Jula er her igjen. Det knyter seg i magen min. Den såkalte julestemningen rundt meg absorberes av en uforklarlig panikkangst og tvangstanker. Før syntes jeg jula var chill, men jeg var jo ni år gammel på den tiden – og brydde meg ikke om særlig annet enn MacGyver, LEGO og trærne i skolegården. Gjennom ungdommen begynte jeg derimot å åpne øynene – og spørsmålene rundt julefeiringen ga meg krampetrekninger i mageregionen. Det gjør det fortsatt – og det påvirker meg med både dårlig samvittighet, sinne og fysisk kvalme. Jeg har ikke et fasitsvar på hvorfor jeg synes det er noe forkastelig med hele jula, men jeg prøver med dette å oppsummere noen av tankene mine over ti punkter.
10. JULENISSEN
Jeg har ikke noe mot fantasifigurer, og har abonnert på både Donald-blad og Larsons Gale Verden som barn, men julenissen er noe annet. Det er nemlig ingen som prøver å lure barn til å tro at Donald Duck finnes i virkeligheten – slik det er tradisjon å lure barn til å tro at julenissen finnes. Dessuten er det er helt sinnsykt at man presser ukjente, skjeggete menn med gaver og godteri på barna sine i julen. Ukjente, skjeggete menn med gaver og godteri som alle oppegående foreldre ville advart barna sine mot resten av året.
Julenissen er ikke bare en person jeg ville vært svært skeptisk til om han fantes i virkeligheten. Han fremmer også et usunt kroppsideal, bruker stakkars alver til å bygge alle lekene han tar æren for, og bryter seg inn i folks hjem om natten uten at dem har spurt. Hadde jeg våknet av at julenissen stod i stua mi, så hadde jeg ikke nølt ett sekund med å baseball-bat’e den barneglade, pr-kåte grisen rett i trynet.
9. PRESS PÅ DYRE GAVER
Vi må aldri glemme at det er en 100% kommersiell drivkraft i julefeiringa. På samme måte som med andre tåpelige “kjøpesenter-høytider” som valentines day, mor-og farsdag, black friday, etc… Et ekstremt kommersielt press mot sårbar og usikker ungdom er bare ett av resultatene vi får ved å knele for disse kreftene. At vi har tillatt oss å lage et samfunn der det er normalt at ungdomsskolebarn har elektronisk utstyr og klær verdt et sekssifret antall kroner er ikke bare sinnsykt – det er skammelig. Jula avler frem klasseskille og mobbing.
8. SYMBOLSKE GAVER
Jeg fatter ikke hvorfor voksne folk skal kjøpe masse dritt til hverandre til julaften. Det fyrer virkelig oppunder følelsen av at man gir blaff i hverandre resten av året. At nordmenn bruker tusenvis av kroner på å kjøpe ubrukelig dill-dall hvert eneste år er helt hinsides. Én ting er at vi lever i en materialistisk verden og vi har våre normer og tradisjoner, men det er vanskelig å legitimere denne sløsingen på ubrukelig dritt ingen egentlig vil ha, som er omtrent hundre ganger større enn folks ønske om å støtte for eksempel barn på flukt, utrydningstruede dyrarter, og kreftforskning. Stikk innom ditt nærmeste kjøpesenter lille julaften, og se middelaldrende menn springe rundt med farlig høyt blodtrykk for å hamstre inn SØPPEL i hundrekronersklassen; symbolske gaver som skal pushes ut til fjern familie fordi man antar å få den samme “symbolske” søppelen tilbake.
«Å faen! Jeg glemte fetteren til svogeren til bikkja til grandtanten til ekskona!»
*Kjøper en scart-kabel og en USB-penn, wrapper det inn i dopapir, og skriver på pakken med whiteboard-tusj*
Det er ikke bra å kjøpe for mye billig dritt. Det senker kvaliteten, bidrar til å skape et bruk og kast-samfunn, og jeg tenker på sannsynligheten som er tilstede for at fattige fabrikkmedarbeidere jobber under ræva arbeidskår mot elendig betaling for å produsere disse ubrukelige tingene.
7. SØPPEL
Snakk om søppel. Jula genererer mengder av søppel – i form av uåpnede symbolske gaver, papiravfall og mat.
