HALVOR HARSEM @KONGHALVOR

Det har vært en lærerik uke, men det betyr ikke at jeg har blitt klokere. Jeg sluttet å lære å ta inn ny lærdom etter at jeg dumpet ungdomskolen i åttende klasse. Den siste uka har med andre ord ikke vært lærerik i det hele tatt. Kanskje for andre, men ikke for meg.

For meg har det vært en helt vanlig uke. Den begynte med at jeg ble invitert på nabobesøk hos Linnéa, sammen med Magnus. Vi er nemlig naboer – sett i et perspektiv der alle menneskene på Jorda er naboer –  et perspektivet som krever at det også bor mennesker på planeter som for eksempel Merkur og Neptun. Men det gjør det ikke. Derfor er ikke alle menneskene på jorda naboer. Men det er Linnéa, Magnus og jeg. Vi er Frogner-naboer. Derfor inviterer vi hverandre på nabobesøk.

Vi skulle spise vafler. Magnus er veldig jovial og hadde med seg lettrømme på tube, syltetøy på tube og brunost. I tillegg kjøpte han smør. Jeg hadde ingenting. Det er ikke fordi jeg ikke jeg er jovial – jeg er bare lite omtenksom.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Her er Linnéa og Vetle. Vetle og linnéa bor sammen i et kollektiv. De er naboer inne i naboskapet de allerede har til Magnus og meg selv. Metanaboer.

Vetle fikk en flaske i trynet kvelden før og derfor har han plaster uder øyet. Men dere skulle sett han andre! (For det var det ingen andre som gjorde – så ingen fikk sagt fra at det var dårlig gjort å kaste flaske på Vetle.)

Magnus er en typisk “rømme og syltetøy på vaflene”-guy, mens jeg er litt mer “plain brunost”-guy.

Etter at vi hadde spist nabobesøkvafler fortalte vi sladder og rykter og slemme ting bak ryggene på folk vi kjenner. Så dro vi ut for å gå nabobesøktur i Frognerstrøkene. Jeg tok dette bildet av oss rett før jeg kræsjet i en stolpe.

Her er stolpen. 

Så gikk jeg hjem og la meg i fosterstilling. Fosterstilling kan anbefales til alle som sliter med mindreverdighetskomplekser under spesielle omstendigheter. De spesielle omstendighetene er livet mitt som ikke henger på greip i det hele tatt. Jeg må få til noe snart, ellers skriver jeg en fuckings diktsamling om stokkender.

Men så skjedde det. Jeg lå stille og rolig i fosterstilling da jeg plutselig skvatt til av en høy pipelyd ute i gangen. Jeg gikk ut av døren og fulgte lyden opp til tredje etasje. Der ventet det en sjokkerede overraskelse som skulle endre livet mitt for alltid. Jeg forklarer nærmere.

I tredje etasje. Stod heisen fast.

Og ikke nok med det, men det satt en dame inni der også. Hun gråt og banket på døra og trykket på pipelydknappen (den gule) og virket nærmest manisk – så jeg bestemte meg for å gå ned igjen for å finne ut hva dette kunne være. Damen i heisen skrek av fortvilelse idet jeg forsvant ned trappen. Damer, ass…

Tilbake i leiligheten lagde jeg meg en kopp varm sjokolade, og så googlet jeg meg frem til noen sjokkerende opplysninger om hva jeg nettopp hadde vært vitne til. 

Jeg satte nesten kakaoen (den varme sjokoladen) i halsen. Var heisen bare et triks for å avlede mistanke til et tyveri? Et ran? Eller et kupp? Kanskje damen i heisen var i besittelse av kronjuvelene til Kongen av Asanthi? Kanskje hun skulle stjele heisen fordi hun ikke hadde heis i sitt eget bokompleks?

Jeg ble lamslått av denne høyst konfidensielle informasjonen som jeg fant på Google.

Rambo var også lamslått.

Så sovnet jeg litt, men våknet etter en halvtime av den forferdelige pipelyden fra heisen. Ja ja, tenkte jeg, og tenkte at det viktigste måtte være å få den masete mestertyven ut av heisen. Så ringte jeg brannvesenet. Og så kom brannvesenet med en stor brannbil som jeg ikke fikk lov til å prøvekjøre.

Her er brannvesenet. De hadde ikke hjelmer på seg, noe jeg syntes var kjedelig, men de hadde et nøkkelknippe med nester milliarder nøkler på. Eller kanskje 40-50 styker hvert fall.

Den ene brannmannen hoppet inn i heisen fra et lokk i taket, og løftet damen ut gjennom lokket igjen.

Det viste seg at hun ikke var tyv, men vaskehjelp. Men det er egentlig helt uviktig. Etter å ha håndtert denne situasjonen slik jeg gjorde, så har jeg jo faktisk reddet et liv! Et vaskehjelpliv! Damen kunne ha råtnet opp inne i heisen av sult og kjedsomhet. Men så reddet jeg henne! Jeg er en HELT. EN HELT! HELT!!!

Brannvesenet skrev en pressemelding om heltedåden min på Twitter kort tid etterpå. De var nok stolte av å ha fått lov til å være med på en av Halvors heltedådaksjoner. 

Så fortalte jeg nyheten til Ida Susanne som ble kjempestolt av meg.

Så skrev jeg en oppsummerende tweet for å passe på at ingen detaljer fra kveldens store heltedådaksjon utelates.

Det var en sinnsykt fresh og kool yo opplevelse å redde liv. Ikke for å skryte liksom. Jeg redder jo seff liv fordi det bare er greia mi lissom. Sorry for at jeg født kul lissom. Fattern puttet kool dop yo swag-pulver i helmelka da jeg var kid eller no ass. 

