Sjekk ut filmen fra da jeg malte trappa på Saga Kino! Morsom jobb å få gjøre. Og hvis jeg er heldig kan jeg male der igjen senere også :-)))
Kontakt på [email protected] dersom du har spørsmål om å få dekorert en vegg!
10 grunner til å hate jula
Jula er her igjen. Det knyter seg i magen min. Den såkalte julestemningen rundt meg absorberes av en uforklarlig panikkangst og tvangstanker. Før syntes jeg jula var chill, men jeg var jo ni år gammel på den tiden – og brydde meg ikke om særlig annet enn MacGyver, LEGO og trærne i skolegården. Gjennom ungdommen begynte jeg derimot å åpne øynene – og spørsmålene rundt julefeiringen ga meg krampetrekninger i mageregionen. Det gjør det fortsatt – og det påvirker meg med både dårlig samvittighet, sinne og fysisk kvalme. Jeg har ikke et fasitsvar på hvorfor jeg synes det er noe forkastelig med hele jula, men jeg prøver med dette å oppsummere noen av tankene mine over ti punkter.
10. JULENISSEN
Jeg har ikke noe mot fantasifigurer, og har abonnert på både Donald-blad og Larsons Gale Verden som barn, men julenissen er noe annet. Det er nemlig ingen som prøver å lure barn til å tro at Donald Duck finnes i virkeligheten – slik det er tradisjon å lure barn til å tro at julenissen finnes. Dessuten er det er helt sinnsykt at man presser ukjente, skjeggete menn med gaver og godteri på barna sine i julen. Ukjente, skjeggete menn med gaver og godteri som alle oppegående foreldre ville advart barna sine mot resten av året.
Julenissen er ikke bare en person jeg ville vært svært skeptisk til om han fantes i virkeligheten. Han fremmer også et usunt kroppsideal, bruker stakkars alver til å bygge alle lekene han tar æren for, og bryter seg inn i folks hjem om natten uten at dem har spurt. Hadde jeg våknet av at julenissen stod i stua mi, så hadde jeg ikke nølt ett sekund med å baseball-bat’e den barneglade, pr-kåte grisen rett i trynet.
9. PRESS PÅ DYRE GAVER
Vi må aldri glemme at det er en 100% kommersiell drivkraft i julefeiringa. På samme måte som med andre tåpelige “kjøpesenter-høytider” som valentines day, mor-og farsdag, black friday, etc… Et ekstremt kommersielt press mot sårbar og usikker ungdom er bare ett av resultatene vi får ved å knele for disse kreftene. At vi har tillatt oss å lage et samfunn der det er normalt at ungdomsskolebarn har elektronisk utstyr og klær verdt et sekssifret antall kroner er ikke bare sinnsykt – det er skammelig. Jula avler frem klasseskille og mobbing.
8. SYMBOLSKE GAVER
Jeg fatter ikke hvorfor voksne folk skal kjøpe masse dritt til hverandre til julaften. Det fyrer virkelig oppunder følelsen av at man gir blaff i hverandre resten av året. At nordmenn bruker tusenvis av kroner på å kjøpe ubrukelig dill-dall hvert eneste år er helt hinsides. Én ting er at vi lever i en materialistisk verden og vi har våre normer og tradisjoner, men det er vanskelig å legitimere denne sløsingen på ubrukelig dritt ingen egentlig vil ha, som er omtrent hundre ganger større enn folks ønske om å støtte for eksempel barn på flukt, utrydningstruede dyrarter, og kreftforskning. Stikk innom ditt nærmeste kjøpesenter lille julaften, og se middelaldrende menn springe rundt med farlig høyt blodtrykk for å hamstre inn SØPPEL i hundrekronersklassen; symbolske gaver som skal pushes ut til fjern familie fordi man antar å få den samme “symbolske” søppelen tilbake.
«Å faen! Jeg glemte fetteren til svogeren til bikkja til grandtanten til ekskona!»
