilde jeg gleder meg til å vise mine fremtidige barnebarn.
«Kjære Julius og Zelda», jeg tipper at barnebarnenene mine kommer til å hete noe sånt, «her er et bilde fra da bestefar var på biltur gjennom Nord-Norge for nesten hundre år siden!»
«Woooow, så sweg du var!», kommer de til å si!
«Du er egentlig ganske sweg for alderen», smisker Julius – også spanderer jeg iskrem på begge to fordi jeg skal være en sånn bestefar som skjemmer bort barnebarnenenene sine.
Vi kom omsider frem til Narvik. Her fikk vi heller ikke overnatte noe sted. I stedet gikk vi tur i fjellet og så midnattsolen ned langs fjellene foran oss, og rett opp igjen. Sol hele døgnet. Det er noe for meg. Kanskje jeg skal flytte til Nord-Norge. Dagen etter vasket vi av oss natta på en bensinstasjondass, og så kjørte vi resten av veien til turens mål; Tromsø.
Jeg skriver om resten av turen vår snarere enn snart! Inntil videre anbefaler jeg deg å delta i Instagram-konkurransen min! Legg ut et bilde eller video på Instagram der du oppdager noe nytt – for eksempel på ferie, i en dyrepark, hjemme med gutta eller hva du enn bruker sommeren din til – og legg på hashtagene #oppdragoppdag og #oppdragoppdaghalvor! Sammen med Huawei deler jeg ut en splitter ny P8 og flere trøstepremier!
Lykke til, stay tuned og spis masse iskrem – brrrrrrrræpp!
Jeg er Klish-fan, og har laget flere musikkvideoer for ham tidligere. (Sjekk ut “Jenter med tatoveringer” og “Shhhmoney“.) Da jeg blei spurt om å spille i videoen til den nye låta hans “Katta og Hunda” kunne jeg ikke si nei – selv om det er veldig nakent for meg som alltid bruker et tjukt lag med fjas og tøys å spille en fullstendig uironisk og mørk type som er forelska og shit. Jeg vil lære meg å være komfortabel med alt, og jeg synes resultatet blei kjempebra! Videoen ligger nederst i innlegget.
Husk å dele videoen videre! Klish er en av de rap-artistene i Norge som virkelig fortjener den oppmerksomheten han kan få. 100% kvalitet. Ekte som faen.
Noen ganger sitter jeg hjemme og synes synd på meg selv. Andre ganger lærer jeg elevene ved hip hop-linja på Follo Folkehøgskole hvordan man lager graffiti.
Takk for meg! 🙂
Det er ikke lenge siden designermerket Michael Kors var særdeles populært her til lands, og fjortenåringer fra hele landet strømmet inn til Steen og Strøm for å handle vesker og lommebøker så ikke de skulle blir mobbet på skolen. Men det tok ikke lang tid før trenden skulle snu, og per dags dato er merket blitt SÅ harrystemplet at selv ikke tanta til kompisen min fra Drammen ønsker å forbinde seg med merket – og hun har lilla sidecut-sveis, piercing i øyebrynet og McDonalds-tatovering på halsen.
Men hva skal vi gjøre nå som ingen vil ha disse produktene lenger? Vesker og lommebøker for millioner av kroner kan jo ikke bare kastes, og man får ikke solgt det på Finn.no! Ikke fortvil, kjære venner. Jeg har løsningen. Jeg har faktisk flere løsninger. Hele ti stykker! Vel bekomme 🙂
(Meg når jeg skriver innlegg om designervesker for fjortiser.)
1. Gi dem bort til en narkoman/uteligger/romfolk slik at de har et sted de kan putte sprøyteutstyr, panteflasker og lignende. Normalt ville dem prøvd å videselge disse tingene, men ettersom det ikke er mulig å få penger for Michael Kors lenger, så vet du at de vil ta vare på det.
2. Bruk veskene til å fyre i peisen. Det er fortsatt kjølig ute, og for dem med peis kan det det være en idé å bruke MK-produktene til å fyre i peisen.
3. Bruk dem når du er på reise til steder med høy kriminalstatestikk. Ingen vil rane deg dersom du bruker Michael Kors-veske. Potensielt vil ranerne GI DEG penger i veldedighet. #supertips!
4. Gi den til din hamster, marsvin, kanin, eller annen type gnager. De små rakkerne synes slikt er deilig å gnage på, og gjemme seg inne i. Perfekt bruk av ubrukelig accessories.
5. #SYOM. Klipp opp veskene og sy dem om til å bli noe helt annet. Visste du at Jenny Skavlan har sydd disse flotte plaggene av en Michael Kors-lommebok?
6. Bruk dem som veggisolasjon. Det koster omtrent 350 kroner for en rull med Glava. Ettersom at Michael Kors-produkter ikke lenger er verdt noe som helst kan det være en idé å bruke dem i stedetfor Glava, dersom du har tenkt til å isolere.
7. Grav dem ned i hagen. Det kan være spennende for hunder i nabolaget å grave opp – eventuelt kan det være en practical joke rettet mot arkeologiske utgravelser om 5000 år; “hehe, se hvor dumme vi så ut på 2000-tallet” liksom, hehehe, jeg ler godt av tanken på hvordan fremtidsmenneskene kommer til å oppfatte oss xD
8. Gi dem bort til en yngre søster eller kusine, som ikke har lært om selvrespekt ennå. (Alder ca 5-6 år.)
9. Stapp det inn i en flaskepost og kast den på vannet. Det er jo ingen som vil ha den selv om de finner den, men det er alltid gøy og spennende med flaskepost.
10. Bruk den som hundepose. Selv om du ikke har hund, så er det praktisk å ha et sted å gjøre fra seg dersom man skulle befinne seg langt fra et toalett når man kjenner at det “presser litt”.
Har du noen gode ideer til hva man kan gjøre med Michael Kors-produkter nå som stormen har senket seg og ingen vil bruke dem lenger likevel? Del det gjerne i kommentarfeltet! 🙂
Jeg er en utrolig random fyr. Man vet liksom aldri hva jeg kan finne på! Helt pling i pappen, rimelig sjuk i pæra!
Fikk fotografselskap da jeg skulle tegne litt i bakgården på Hausmania for et par uker siden! :-)))))
Bildene tilhører Jonas Driveklepp.
