Etter å ha levd på ekskrementer og kattehår i over en måned, så forsto jeg for noen uker siden at det var på tide å selge enkelte deler av livet mitt. Jeg lagde annonser på finn.no og her på hjemmesiden, og det tok ikke lang tid før sjela mi ble noen kilo lettere enn hva den var fra før. Nå veier jeg totalt 48 kg.

PS: Jeg har fortsatt ikke solgt multifunksjonsmaskinen min. Kan noen av dere være så snill og kjøpe den? Bare google ordet multifunksjonsmaskin, så vil dere se at det er en slik ting man bare MÅ ha.

Blant de tingene jeg fikk solgt, så var nok kamerahuset mitt verst å kvitte seg med. Jeg har hatt mange gode stunder med D90’en min, og jeg glemmer aldri den sommeren vi prøvde å få barn.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

D90 var dessverre ikke fruktbar.

Med en tåre i øyet, så takket jeg farvel til min gode venn og livspartner. 

Rambo var også lei seg.

Deretter møtte jeg en dame på Oslo S, og solgte henne kamera i bytte mot penger. Hun hadde en sølvfarget koffert, noe som forteller meg at D90’en kommer til å bli behandlet godt, gjerne i form av thai-massasje, rødvin og sene kvelder foran peisen.

Nå bryr jeg meg ikke lenger uansett, for etter at jeg solgte videokameraet, og resten av objektivene mine, så hadde jeg klart å opparbeide en tilfredstillende bunke med penger igjen.

Jeg elsker penger, og aller helst kontanter. Jeg kaller det for tøysepenger, for kontanter kan man liksom bruke på hva man vil, uten at det føles som et tap.

Da jeg var shitloaded i sommer, så brukte jeg opp alle pengene på dumme klær, men denne gangen hadde jeg lyst til å invistere i noe ordentlig.

Jeg dro rett på eplebutikken og kjøpte meg en mac, jeg.

I min over ett år lange bloggkarriere, så har jeg hele tiden sverget til kontorstolen og den stasjonære dataen. Dette har vært en stressende måte å bruke fritiden på, noe som har resultert i mentale sammenbrudd, daglig, sånn i 17-tiden.

Men ikke nå lenger!

Mac’en skulle redde meg, og jeg så frem til å endelig legge meg i sofaen med en tysk pornofilm på tv’en og klappe katten på tissen, samtidig som jeg henger på internett. Jeg elsker internett. ELSKER internett. Internett gjorde så jeg ikke trenger å møte mennesker lenger. Internett ga tilbake min tro på mennskeheten!

Neida, det gjorde den ikke, men jeg gledet meg til å åpne opp mac’en min uansett, så jeg bare måtte ligge med den først.

Se på meg! Jeg pakker opp mac’en min! Jeg konsentrerer og sånn.

Og her prøver jeg å smile litt sånn søtt. Dette er liksom bildet jeg mailer til Fattern for å overbevise han om at det var en god idé å kjøpe mac, når jeg ikke har råd til spaggethi engang.

Hmm, hva er dette for noe?

Ser ut som noe man kan slikke på.

Sånn, ja. Smaker litt.

Skal denne opp her, montro?

Skal dette oppi her, montro?

Sånn! Se på meg, se på meg!

Rambo så på meg, og jeg kan garantere at han var ganske sjalu.

Jeg og mac’en var som skapt for hverandre. Fikk nesten lyst til å kjøre en runde til, men jeg klarer aldri to ganger etter hverandre.

Obligatorisk bilde, selv om alle mac’er er helt like. Lurer på hvor lang tid det tar før jeg må skrape bort kroppsvæske fra skjermen.

Her sitter jeg og skriver innlegget som du sitter og leser! Alle som kaller meg blogger nå vil bli skutt i løpet av helgen.

Mac’en min skal hete MacGyver, forresten. Si hei til MacGyver. Han skal redde hodet mitt fra sammenbrudd innen påske, også tar vi det derifra.

Til ettertanke: Tenk at jeg har laget et innlegg med en mac. Jeg føler meg trendy og kul, samtidig som jeg håper at mac’en går på pilla. Jeg glemmer alltid beskyttelse når jeg ligger med datautstyr…

Har laget en veldig viktig film til dere, for å forklare hvorfor livet mitt er litt ødelagt i forhold til resten av dere, kjære parasittene mine, som jeg liker å kalle dere.

Hva synes dere? Vil dere fortsatt komme på vorsspiel hos meg en dag?