*Kjøper en scart-kabel og en USB-penn, wrapper det inn i dopapir, og skriver på pakken med whiteboard-tusj*
Det er ikke bra å kjøpe for mye billig dritt. Det senker kvaliteten, bidrar til å skape et bruk og kast-samfunn, og jeg tenker på sannsynligheten som er tilstede for at fattige fabrikkmedarbeidere jobber under ræva arbeidskår mot elendig betaling for å produsere disse ubrukelige tingene.
7. SØPPEL
Snakk om søppel. Jula genererer mengder av søppel – i form av uåpnede symbolske gaver, papiravfall og mat.
6. JULEBORDSKULTUR
Jeg er sjeldent den som sier nei til å ta ei runde på byen, men jeg oppfører meg ikke som en pubertal russ når jeg gjør det heller. Flodbølgen av drita streitinger på julebord er grunn nok alene til å holde seg innendørs i julebordsesongens drøyt to måneder lange intensivperiode. Dresskledde kontorfolk med slips rundt panna som skriker og roper og driter seg ut er ikke bare pinlig for dere som er delaktige i denne fylleorgien. Det er pinlig for oss som står på sidelinja og snikfilmer dere også.
Har du ennå ikke lært deg å drikke alkohol i en alder av 45 vil jeg foreslå én ting; gi opp. Det er ingen skam i å være avholds.
5. DRITA FORELDRE
Hvis det ikke er OK å oppføre seg som i punktet ovenfor når man er på byen sammen med kolleger og venner, så er det i hvert fall ikke OK å oppføre seg slik hjemme med uskyldige barn som ikke har valgt noe av dette selv.
4. BARNAS HØYTID
Hvis jula virkelig er barnas høytid, så foreslår jeg at man flytter heeele jula inn i en privat fornøyelsespark, også kan de som vil ha jul dra dit for å oppsøke den. Inntil videre er jeg svært ambivalent med å ikke være i julens målgruppe, men likevel føle at jeg må låse meg inn i nesten to måneder for å slippe å bli eksponert for julenisser og produktkampanjer for billig søppel jeg ikke unner min verste fiende. Nei, jeg vil ikke ha en elektrisk nesehårtrimmer med Wi-Fi!
3. JULEMUSIKK
Jeg hater julemusikk. Når jeg hører julemusikk våkner det en våpendesperado inne i meg – sammen med alle tankene mine rundt de øvrige ni punktene. Jeg blir oppriktig sint, og det er faen ikke mulig å unngå denne grusomme musikksjangeren noe som helst sted mellom 15. november og 1. januar. Til og med trikken jeg tar hver dag har fått installert inn høytalere som spyr ut amerikanske julesanger.
Og ikke kom med det smarte tipset ditt om å høre Fairytale of New York av Pogues! Det er pokkern meg den verste av dem alle. En hykler blant rockelåter.
2. TVANGSRELIGION
Vi har religionsfrihet i Norge, noe jeg tolker som frihet til å unngå religion. Slik jula fungerer nå dunkes kristendommen inn, kamuflert som julenisser og marsipangriser, mot hele befolkningen – enten man vil eller ikke. Resultatet er utrolig nok, etter å ha svidd av 10 000 kroner på søppel til hverandre, at kirka fylles opp av folk som later som at de faktisk interesserer seg for å høre juleevangeliet. Folk skal få gjøre hva dem vil assa, men det er litt synd at vi ikke er kommet lenger.
Noen vil for øvrig kanskje bortforklare sin delaktighet i julefeiringen med at den opprinnelig stammer fra den norrønske midtvintersfeiringen Jólablót, men jólablót har virkelig ingenting å gjøre med den julefeiringen vårt samfunn er en del av. Vi feirer jul fordi Jesus Kristus fra Nasaret ble født i en stall av sin urørte mor, Maria. For flere utrolige historier, les boken “Bibel”, eller besøk din lokale sammen med resten av nærmiljøet, torsdag 24. desember.