Har du reddet noen liv før? Liker du vafler?

Jeg har blitt avhengig av EBAY og bestiller nå varer for penger jeg ikke har, helt ukritisk, flere ganger om dagen. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre – men må snart vurdere å få meg en jobb for å kunne tilfredstille lidelsen min. Jeg har fått mange rare ting tilsendt hjem til grotten min på Briskeby i det siste, og i dag dumpet plutselig Kahlo ned postkassa.

Dette er Kahlo. Frida Kahlo er en kvart tysk-jøde-kommunist med rumensk blod, fra Meksiko. Hun maler bilder av seg selv med unibrow. 

Som den Oslolosen jeg er, så bestemte jeg meg for å gi Kahlo er liten rundtur i vårt styggvakre Oslo. Et Oslo vi elskhater mens vi drukner de overfladiske sorgene våre med glede på tapp til 70 kroner halvliteren.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

Her er Kahlo på Tjuvholmen. Tjuvholmen er en forlengelse av Aker Brygge, og er interessant for deg som liker å gå tur til steder du aldri vil få økonomisk mulighet til å bo selv. Bak Kahlo ser vi Astrup Fearnley-museet. Et sted der “se hvor gæren jeg er”-mennesker kan utfolde seg kunstnerisk.

Her er Kahlo på Rådhusplassen, mens hun koser seg med en kaffe. Nam, nam.

Jeg tok med meg Kahlo videre til Akershus festning for å se på horer – men det er visst ingen horer i dette området mer. 

Det var synd. Jeg husker selv da jeg var liten, og kjørte rundt i dette området med Fattern for å finne parkeringsplass, og så alle horene som vanket her. Jeg ble fascinert over måten de bydde frem kjønnet sitt som om det skulle vært gratis. Slikt ser man ikke nå lenger. Det var synd at ikke Kahlo fikk sett dette.

Men vi mistet ikke motet av den grunn! Rundt neste sving var veien kort til Bjørvika og Operaen! Stedet som for få år siden kun var en sliten brygge full av narkotikamisbrukende uteliggere – og som nå er blitt en praktfull fasade, full av turister, og narkotikamisbrukende uteliggere. Kahlo fant dobbeltmoralismen i samfunnet vårt som direkte fantastisk.

Her er Kahlo ved østlandets knutepunkt; Plata. Eller Børsen som det også kalles her. Bak henne kan vi se den velkjente Tigerstatuen, som er et symbol på bygdefolkets hat mot Oslobefolkningen.

På Plata møtte vi på to pillefjerne bolere. De var så søte da de gikk rundt og skulle banke alle turistene, men ikke fikk det til fordi turistene trodde fråden i munnviken var rabies. Det er derfor slike mennesker burde dope seg ned og banke folk om natten i stedet – for da ser man ikke fråden. Men, men. Det var jo så herlig vær ute i dag, så NOE må man jo også gjørra, si!

Noen jenter syntes Kahlo var så fin at de ville ta bilder med henne. Jeg snek meg også med på bildet. Det er fordi jeg ikke vil bli glemt når jeg dør.

Karl Johan! Norges hovedgate. Hit kommer turister fra hele Østfold for å kjøpe ting i butikker som finnes absolutt overalt, bli overfalt av svenske selgere og gi penger til østeuropeiske tiggere. Kahlo følte seg naturligvis hjemme blant rumerne – men hatet de svenske selgerne av hele sitt hjerte.

Vi gikk videre, og kom så til Stortinget som ligger i det området i Oslo der det lukter mest kloakk – ironisk nok med tanke på at politikere flest er dumme, egoistiske rasshøl. Kahlo syntes ikke noe særlig om dette området – nettopp fordi hun, som de fleste av oss, ikke har sansen for dumme, egostiske rasshøl som lukter kloakk.

Vi bestemte oss for å trekke hjemover igjen. Det passet fint, for da kunne jeg vise Kahlo slottet på veien. Dere vet; det store bygget der Norges desidert mest tvilsomme sektmiljø gjemmer seg fra resten av samfunnet, oversett av barnevernet, og finansiert av staten. Det beste med slottet er at man kan få komme inn og se hvordan denne statsfinansierte kassa ser ut for KUN 95 kroner per person. Totally worth it!!!

Kahlo sa til meg at hun heller ville kjøpt seg en halv Carhartt-lue, enn å betale penger for å se noen rom i et statsfinansiert slott. «Jeg driter i det teite dusteslottet!», sa hun.

Så dro vi hjem og drakk kakao.

Har du vært i Oslo før? Synes du Kahlo er digg?

Det har vært februar for tjuefemte gang i mitt liv – og jeg har digga det! Jeg digga det så mye at jeg begynte å trene igjen!

Neida. Jeg har hatt et helt normalt og avslappet forhold til en av de kaldeste månedene i året, og jeg har kun trent to ganger siden jeg meldte meg inn for tre uker siden.

Men jeg har drukket øl, og det er det beste jeg vet. Spesielt hvis det er midt på dagen, og tirsdag.

Denne kvelden dro vi på Bar Django. Den er ganske ny, så vi har prøvd å støtte den litt. Målet med å støtte pubene rundt på Frogner er selvsagt å kunne slippe å reise til sentrum for å drikke øl. Jeg hater sentrum. Elsker Frogner.