Kommer tilbake i nærmeste fremtid, med oppdatering på livet mitt. I min bransje, så er det nok å skrive om, for å si det sånn. Den ene dagen sov jeg skikkelig lenge, og en annen dag spiste jeg bare halve middagen. Dere kan jo bare tenke dere selv! Jeg er jo nesten helt gæren, jeg.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Si noe dritt om utseende mitt! Trenger litt inspirasjon.

Det går litt treigt om dagen, og jeg skulle ønske at unnskyldningen for dette kunne være at jeg har så mye å drive med.

Slik er det ikke.

For det meste, så bruker jeg tiden slik.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Linnéa var på besøk her om dagen, da.

Hun kom egentlig for å besøke Rambo, men jeg fikk lov til å snakke med henne litt, mens Rambo var på do. Dagen etter, så brukte jeg nesten hele dagen til å sende henne sjikanerende sms’er, mens jeg tok på meg selv.

Jeg sendte faktisk 40 sms’er. Jeg fikk ikke svar på noen av dem, men til slutt måtte jeg stoppe på grunn av helsa. Jeg fikk store blemmer på hånda, brystet og i underlivet. Anbefales ikke!

Med mindre man er veldig glad i blemmer, da. Det kan jo se litt kult ut. I hvert fall om man digger lepra, og ikke har mulighet til å skaffe det selv.

Uansett! Alt dette snakket om lepra gjorde meg sulten, så jeg stakk på nærmeste McDonalds for å spise litt. Har dere tenkt over denne litt spesielle sko-trenden som er ute og GÅR om dagen?

Altså… Jeg er egentlig i en formening om at man skal kunne gå i hva man vil, men jeg er litt uenig med meg selv når det kommer til det å ta tøflene med ut. Tøflene burde holde seg inne, akkurat som pysjen! Ingen har med pysj ut heller.

(…)

(Bildet er stjålet fra nett, uten interesse av oppgi hvor)

Æsj, jeg skjønner ikke hvorfor ikke alle bare kan være slik som meg. Er ikke jeg kul nok? Har jeg ikke mange nok venner på facebook? Er ikke tissen min stor nok for en elefant?

Filosoferingen min ble brått avbrutt av høylytt bjelleklang.

Hva? Isbilen? Men… Er det ikke januar, da? Det er jo ingen spiser is i januar? For en idiot.

Jeg kom frem til en konklusjon om at mannen i isbilen egentlig hadde streiket i lengre tid, hvor han da til slutt ble sparket. Så klart. Det er jo ingen som gidder å ansette folk som streiker. Også begynte han etterhvert å motta trygd, for å brødfø seg selv og de 5 marsvinene han har avlet opp siden midten av 90-tallet. Ja, også gikk det litt langt, da. Han hadde jo stjålet is fra isbilen for mange 1000 kroner, og dette gir jo – i større mengder – ganske løs mage! Han sprutet faktisk ned hele bygningen med bæsj, og alle i gata han bodde i flyttet fordi det luktet vondt. Skjønner jeg godt. Det er en grunn til at man ikke prøvespiser bæsj, liksom. Jo, også er jo kjerringtrikset mot løs mage å spise mest mulig mel, da! Dessverre hadde han ikke nok penger igjen til mel, for de hadde han jo brukt på brødfrø. Eller noe sånt. Gode råd var dyre, og i ren desperasjon, så kjøpte han seg sin egen isbil. Hvor fikk han penger fra, sier du? Jo han solgte diareen sin til et firma som kjøper og selger diaré. På dette tidspunktet hadde vi rukket å komme godt inn i januar, men hva skal man gjøre liksom? Altså, det er en gyllen regel når det kommer til penger og is. Om du er blakk, men er i besittelse av is for mange 1000 kroner og en isbil, så selger du isen. Selv om det er i januar. Du kan kalle det en ulogisk irettesettelse av logikken. Ganske logisk egentlig.

Jeg ramlet ut, jeg. Hva snakket vi om? Frosk?

Verden er gal, og jeg nekter å ta del i den. Is midt i januar, fy flate! Dessverre har gunnern min vært utlånt i en lengre periode nå. Han jeg lånte den til hadde visst blitt inspirert av meg til å skyte seg selv i hodet, også har jeg ikke hørt fra han siden.

Jeg hater når folk ikke gir tilbake ting. Drittsekk!

Jeg var relativt frustrert der jeg humpet oppover Karl Johan på vei hjem til Briskeby, men jeg skal innrømme at jeg dro på smilebåndet da jeg støttet på disse nydelige jentene.