1. REPETERINGEN
Jeg tror det som plager meg mest må være at jula intensivt varer i godt over én måned – hvert år! Hadde man i det minste feiret jul hvert skuddår, eller noe, så kunne det jo på mange måter vært overkommelig. Jula er en parodi på kommersiell samfunnspåvirkning, et bakholdsangrep på vår naive oppfattelse av livet, et hån mot samtiden. Har vi virkelig ikke kommet lenger enn dit hvor et hvert verdensproblem kan overmales hver jul med gavedryss og billig kjøtt? Jula burde i beste fall benyttes som en tid til ettertanke. Ettertanke for hvor elendig mennesker oppfører seg, og hvordan vi ødelegger jordkloden. Ikke en feiring av at vi har holdt ut et år til i våre kjedelige liv i verdens rikeste land.
Det går en myte om at selvmordstatestikken er på topp i julefeiringen. Dette stemmer visst ikke, men jeg har en sterk påstand om at jula ikke gjør svake sterkere. Det er synd hvordan horisonten til folk flest ikke strekker seg lenger enn til nærmeste kjøpesenter, og hvor man får kjøpt den billigste ribba. Og nei, jeg er ikke en “grinch” som ikke verdsetter en hyggelig tid med familie, god mat og alt annet som alle vanlige folk liker å sette pris på. Jeg bare liker ikke å føle at det er påtatt – slik jula er.
Kick-off med Asker Jaktlag (video)
Har dere fått med dere Asker Jaktlag, norges svar på NWA. Her er to av gruppas frontfigurer, Unge Uzi og Bazooka Bjørn. Først og fremst to våpeninteresserte jaktkamerater, men også to særdeles dyktige rappere med dype bars og beats som puncher deg i magen så du mister pusten.
Nylig var laget på kick-off i skauen for å sparke igang jaktsesongen. Her kan du se en recap av hvordan det gikk!
PS: Nå er Laget endelig på Spotify! Ålø.
Og mer ska’rre bli, si’!
Kong Halvor Harsemhoff
Det var ikke bare-bare å vokse opp på 90-tallet. Programmene på TV hadde stor innflytelse, og for enkelte av oss ble det nærmest en besettelse. Etter at programmene ble tatt av skjermene rundt milleniumskiftet er jeg nok ikke alene om å være fanget i en endeløs identitetskrise – der trangen etter å oppleve karakterene vi så opp til gjennom hele oppveksten har tatt fullstendig overhånd. Se filmen. Støtteerklæringer mottas med takk i kommentarfeltet.
Musikkvideo: David Hasselhoff
Se den splitter nye musikkvideoen til meg og kompisen min, Andreas Berge, aka Unge Kjell & Benny Fransen! Den heter David Hasselhoff, og handler om David Hasselhoff, og hvorfor David Hasselhoff er så latterlig awesome!
Halvor arrangerer “det beste vorspielet”.
Petter Pilgaard er ute og leter etter landets beste förfest (svensk for forfest), og har bedt meg om å arrangere en temafest for å vise frem vorspielarrangørskillsa mine. Kult ord. Dette er fyren som har vært på både én og to vorspiel før (ett i Asker i 2003 og ett i Slemmestad i 2004) og med en tydelig visjon om å ta oppdraget på strak arm for å fullførekunne ikke dette bli noe annet en et legendarisk vorspiel! I hvert fall for meg som ikke gidder å dra på så mange blir bedt til så mange. Terningkast 6!
Se hele episoden her! 😀
Hvor mange poeng vil du gi meg for denne knallfesten?
Drapstrusler uten uttrykksikonet “smilefjes”
I helgen delte finn.no en film med meg og katten. Det kom inn mange kommentarer og stort sett alle var hyggelige. Noen var selvsagt negative, noe jeg nesten må regne med. Det ble generelt en fantastisk start på høsten, det å være en relativt utdatert blogger, og få delt en film på den måten er så absolutt et bra utgangspunkt.