Denne kvelden var det i tillegg #tweetuposlo på Bar Django. #tweetuposlo er en samling mennesker som lever livene sine fullt ut på internett – akkurat sånn som meg. Derfor passet det egentlig fint at #tweetuposlo hadde samling på baren som ligger 100 meter fra leiligheten min.

Det eneste som er litt kjedelig med Briskeby og Frogner er at pubene stenger klokken 01 og ikke 03. Derfor inviterte jeg hele #tweetuposlo hjem til meg i stedet.

Det var ingen som ville bli med, bortsett fra Fredrik, Christian og Ida. Dette er de eneste vennene mine.

Og Magnus, da. Vi øvde på å ta “rød løper-bilder” foran DVD-hylla mi.

Jeg var paparazzi, og Magnus var seg selv. Jeg lærte han blant annet å posere på utpust. Dette har jeg selv lært av en modell som heter Sandra Marie. Man får visst vind i ansiktet eller noe, og det er bra – det har vi bevist med bildene av Magnus. Dere må forresten huske å følge med på den nye serien hans “Verdens Beste Ferie” som begynner på VGTV om to dager.

(Magnus betalte meg 2000 kroner for å skrive dette, og legge ut bildene av han. Dette er egentlig en kryptisk pressemelding.)

Dagen etter tok jeg tatovering hos Morten Transeth. Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, men jeg ble litt skuffet da den rant bort i dusjen tre dager etterpå.

Slik ser forresten coveret til den nye gruppa vår POWBRTL ut. Kjøp sangen “Hipsterliv” på iTunes og stream den på Spotify!

Kjøp den! Be alle vennene dine om å kjøpe den! Jeg er blakkere enn Mike Tyson, og trenger penger til gul Farris og hamburger på Grills Ville.

Snakk om penger! Det er jo mange grunner til å jeg ikke har jobb, og en av dem er at jeg ikke fungerer som en brikke i samfunnets grunnmur. Jeg er en sånn som prøver å pusle puslespill, men legger alle bitene feil. Men her om dagen, så jobbet jeg, og tjente penger! Det er helt sant!

Jobben gikk ut på å reise til Ålesund med flymaskin (skummelt) for å filme et band som heter Man Get Out på innspilling i et studio på Giske. Dette gikk jo selvsagt ikke feilfritt da jeg bestilte flybillett og reiste til Gardermoen feil dag. Her er jeg på Gardermoen, med en billett til 1700 kroner, rett etter at jeg har fått vite at jobben skal gjøres dagen etter. Ser dere hvor glad jeg er?

Jeg reiste hjem igjen med flytoget, og tenkte at jeg sikkert bare hadde godt av å stå opp 04:45 og bruke 1700 kroner på ingenting. Heldigvis ble jeg litt glad igjen da jeg så denne rare kråken spise hundebæsj.

«Ser du på meg, mens jeg spiser litt på denne bæsjen her???»

«Ok, samma det. Må spise denne bæsjen før noen andre tar den. Nam nam.»

Jeg har aldri sett en kråke spise bæsj før – men jeg må ærlig innrømme at det ikke så aller verst ut.

Dagen etter gikk alt som det skulle – og innen klokka var passert 8 om morgenen, så var jeg på plass i Ålesund.

Slik ser det ut på Giske. Det var veldig fint der – selv om jeg blåste ut i vannet og ble våt og kald og fikk feber og kastet opp og alle trodde jeg hadde tisset på meg.

På vei tilbake måtte jeg på do og tisse – nettopp fordi jeg IKKE tisset på meg. Tissing er noe alle mennesker driver med – og det anbefales av helsedirektoratet. Det har dem åpenbart ikke fått med seg i Ålesund, for jeg havnet jo på forsidene av Sunnmørsposten så raskt jeg dro ned buksa, HAHAHA, MORSOMT, IKKE SANT!!??

Men livet mitt står jaggu meg ikke stille om dagen, heller. Jeg rakk knapt å komme meg hjem før det ringte på døra, og Bring ba om å få levere meg en pakke.

Det var til stor glede å finne ut at Farris har fått med seg hvor glad jeg er i gul Farris, og derfor bestemt seg for å sende meg en kasse med Farris, og en grill! Tusen takk, Farris.

To ting, bare! Skal jeg grille Farris, eller hva er greia? Og jeg har drukket opp kassen for lengst. Kan jeg få femten kasser til? Det beste er egentlig om jeg kan få en kasse annenhver dag.

Alle nordmenn burde få en kasse med gul Farris annehver dag, og staten burde betale for det! Det skal bli min kampsak når jeg en gang i fremtiden starter mitt eget parti – og jeg håper dere, sektmedlemmene mine, er klare for å støtte meg!

Over til noe helt annet. Jeg var konferansier på UKM i Asker i helgen. HAHA! Det er det rareste jeg har gjort … siden forrige helg (da tatoverte jeg en sigøyner på armen med tusj). Men, til å være like uforberedt som en iguan på pornoinnspilling, så gikk det helt … ok. 

Dette er Ida Susanne. Jeg har lært henne å kjøre trikk. Eller … sitte på med trikk, i hvert fall. Det var dødsgøy. Vi tok trikk helt fra Niels Juels Gate til Aker Brygge, men da måtte vi gå av fordi det ble kontroll.

Etter at vi hadde kjørt trikk kom Mommo (farmoren min) på besøk. Vi drakk helmelk og koste oss.

Og på kvelden kom Oma (mormoren min) og Jonas (fetteren min) også! Vi dro på Olsen (mitt andre hjem) for å spille quis. Camilla (kusina mi) var også med, så vi var mannsterke fra familiesiden. Vi kom dessverre bare på femte plass, men det var Jonas sin feil fordi han insisterte på å ha rett svar hele tiden. Han er midt i trassalderen (20 år), så han blir fort grinete når vi prøver å fortelle at han tar feil.