Jeg har alltid hatt en slags fetish til jenter som dekker seg til med pledd og sånt. Det er egentlig argument mot burkapolitiken, det! Jeg blir supertent av muslimer og burka. Målet mitt med livet er å bade i burkaer, sitte på gulvet mens jeg spiser og kun bruke bestikk på søndager. Yeah!

Men jeg har kjøpt meg en ny hylle!

Noen av dere har sikkert registrert den før, men jeg føler jeg må introdusere han for dere. Han heter Hr. Hylle.

Plutselig ville Linnéa møte meg, selv om jeg hadde skrevet 40 sjikanerende sms’er inneholdene ord som for eksempel: Gris, sølepytt, rohypnol, videokamera og stigespillet. Linnéa ville gi meg truse, og den ville jeg selvsagt ha. Jeg elsker truser.

Linnéa er snill, men jeg tror hun gjør det mot at jeg skal gjøre henne med barn. Teite Linnéa, jeg er jo knapt i stand til å lage pizza!

Også spiste jeg middag hos Oma, og hun ga meg masse mat som jeg kan spise hvis jeg går tom for pizza.

Heldigvis hun meg også en zippo-lighter og penger til pizza.
Jeg tror planen var at jeg skal lage maten med lighteren, slik at Oma kan få komfyren min. Nei, Oma, du kan ikke få komfyren min. Du har jo komfyr fra før! Oma er litt søt, da.

Her er bilde av meg og katten. Se katten! Det er en katt!

Jeg prøvde å fange den. Men det viste seg å være ganske vanskelig. Katten var ufangelig!

Her er isbilmannen forresten! Tror jeg. Det er jo ren logikk, egentlig.

Og her er jeg.

God helg.

Hei, hei, kjære venner og bekjente. Nå håper jeg dere har fått med dere hvem jeg er, for om det er noe jeg virkelig synes er slitsomt, så er det å presentere meg for tredje gang.

Har dere det fint om dagen? Har januar vært snill mot dere?

I dag skal jeg fortelle om min lille handletur. Det har seg nemlig slik at jeg fikk et gavekort fra platekompaniet til jul! Jeg er jo litt treig av meg, men her om dagen fikk jeg heldigvis dratt stumpen ut av døra, og ned til Oslo City.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I starten slet jeg litt med å finne frem. Er det her montro?

Eller kanskje her inne?

Jeg så noen grisefine chicks, men ingen platekompaniet. Hell i uhell, kan man si. Jeg tittet ut over kjøpesenteret, men for en liten gris som meg, så må jeg jammen si det var vanskelig å finne frem.

Heldigvis, så hadde Oslo City en datamaskin med kart! Tro det eller ei, men jeg er faktisk en liten data-freak, så her var det få problemer.

Har til og med min egen facebook, jeg. Legg meg til HER, da vel!

Jeg fant frem til platekompaniet. Først tenkte jeg å kjøpe meg en fet skive.

Dagens musikk, sier jeg! Sjekket ut den der Erik & Kriss som alle snakker så varmt om, men det var jo i hvert fall noe dritt! Jeg droppet cd-planene, og fant etterhvert frem til noen av mine yndlingsfilmer i stedet. Den ene hadde en gris på coveret. Jeg samler på filmer med gris på coveret.

Så stilte jeg meg opp i kø. Mange klager over køene her i landet, men jeg synes kø er helt ålreit, jeg. Da får man liksom muligheten til å slappe av litt og tenke over livet. Jeg fant for eksempel ut at jeg egentlig var litt tørst.

Så var det min tur, og jeg kunne stolt vise frem det tøffe gavekortet mitt.

Der, ja! Ingenting slår en skikkelig shoppingrunde midt i januarsalget. Som dere også kan se i ansiktet mitt, så var jeg på tidspunktet svært tilfreds. Livet er ikke så gærent når man har fått gavekort til jul, vett!

Utenfor butikken, så fant jeg meg et lite vannhull for å mette tørsten. Jeg synes søppelvann er digg, jeg.

Jeg er jo tross alt purk, og alle vet jo at purk aller helst spiser, bader og lever i søppel!

Plutselig følte jeg meg skikkelig uggen. Kvalm, rett og slett! Det må ha vært heroin og gonore i søppelkassen, konkluderte jeg, også spøy jeg skikkelig ut over hele kjøpesenteret.

Huff, det var ikke noe gøy. Heldigvis kunne jeg dra hjem til Grønland og kose meg med film og en liten bønne. Ingenting slår film og en liten bønne!

Hilsen Kisse Gassen