Kvelden i går startet med sofaen hjemme, lunka frydenlund, chatroulette og nye slekta-plata. Altså en perfekt stemning. Ut på kvelden tikker det inn en melding på mobilen min fra et nr jeg tydeligvis ikke har lagret, så jeg spør hvem det er:
Meldingen er fra en person i komikermiljøet. En både anerkjent og høyt respektert person. Det som hadde irritert han mest (slik jeg forstår det) er at katten min er med i en reklame, noe han mener er forkastelig. Det må han selvsagt få lov å mene, det er hans rett, men hvorfor så harde meldinger? Jeg kjenner han ikke en gang. Han er en av Norges største komikere (om ikke faktisk den største) og jeg har alltid sett på han som morsom, smart, intellektuell, pen, sjarmerende, kul, ålreit, barsk, herlig frekk, flink med barn, og seff snill. Så skal han plutselig ta meg? Jeg kan telle på en hånd de gangene jeg har gått tilfeldig forbi ham i Oslo, hvorfor så plutselig engasjert?
Plutselig har festen min med tilfeldige deltakere på chatroulette fått en demper. Katten sitter ved siden av meg og rister på hodet. ?Også han da?, sier han. Meldingene stopper ikke. Det bare forsetter å renne inn om hvor dårlig jeg er som blogger, at jeg burde legge opp og at jeg er en skam for bloggerfaget. Han skriver, og jeg siterer; ?De flinkeste gutta er sinna?, ?jeg hater grunnleggende alt du driver med? og ? Hvis det ikke betaler seg nok ved å holde på med blogginga, så har det kanskje ikke livets rett ? finne på noe annet??. Videre spør han om det går inn noe av det han sier.
Det eneste jeg tenker er; hvem er DU til å fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv, jobbe i min jobb og leve med min kattepus? Hvem er du til å kreve endringer i mitt liv? Prøver du å leke Gud?
Jeg spør om han er full eller om dette er en form for facerape? Jeg leter fremdeles etter unnskyldninger.
Jeg er en type som kanskje fremstår som usårbar men jeg tror alltid på det beste i folk, derfor innrømmer jeg at i tilfeller som dette blir jeg paff og målløs, og ikke minst veldig usikker og lei meg.
Han avviser alle muligheter til å avfeie dette som en dårlig spøk og legger til at det var på tide at jeg fikk høre det. Jeg kjenner jeg blir sår av hele greia. En ting er å være ærlig og mene noe, det takler jeg, -men hvorfor skal han på død og liv såre meg sånn? Vi har riktignok ikke samme forhold til katter, men jeg mener det er en bra ting. Mangfold er jo det som skaper spenning. Jeg sitter med mobilen i ene hånden og en frydenlund som nå har begynt å bli varm i hånden min. Jeg prøver å skrive et fornuftig svar. Katten stopper meg, han er sinte, frustert og nesten i sjokk. Et slags humorikon for ham har klikka lissom. Hittil har det tikket inn mer enn 15 meldinger om hvor dårlig menneske og blogger jeg er og det skulle bli nesten 25 før han endelig sa seg ferdig for kvelden.
Kl 11.05 i dag kom denne meldingen.
Jeg kjenner at jeg går fra lei meg til å bli sint. Er dette en voksen mann sin måte å si unnskyld på? Rambo vet hvor konfliktsky jeg er, og han er nok hakket tøffere enn meg. Mens jeg er i dusjen for å samle tankene sender hun en melding til ham.
?Kanonaden? blir bagatellisert. Jeg skjønner at vedkommede hverken er lei seg eller ute etter å levere en unnskyldning. Jeg vet at du har ting som irriterer deg. Hva var misjonen bak dette? Kanskje du skulle skaffe deg en terapeut?
Hadde Rambo skrevet noe tilsvarende – hadde jeg bedt han reise opp til vedkommende og instendig be om unnskyldning. Deretter får man bare håpe at man blir tilgitt. Jeg ønsker ikke henge deg ut på denne måten, men jeg er ikke den første bloggeren du gjør dette mot. Forhåpentligvis kanskje siste. Neste gang håper jeg du sender slike sms?er til deg selv først, før du kaster ut ditt oppkast til andre. Du er en av Norges største komikere – men i går vant du prisen for årets rasshøl.