Det viktigste er heldigvis ikke å vinne – men å huske å spise hamburger på Grills Ville etterpå. Grills Ville er på Frogner, og jeg spiser hamburger på Grillsville et par ganger om dagen.

Så dro vi hjem for å sove. God natta, verden.

Sjekk den nye musikkvideoen til rap-kollektivet Pissed Off Wolf Boys Ride The Lightning. 

Den ferske låta er som alltid laget i regi av plateselskapet Space Camp Records, og videoen er laget av Norges råeste musikkvideoproduksjonsselskap Instagramatics Art. Her er noen bilder fra innspillingen til låta som ventes å slå gjennom globalt innen midnatt.

Lille P rapper om ting som opptar han.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mister Bad Weatha 2day og Trendmaster Fashion.

Bad Weatha!

Handsome Clown Man øver på regi.

Pissed Off Wolf Boys Ride The Lightning.

A$AP Christian og Fredrik Milde, the Creator på sett.

Dette er kun mel!!! Undertegnede fraskriver seg alt ansvar dersom det senere skulle vise seg å være noe annet.

Som sagt. Fraskriver alt ansvar.

Tror du låta blir en internasjonal hit innen midnatt?

Jeg er en sesongbartemann. Det betyr at jeg tidvis sparer opp en liten bart, og lar den være der til jeg går lei av den. Jeg har hatt elleve barter. Her er livet til den siste av dem.

Det var på nyåret at jeg bestemte meg for å få en ny bart. Da var det omtrent fire måneder siden sist. Jeg ble enig med katten min om det på forhånd etter en samtale om at dette var noe jeg virkelig ville. Det er viktig i et samboerskap at man snakker sammen og blir enige om slike ting.

Her er barten i uke 3. Jeg har ikke en veldig god skjeggvekst, så det tar alltid litt tid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uke 4: Barten begynner å ta form. 

La oss bare overse at jeg får hjelp til å rette ut håret på dette bildet. Jeg hadde aldri rettet ut håret før – og hadde muligheten tl å prøve. 

Her er jeg med barten, og en annen kompis av meg som heter Christian (til høyre), på Illegal for å spise hamburger. Det er viktig å spise selv om man har bart.

Uke 5: På dette tidspunktet er barten min på det mest optimale. En tynn, sort strek – med sjarm. Jeg dro til Charlottenberg for å handle billig øl, og prøve den nye barten min.

GODKJENT!

I Charlottenberg kom jeg forresten over et kjempetilbud. To dobbelte CDer med “Stillhet” til 99 kroner! Det blir fire CDer, og DET er en god deal!

Jeg var strålende fornøyd med kjøpet, og dro hjem for å høre på stillhet i fire timer. Akkurat nok tid til å gå gjennom livet sitt og finne ut at man egentlig er en arbeidsløs taper.

Jeg liker å ha bart – men etter noen dager merket jeg at vi begynte å vokse fra hverandre. I uke 6 forsøkte jeg meg på en ny bartefasong, men fikk raskt høre at den allerede var oppbrukt – og ikke lenger sosialt akseptabel.

Jeg fant ut at det var like greit å ta den helt bort. Slikt kan gjøre vondt i sjela, men noen ganger må man ta valg i livet som ikke alltid er like morsomme. Det er kjedelig å henge opp klær også, for eksempel. Man kan velge å la være, men da begynner klærne å lukte vondt. LItt samme greia.

Jeg blir alltid litt trist når barten har vokst fra meg, men heldigvis har jeg en katt (med bart) som trøster meg i slike situasjoner.

Halvor: Rambo! Trøst meg! Si at det går bra! GJØR DET!!! Si at jeg har venner, og at alle liker meg! Trøst meg, Rambo! Si at jeg har jobb!!!
Rambo:

På Valentines Day hjalp jeg Odda med å lage en tegning til kjæresten hans. Der har dere meg, liksom. Kirsten Giftekniv! Eller “Rohypnol-Halvor” som dem også kaller meg.

Når man har mistet noen man var glad i, som for eksempel en bart, så må man fylle tomrommet med noe. Derfor har jeg begynt å trene! Her er treningsbodyen min – i matchende svart. Jeg er motebevisst når det kommer til treningstøy.

Legg merke til at jeg har fått meg overhead. Det er sykt SWAG med overhead.

Også har jeg skrevet spalte i Woman. Det finnes ikke grenser for hva jeg kan finne på å gjøre når jeg skal fylle tomrommet, eller “hjernen” som fastlegen min kaller det.

Jo, også fikk plutselig hjemmesiden min vanvittig mange treff på grunn av innlegget mitt om Blog Awards! Ganske ironisk å bli sendt til toppen av lista for et innlegg som handler om hvor teite toppbloggere er.

Ulempen med å havne høyt på topplisten, bortsett fra at man mister verdigheten sin, er at man får masse stygge kommentarer som er triste og gjør at man får liten selvtillit. Jeg fikk for eksempel veldig liten selvtillit da disse fire helt forskjellige personene skrev nedlatende ting til meg.

Heldigvis har jeg en katt som trøster meg.

Halvor: Jeg er VELDIG lei meg nå!!! Trøste meg? Kan du gå på butikken og kjøpe is? Eller øl?
Rambo:

Nå vurderer jeg å spare til bart igjen. Jeg har snakket med Rambo om det. Han var enig, og så gikk han og spiste litt mat og jaktet på en snor. Jeg har kjøpt snor til Rambo. Han elsker den.