6. JULEBORDSKULTUR
Jeg er sjeldent den som sier nei til å ta ei runde på byen, men jeg oppfører meg ikke som en pubertal russ når jeg gjør det heller. Flodbølgen av drita streitinger på julebord er grunn nok alene til å holde seg innendørs i julebordsesongens drøyt to måneder lange intensivperiode. Dresskledde kontorfolk med slips rundt panna som skriker og roper og driter seg ut er ikke bare pinlig for dere som er delaktige i denne fylleorgien. Det er pinlig for oss som står på sidelinja og snikfilmer dere også.
Har du ennå ikke lært deg å drikke alkohol i en alder av 45 vil jeg foreslå én ting; gi opp. Det er ingen skam i å være avholds.
5. DRITA FORELDRE
Hvis det ikke er OK å oppføre seg som i punktet ovenfor når man er på byen sammen med kolleger og venner, så er det i hvert fall ikke OK å oppføre seg slik hjemme med uskyldige barn som ikke har valgt noe av dette selv.
4. BARNAS HØYTID
Hvis jula virkelig er barnas høytid, så foreslår jeg at man flytter heeele jula inn i en privat fornøyelsespark, også kan de som vil ha jul dra dit for å oppsøke den. Inntil videre er jeg svært ambivalent med å ikke være i julens målgruppe, men likevel føle at jeg må låse meg inn i nesten to måneder for å slippe å bli eksponert for julenisser og produktkampanjer for billig søppel jeg ikke unner min verste fiende. Nei, jeg vil ikke ha en elektrisk nesehårtrimmer med Wi-Fi!
3. JULEMUSIKK
Jeg hater julemusikk. Når jeg hører julemusikk våkner det en våpendesperado inne i meg – sammen med alle tankene mine rundt de øvrige ni punktene. Jeg blir oppriktig sint, og det er faen ikke mulig å unngå denne grusomme musikksjangeren noe som helst sted mellom 15. november og 1. januar. Til og med trikken jeg tar hver dag har fått installert inn høytalere som spyr ut amerikanske julesanger.
Og ikke kom med det smarte tipset ditt om å høre Fairytale of New York av Pogues! Det er pokkern meg den verste av dem alle. En hykler blant rockelåter.
2. TVANGSRELIGION
Vi har religionsfrihet i Norge, noe jeg tolker som frihet til å unngå religion. Slik jula fungerer nå dunkes kristendommen inn, kamuflert som julenisser og marsipangriser, mot hele befolkningen – enten man vil eller ikke. Resultatet er utrolig nok, etter å ha svidd av 10 000 kroner på søppel til hverandre, at kirka fylles opp av folk som later som at de faktisk interesserer seg for å høre juleevangeliet. Folk skal få gjøre hva dem vil assa, men det er litt synd at vi ikke er kommet lenger.
Noen vil for øvrig kanskje bortforklare sin delaktighet i julefeiringen med at den opprinnelig stammer fra den norrønske midtvintersfeiringen Jólablót, men jólablót har virkelig ingenting å gjøre med den julefeiringen vårt samfunn er en del av. Vi feirer jul fordi Jesus Kristus fra Nasaret ble født i en stall av sin urørte mor, Maria. For flere utrolige historier, les boken “Bibel”, eller besøk din lokale sammen med resten av nærmiljøet, torsdag 24. desember.
1. REPETERINGEN
Jeg tror det som plager meg mest må være at jula intensivt varer i godt over én måned – hvert år! Hadde man i det minste feiret jul hvert skuddår, eller noe, så kunne det jo på mange måter vært overkommelig. Jula er en parodi på kommersiell samfunnspåvirkning, et bakholdsangrep på vår naive oppfattelse av livet, et hån mot samtiden. Har vi virkelig ikke kommet lenger enn dit hvor et hvert verdensproblem kan overmales hver jul med gavedryss og billig kjøtt? Jula burde i beste fall benyttes som en tid til ettertanke. Ettertanke for hvor elendig mennesker oppfører seg, og hvordan vi ødelegger jordkloden. Ikke en feiring av at vi har holdt ut et år til i våre kjedelige liv i verdens rikeste land.
Det går en myte om at selvmordstatestikken er på topp i julefeiringen. Dette stemmer visst ikke, men jeg har en sterk påstand om at jula ikke gjør svake sterkere. Det er synd hvordan horisonten til folk flest ikke strekker seg lenger enn til nærmeste kjøpesenter, og hvor man får kjøpt den billigste ribba. Og nei, jeg er ikke en “grinch” som ikke verdsetter en hyggelig tid med familie, god mat og alt annet som alle vanlige folk liker å sette pris på. Jeg bare liker ikke å føle at det er påtatt – slik jula er.