Halvor
PS: Rambo og jeg har dritbra story på snap, for all you haters I welcome you <3
En bekjennelse fra Askers underverden.
Da jeg vokste opp i Asker, så vokste jeg opp i de harde Huldreveien-gatene og har aldri kjent meg igjen i det sossesamfunnet mediene beskriver. Da det undergrunnsbaserte rap-kollektivet Asker Jaktlag ga ut sin første singel i forrige uke (sjekk video nedenfor) så jeg på dette som en etterlengtet bekjennelse fra Askers underverden – slik de fleste som bor og lever der opplever den. Politikerne kan ikke lenger late som at alt er fryd og gammen – i virkeligheten er det nemlig disse gutta som bestemmer!
I låta “Ikke fakk med oss” bruker jaktlaget klar tale for å forklare hva som skjer dersom noen prøver seg. Som gammel Asker-gutt stiller jeg meg bak dette. Det er best for alle parter.
Jeg bæsjer aldri alene
Det er normalt å være usikker på om man noen gang har bæsjet sammen med noen. Kanskje du har bæsjet med foreldre, venner etter gymtimen eller svømming, kjærester eller lignende. Jeg kan vel trygt innrømme at jeg både har bæsjet sammen med foreldrene mine når jeg var mindre, søsken, klassevenninner, og kjæresten min tilbake i tid. Jeg har vel egentlig også bæsjet med flere også.
Det er faktisk helt normalt å bæsje med noen en eller annen gang opp gjennom livet, og gjerne spesielt i barndommen. Men noe dere gjerne ikke vet om meg, er at jeg stort sett aldri bæsjer alene. De siste årene har jeg delt bæsj nesten hver eneste dag. Ikke fordi jeg syns det er supergøy å bæsje sammen med noen, men fordi jeg faktisk har vært nødt, og ikke hatt noe valg.
Jeg er alenepappa til en liten katt, og kan umulig gå å ta meg en bæsj når jeg føler for det. Og når man har spist f.eks mat, så hadde det jo vært litt deilig å tatt seg en bæsj før jeg forlater huset. Derfor så har jeg alltid katten med meg på bæsjern, dag inn og dag ut. Det er den eneste muligheten jeg har, om jeg skal ta meg en bæsj. Noe som vi alle trenger og gjøre for å ta vare på oss selv.
Har du noen gang tenkt over hvor deilig det er og faktisk ha muligheten til å bæsje alene? Har du noen gang satt pris på den friheten? Jeg tror nok ikke jeg hadde satt noe særlig pris på de minuttene alene på bæsjern, om jeg ikke hadde hatt katt. Jeg tror aldri jeg hadde tenkt over at det er et problem en gang når man er alenepappa. En ting er om man er to stykker hjemme, og bytter på å få bæsje. Men det er noe helt annet når det ikke er noen som kan se etter katten mens du tar deg en bæsj.
Nå som jeg har besøk har jeg fått kjenne mye på hvor lett det er å bæsje med en gang jeg har spist frokost, eller føler meg mett og ekkel. Jeg misunner alle som slipper å tenke to ganger før de vurderer å bæsje.. Så neste gang du tar deg en bæsj, ofre deg en liten tanke, hvordan ville det bli om du hadde hatt kattepus også med deg inn på bæsjern?
VISTEHOLA
Et spørsmål som har sirkulert på innsiden av hjernen min den siste tiden er hvorfor vi ikke lenger bor i huler. På hvilket tidspunkt sluttet vi med huler for å heller bo i hus, telt og kott? For å få svar på mine mange spørsmål har jeg dratt til Randaberg utenfor Stavanger – og Fattern ble med meg på veien!
I Randaberg ligger det nemlig en gammal hule der det tidligere har bodd folk. Her må det jo være svar å hente! Se filmen for å finne ut hva jeg fant ut.