Fattern og jeg har laget vår egen versjon av Harlem Shake, nemlig Harsem Shake.

Dette er et godt eksempel på ting Fattern og jeg gjør når vi er sammen. 

Blir Harsem Shake den nye store greia på Youtube?

Da var det nok engang avholdt Vixen Blog Awards – det nærmeste man kommer en slags offisiell kåring av Norges mest utpregede blogger i 2012. Jeg fikk dessverre ingen invitasjon i år heller.

Fagjuryen bestod i år av Nathalie Helgerud – hun sure fra Oslo Girls. Silje Pedersen fra KK. Espen Hilton fra homopatruljen og Therese Kokkim fra Only (kjøpesenter-klesbutikk). En skikkelig kosegjeng med en felles interesse for én ting: Mote. Kvinnemote. Mainstream kvinnemote, som hvert år får 90% av alle norske jenter til å kle seg prikk likt. Men ok, jeg er hverken kvinne eller spesielt fjollete, så jeg skal ikke legge meg opp i hvor identitetsløse nordmenn er i ferd med å bli. Jeg vil bare sette på spissen at dette er gjengen som avgjør hvem som er Norges beste bloggere – sammen med alle stemmene de nominerte bloggerne har brukt vinteren på å sanke inn til fordel for klikkprosenten til Vixen.

Jeg fikk faktisk forespørsel om å bli nominert til semifinalen, men da jeg sa at jeg ikke var interessert i å bruke hele vinteren til å plage leserne mine med å stemme på meg, så ble det hele uinteressant for Vixen. Det er jo strengt tatt bare én grunn til at Vixen avholder denne prisutdelingen, nemlig oppmerksomhet, noe jeg selvsagt synes er helt OK. Jeg kunne jo bare laget min egen prisutdeling dersom jeg kun skal syte og klage over hvor misvisende jeg synes Vixen Blog Awards er – men det gjør jeg jo ikke. Derfor skal jeg i stedet gi Norges beste bloggere (i følge Vixen) en fair sjanse og ta en gjennomgang av disse for mine lesere – eller sektmedlemmer som jeg liker å kalle dem.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Folket favoritt: Voe

Voe sin blogg består av bilder av Voe som poserer i de nyeste klærne sine ute på gaten. Under bildene står det en henvisning til hvor klærne er fra slik at også DU kan kjøpe disse klærne og ta bilde av deg selv i dem utenfor huset. Voe ER faktisk folkets favoritt. Noen ganger blogger Voe om venninnegjengen sin. Voe blogger hver eneste dag.

Beste Dagens Outfit: Explode

Explode sin blogg består stort sett av bilder av henne, i sine nyeste klær, med en henvisning under bildene til hvor klærne er kjøpt. Veldig praktisk dersom DU ønsker å kjøpe de samme klærne som Explode. De fleste bildene av Explode er inntil en hvit vegg, eller nede ved brygga. Noen ganger legger Explode ut bilder av venninnegjengen sin også. Explode blogger hver dag, noe som er bra, men skaper umiddelbar konflikt med tanke på at jeg allerede kler meg slik som Voe.

Årets interiørblogg: Stylizimo

Stylizimo legger ut bilder av interiør, og ting som har med interiør å gjøre. Stort sett tekstplakater med motiverende budskap i form av skilt, kjøleskapsmagneter og andre ting som illustrerer et hjem der det drikkes mye te. Blogger ikke hver dag, og er ganske upersonlig. Man får ikke vite noe særlig om venninnegjengen til Stylizimo. Dette trekker ned, synes jeg. Tenk om jeg dekorerer leiligheten min likt som Stylizimo, og så viser det seg en dag at hun ikke har venner! Det er kleint.

Årets kjendisblogg: Camilla Pihl

Camilla Pihl er 34 år gammel og blogger tre ganger om dagen. Hun blogger for det meste bilder av seg selv de nye klær med en henvisning til hvor hun har kjøpt det. Dette har hun gjort i 9 år. Jeg har ikke hørt om henne før, men hun er visst kjendis på en eller annen måte. Denne typen kjendiser har vi mange av i Norge. Ingen vet hvor de kommer fra, hva de har gjort, hva de heter eller hvordan de ser ut.

Årets fotoblogg: Maren Vik

Maren Vik blogger veldig mange bilder av seg selv og rommet sitt – gjerne med en bildetekst der hun henviser til hvor hun kjøper klærne sine. Mange fine farger i bildene – og bokeheffekten er med på å gjøre bildene av for eksempel Maren Vik veldig tøffe. Derfor er hun årets fotoblogger 2012.

Årets internasjonale blogg: Tina Maria

Dette er en stor pris. Dette er en ekte toppblogger på internasjonalt nivå, og det ser man når man går inn på bloggen til Tina Maria som for det meste består av bilder av Tina Maria mens hun poserer i de nyeste klærne sine. Gjerne med en henvisning under bildet til hvor klærne er kjøpt – noe som gjør at leseren, DU, kan kjøpe de samme klærne og dermed kle seg likt som Tina Maria. Og Voe. Og Explode. Og Maren Vik. Og Camilla Pihl.

Årets skjønnhetsblogg: My Awesome Beauty

My Awesome Beauty blogger nærbilder av neglelakk og sminke og andre ting med fine farger. I bokeh, selvfølgelig. Og med en henvisning til hvor man kan kjøpe produktene slik at også DU kan kjøpe de, og ta fine, fargerike bokehbilder av neglelakk og sminke. Denne bloggen blomstrer av bokehbilder og fine sminkeproduktbilder. Derfor er dette årets skjønnhetsblogg.

Årets nykommer: Stylezebra

Stylezebra blogger på Vixen sine egne bloggesider. Hun tar bilder av seg selv, i de nyeste klærne sine – og henviser til leseren, DEG, om hvor klærne kan kjøpes. GENIALT! Dessuten legger hun på tøffe fargefiltre på bildene sine, som får det hele til å virke mystisk og spennende. Blant de 200 000 bloggene som ble opprettet i fjor er Stylezebra er definitivt årets nykommer.

Årets inspirasjonsblogg: Hedda

Årets inspirasjon er Kristiansundjenta Hedda. Hun blogger daglig bilder av seg selv mens hun poserer foran et hvitt gjerde i sine nyeste klær. Det som er veldig fint med bloggen til Hedda er at hun skriver under bloggen hvor man kan kjøpe klærne! Dette gjør det hele veldig enkelt dersom du selv vil ha disse klærne – slik at du kan kle deg som Hedda. En blogg som denne kan inspirere unge jenter til å ta riktige valg i livet – i form av å velge riktige klær om morgenen. Det er bra – i hvert fall om man skal tro fagjuryen som tross alt kan detta.

Årets moteblogg: Ulrikke Lund

Årets hva da? Mote? Ah! Moteprisen! Tøft. Prisen for beste moteblogger i Vixen Blog Awards. Den har jeg ventet på! Ulrikke Lund er en slags superstjerne når det kommer til å blogge bilder av seg selv, i sine nyeste klær, mens hun gir en henvisning til hvor klærne kan kjøpes. Det hun gjør må anses som så unikt at Ulrikke vant denne prisen i år.

Årets herreblogg: Onlyjonas

Onlyjonas har et veldig passende navn, for bloggen hans består nettopp av det; Onlyjonas. Masse bilder av Onlyjonas mens han poserer i sine nyeste klær. Under bildene henviser han til hvor de klærne kan kjøpes. Jeg tror Jonas leser bloggen til Stylezebra, for de bruker nøyaktig de samme klærne. En real gutteblogg detta her!

Årets blogger: Camilla Pihl

WOW! Hun kjendisen ingen har hørt om, som har blogget bilder av seg selv i 9 år, vant prisen som årets blogger også! Rambo og jeg gratulerer.

Nå har jeg skjønt hvordan blogging gjøres. Nå vil jeg også prøve.

Skjønnhet:

Her har jeg valgt å gå for fine farger. Plagget koster 499,- på Standard. Luen koster 99,- på samme sted. Funker veldig bra, både når man skal kle seg pent, og i en mer casual sammenkomst.

Inspirasjon:

Med dette plagget vil jeg få frem at man ikke MÅ ha fullført videregående for å ELSKE rødt. Plagget lå igjen i leiligheten min etter en nachspiel i 2009, så jeg vet dessverre ikke hvor det kommer fra. Flagget er derimot kjøpt på Nille for 29,- i 1994. Det er VELDIG inn med flagg i år.

Mote:

Som sagt, så er flagg svært inn i år. Her har jeg kledd meg i hvitt, med en rød sokk på penis for å illustrere det japanske flagget. Japan er inn i år. De hvite sokkene og t-skjorten er kjøpt på HM. Den røde sokken er kjøpt på Cubus. Dette er et veldig enkelt plagg, som kommer til å være veldig inn til sommeren.

Synes du klærne mine var fine?

For noen uker siden la jeg ut DENNE filmen som et tilskudd til Si Fra-kampanjen som skal få bilførere til å senke farten. Det er en konkurranse der du kan sende inn egne filmer og ideer på hvordan DU sier fra på. Jeg setter pris på denne kampanjen, for jeg hater virkelig råkjøring. Når det er sagt, så var jeg nok litt vel streng i den første filmen. Derfor lagde jeg en til – der jeg sier fra på en musikalsk måte.

Lag din egen film HER. Det er en kreativ måte å fronte et viktig budskap på – samtidig som man kan vinne et reisegavekort på 50 000 kroner, ipad og masse streetcreds. Link meg dersom du lager en film! Jeg vil se den.

Annonsørinnhold

Slik blir du brun uten sol i sommer

For noen uker siden fant jeg Ebay. For de fleste av dere er dette gammelt nytt – men jeg er en sånn som kommer litt sent inn i ting. Jeg har ikke sett Breaking Bad enda, for eksempel. Uansett, da. Jeg fant Ebay for noen uker siden og fikk helt dilla. Jeg har egentlig ingen penger, men på Ebay bruker man bare tøysepenger (PayPal-penger) og alt man trenger å gjøre er å trykke på en knapp. Jeg trenger herved ikke å gå ut lenger – med unntak av en Sverige-tur en gang i blant for å fylle opp fryseren, samt korte turer til Joker og Olsen Café på Briskeby for å kjøpe Farris, og drikke øl. Jeg har klikka mongo på Ebay. Jeg har kjøpt alt mulig rart. 

Og så dro jeg på ferie til Tenerife – og så kom hjeg hjem igjen. Og postkassen min. Var. Full. FULL!!! Av hentelapper, da. Ikke øl. Det er sykt rart om en postkasse blir full av øl. Ikke fernet, da. Alle blir fulle av fernet.

Her er fangsten min etter en uke i Tenerife, og jeg vet at det er masse mer på vei. Livet mitt føles bra. Selv om jeg innerst inne vet at det kun er en midlertidig illusjon som brytes så fort jeg ikke får betalt på Joker fordi alle pengene mine har blitt brukt opp på Ebay. Men den tid den sorg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Julaften!

Det beste med å få masse pakker i posten er at det føles ut som om det er noen andre som har gitt deg gaver – og det er utelukkende ting du ønsker deg! Jeg ønsker å foreslå at vi avvikler julaften (døll dag) og lanserer Ebay-aften i stedet. Hver uke! Jeg er sikker på at nordmenn blir lykkeligere dersom de slipper jul, og får pakker fra Ebay i posten i stedet.

Staten: Halvor?
Halvor: Ja?
Staten: Du er genial. Vi frasier oss herved alle verv, og gir makten i landet over til deg. Ok?
Halvor: Tja, hvorfor ikke, liksom. Sikkert lættis å styre et land, liksom.

Her er søppelhaugen min etter gårsdagens Ebay-aften.

Og her er noen av gavene jeg fikk.

Jeg har blant annet fått meg masse FILA-klær. FILA er et merke alle brukte før – men så forsvant plutselig. Nå skal jeg, Halvor fra Briskeby, føre det inn igjen.

Også har jeg fått meg t-skjorter og longsleeves med lugubre motiver – pluss masse CDer og sånn.

Også har jeg kjøpt tidenes feteste Adidas-jakke (venstre) og en fet olavest (aldri hatt olavest) og en dødsfet genser med en kongekatt i verdensrommet. Det er et av favorittplaggene mine for øvrig. Og jeg har mange plagg nå. Jeg har brukt alt for mye penger på Ebay-gaver de siste ukene. Og jeg har ikke jobb.

Men jeg tenker uansett at penger ikke er det viktigste. Eller. Det er det jo, selvsagt. Men det er viktig med fine klær også. Jeg liker klær. Og Farris.

Men hva er det egentlig jeg driver med? Som om dere har noen interesse av å se meg posere i de nye klærne mine som en blogghore foran speilet. Sånn! Her er et bilde av meg i hockey-stilling på en stige, i stedet.

Liker du hockey?

Jeg har vært på ferie i Tenerife i en uke, med fetteren min Jonas, og Oma (mormor). Nå løy jeg. Mennesker uten jobb har jo ikke ferie. Som arbeidsløs kan jeg vel heller kalle oppholdet mitt, som utelukkende bestod av soving og drikking, for jobbreise. (Aner ikke hva jeg snakker om.) Jeg har vært i Tenerife to ganger før. Begge gangene har jeg vært der med Oma. HER kan dere lese om forrige gangen.

Jeg elsker ikke å fly med flymaskin, nettopp fordi flymaskiner flyr oppe i lufta, og der oppe har ikke mennesker noen ting å gjøre. Det er fuglene sitt territorium, og det må vi respektere. Også er jeg, som alle andre, bittelitt redd for å dø i et flykræsj. Heldigvis ble jeg plassert ved siden av en råhyggelig kar fra Ålesund-traktene, 80 år gamle Olav, og vi holdt praten i gang hele reisen. Også drakk vi vodka, da.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse til å sikre kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi kom trygt frem denne gangen også – og det var ingen menneskeliv, eller fugleliv, som gikk tapt på veien. Jeg var litt brisen på grunn av vodkaen til Olav. Vi tok taxi inn til sentrum av Tenerife, og ble raskt introdusert for hva denne surrealistiske øya har å by på. La meg forklare nærmere:

Det er fem typer mennesker som drar på ferie til Tenerife.

Gamle mennesker: Denne menneskegruppene er det desidert flest av på Tenerife. De subber rundt, frem og tilbake, føler seg beæret over å bli mast på av de svenske innkasterne (som av en eller annen grunn ikke bor i Norge), og kjøper rare ting som de kan ta med hjem og aldri få bruk for. De er i Tenerife i ukesvis og månedsvis om gangen, og er ikke sky for å ta av seg sine ferskenfargede klær for å sole brystene. Etter en uke i Tenerife har jeg blitt herdet for gamlingpupper for resten av livet.

Feite, fulle briter: De desidert verste menneskene der nede fyller også en stor prosentandel. De har kun med seg fotballsupporter-klær, og har kroppen full av tatoveringer som ligner på noe de har laget selv, på fylla, med en rusten kniv og en kulepenn. De er høylytte og kommer i flokk. Heldigvis holder de seg på hotellet ved hotellbasenget fordi de er for feite til å bevege seg til stranden. Derfor slipper man å møte disse utendørs.

Småbarnsfamilier fra Norge: De har endelig spart opp nok penger til å fly avgårde med de stakkars ungene som de sender ut på stranda, kliss nakne, med kjeks og banan smurt inn i hele ansiktet. Disse menneskene tror andre mennesker synes det er kult å få besøk av nakne småbarn når de selv er iført minimalt med plagg – og gir deg blikket dersom du ikke ler og vil leke og synes det er kjempekos med ekle unger på stranda når du prøver å bli full i fred. Ungene har alltid sykt dumme navn – og foreldrene kommer garantert fra Nittedal eller Vestby eller noe sånt.

Backpackere som skal finne seg selv: De har rastahår, maori-tatoveringer, spiraler i ørene, Just do it-tskjorte og Jamaica-farget adidas-jakke for å illustrere at de er i opposisjon mot streitingene hjemme. De backpacker for å finne seg selv (røyke hasj) og har gjerne holdt på med dette i 10 år. De jobber som Dubstep-DJer på de få konseptklubbene – antageligvis gjør de det gratis for å promotere seg selv til et større publikum (full briter og pensjonister). De bor på stranden, og har alt de trenger i den gigantiske ryggsekken de alltid bærer på. De er som snegler. De er også like treige som snegler fordi de røyker hasj i stedet for å puste oksygen. 

Sånne som meg: Som sliter med å finne seg til rette blant de andre uten et sted med internetttilgang og øl. Konstant redd for å gå glipp av noe hjemme i Norge.

På Tenerife finnes det nemlig ikke internett noen steder. Hotellet hadde ikke wifi engang. Jeg gikk motvillig ut for å sole meg i stedet, selv om jeg synes det er sykt kjedelig. Man bare sitter der, og stirrer på sola. Helt idiotisk.

Her har jeg sittet en del og solt meg den siste uka. Sett på solen, og fundert på om det skjer noe spennende på internett.

Så gikk Jonas og jeg for å se på TV. Han hadde nemlig med seg macen sin, og den var full av filmer og serier. I løpet av turen har vi sett fem filmer, og to sesonger med familyguy. Ting jeg aldri tar meg tid til hjemme – så dette var definitivt med på å gjøre turen til en suksess. Hvem trenger sol når man har så kraftig lys på skjermen?

Og så kom Oma og ba oss stikke ut. Hun mente at det er feil å sitte inne og se på tegnefilmer når det er 25 varmegrader ute.

Vi hører alltid på det Oma sier, og bestemte oss for å utforske øya litt. Jeg ble imponert over det jeg fikk se. Ananaser. Svære ananaser. Og det var masse av dem!

Denne ananasen er overmoden og klar før innhøsting.

Her er det en litt mindre ananas som vokser rett opp av gangfeltet.

I denne lille grønnsakshagen fant jeg en litt mindre ananas – men den er fortsatt mye større enn de vi har i Norge. 

For første gang ble jeg rett og slett litt imponert over hva Tenerife har fått til. De har klart det nå. Med så mye ananas vil de kunne leve på eksport av ananas til pizza-kjeder over hele verden. Selv spiser jeg ikke ananas – men jeg liker nesten ingenting. På pizzaen min skal det helst bare være masse kjøtt. Biff, kjøttboller, skinke, pepperoni og bacon. Det lker jeg.

Jeg lette etter ananaser hele dagen. Oma var også med. Her står vi foran noen nydelig ananaser i Los Christianos.

Dagen etter bestemte vi oss for å bestige Teide som er en 3717 meter høy vulkan. På veien dit fant vi enda flere ananaser. Baby-ananaser. En liten familie med baby-ananaser.

Ved roten av Teide fant jeg enda fler. Masse baby-ananaser som venter på å vokse seg opp til en verden full av muligheter.

Vi brukte omtrent 7 minutter på å gå opp. Det gikk veldig fort, synes jeg. Det har sikkert noe med temperaturen i Tenerife å gjøre. Ja. Det må være det.

Her er jeg på toppen av Teide. Ganske stolt. Ser du meg, Fattern?

Etterpå feiret vi med et slag minigolf. Jonas vant med 60 slag. Oma kom på andre plass med 66 slag. 

Jeg tapte denne gangen – men lå like bak de andre med 103 slag. Jeg skylder på at det har konsentrasjonsproblemene mine å gjøre. Ja. Det må være det.

Etterpå gikk Jonas og jeg ut for å finne flere ananaser – men ble i stedet vitne til dette politiske budskapet. Her har tenerifeanske blitzere vært ute og sagt i fra hva de synes om politiet.

Jeg vet ikke hvorfor tenerifeanske blitzere vil ha sex med politiet. Politiet er nemlig svært fraværende i det som tilsynelatende er en fredfull ferieplass for gamlinger og fulle briter. Det er nemlig ikke alle som følger lov og orden på denne sydhavske vulkanøya.

Eksempel: Det er tydelig markert at det ikke er OK å sitte på denne benken. Likevel sitter en anarkist på benken, og demonstrerer sitt hat mot lover og regler – mens han ser på de nakne barna nedeved stranden.

Vi ble sjokkerte av denne opplevelsen og dro hjem til hotellet for å se på Family Guy.

På kveldene dro vi ut og spiste hver dag. Det er kjedelig å skrive om.

Nam, nam. Mat.

Men etter at vi hadde spist dro vi ut og fant enda flere ananaser! Det er helt latterlig mye ananas i Tenerife.

Her er en fontene som som spruter vann i takt med musikk hver kveld klokken 21. Her er Oma og jeg foran fontenen.

Og her i wifi-puben vår. Hit dro vi fem ganger om dagen for å oppdatere oss på internett. Oma storkoste seg hver gang Jonas og jeg skulle sjekke internett på wifi-puben.

Og etter at Oma hadde gått og lagt seg (22:00) dro vi ut og fant andre gamle folk å henge med. Disse er fra Elverum. Råhyggelige folk. Vi hadde en to timer lang samtale sammen om elgestatuene utenfor Skogbruksmuseet.

Men jeg har gjort mer enn å bare drikke øl med gamle folk, og funnet store ananaser. Den siste dagen badet jeg.

Så fløy vi tilbake til Norge – kjøpte taxfree-varer (det beste jeg vet) og tok flytoget hjem. Jeg liker flytoget. Det prøver å være en flymaskin. De som jobber der tror de er flyvertinner, også ber de om at du leser sikkerhetsbrosjyren på toget og sånn. De er så søte.

Nå er jeg hjemme igjen. På Briskeby. Prøver å finne ut av livet mitt – men det er ikke så lett.

Liker du ananas?