For to uker siden:

– Hva er champagne, spør du? Jo, det har jeg lært. Champagne er kullsyreholdig vin fra et Alpene.

– NEI, DET ER JO HELT FEIL HALVOR DU KAN IKKE EN DRITT OM CHAMPAGNE!!!!!!!!!!!

– Å, er det ikke kullsyreholdig vin fra Alpene? Puuh, flaks jeg har blitt invitert med på champagne-fylla med Mumm, da – for å lære alt om champagne fordi jeg er en sånn som liker å lære nye ting + dra på fylla.

Det er helt sant, faktisk. Noen må ha rotet det til med kontaktinformasjonen på rosabloggerne, for plutselig fikk jeg jammen meg invitasjon til å bli med på en helaften med champagne-brandet (er det riktig å si champagne-brand?) Mumm. Dette kunne jeg selvsagt ikke si nei til. Før jeg dro passet jeg på å pynte meg skikkelig. Champagne er jo alkohol av ypperste klasse, og da nytter det ikke å se ut som en boms.

Dagens champagne-outfit:

1. Jungel-t-skjorte – kjøpt i Thailand for 14 kroner.
2. FILA-jakke – kjøpt på EBAY for 500 kroner (med frakt).
3. partyshorts – kjøpt på EBAY for 300 kroner (med frakt).
4. Svarte sokker – fått i bursdag av Fattern (thanx!!!).
5. Svart hund. Alle sorter hunder funker.

HAHAHA, neeeeida, selvfølgelig gikk jeg ikke i dette på Champagne-treff-møtet-konferansen-middagen! Jeg hadde på meg olabukse (nyvasket), pånnebånd, den mørke Fred Perry-skjorten min og en hettegenser. (SWAG!) Men hvorfor forteller jeg dette? Jo, det er selvsagt i tilfelle Mumm-folka sjekker ut hjemmesiden min – ser at jeg ikke egentlig er en rosablogger – og krever tilbake pengene for de fem flaskene jeg drakk alene på tretti minutter. NEIDA, men det var sikkert tre-fire flasker. Jeg ble drita!!! Neida. Men jeg ble ganske brisen. HERREGUD, SLUTT Å SKRIVE. Ok, jeg kommer tilbake til det.

Her står sjefen, bossen, lederen og hertugen av Mumm. Jeg tror i hvert fall at han er det. For øvrig heter han Christian, og Christian kan pissmye om Champagne.

Ved min side hadde jeg selvsagt Ida Susanne – litt fordi hun er dritdigg, og litt fordi hun har blogg, og litt fordi jeg spurte om det var OK at hun blei med – og det sa de ja til.

Christian snakket om champagne og Mumm i et kvarter omtrent. Fortalte litt om hvordan man lager champagne, hvor det stammer fra og hvorfor Mumm er diggere enn noe annet. Alt dette var veldig spennende – du kan selv lese om disse tingene på Wikipedia. Så fikk vi endelig første smak av Mumm. Mumm, Mumm, Mumm. Ordet flyter like bra i kjeften som champagnen, si!

Etter å ha tømt noen flasker ba Christian oss om å bli med ut. Han skulle vise oss hvordan man kan sable av tuppen på flaska med en kniv. Han gjorde det én gang selv først – og så spurte han oss om å prøve. Hva er vel bedre enn å sable masse champagne for gøy?

Jeg har jo selvsagt gjort dette tusen ganger før, og tok utfordringen på strak arm (bare at jeg har begge armene litt bøyd).

Poff, sa det. Eller. Jeg sa det. Jeg lager alltid dumme lyder når jeg slår i ting med store kniver.

Etter å ha sablet i stykker omtrent femten flasker med pissdyr champagne begynte Christian å leke med den dyrebare væsken og noen rare glass han hadde stablet i et tårn.

Her er forresten jeg med en kjempestor champagne-flaske. Disse bildene skal bli mitt alibi for å komme inn på utesteder på Solli plass til sommeren.

Det er viktig å spise en god middag dersom man skal drikke mye alkohol. Jeg hadde glemt å spise, men heldigvis fikk vi servert middag. Én reke og én tapas-loff. Det smakte digg, og jeg ble stappmett.

SÅ var det ENDELIG klart for champagne-fylla alle hadde gledet seg til. Vi fikk to glass hver – ett til hver hånd.

Til slutt kom partyshortsen min på, og da vet jo alle at formen i fin. 

Nå forventet du kanskje noen heeelt crazy bilder av superfylla, men det har jeg ikke. Grunnen til dette er at hverken Ida Susanne eller jeg visste at man burde ta med seg kamera på slike eventer. Derfor måtte jeg låne kamera til Rafiq (bloggbakmann og legende) og han dro rett før det rakna for hjernen min. Vi ble pælma ut av lokalene etter å ha drukket opp latterlig mye Mummumumummmumumumum med hver vår goodiebag med sjampis + noen flasker på innerlomma. Så dro vi til Briskeby, kjøpte godteri og stakk hjem til meg med June og typen hennes for å drikke opp det vi klarte å lure med oss ut.

Og så stakk vi på Olsen. Jeg spøy med vilje før jeg la meg fordi jeg hadde 5.6 i promille og skulle opp klokken 8 dagen etter. Det gikk til helvete.

Men jo – det var gøy å være med. Det er bare å si fra dersom du er i besittelse av dyr alkohol og trenger hjelp til å drikke opp! Ida Susanne og jeg kommer, vi!

Konkurranseinnlegg er ikke typisk hjemmeside, men det finnes unntak. Jeg har gjort flere konkurranser for DNB før – de har vært godt mottatt – og nå vil jeg hinte om en ny konkurranse på DNB.no. DNB har nemlig en konkurranse akkurat NÅ der du kan blant annet kan vinne MasterCard-gavekort på 5000 gryn, alpinutstyr (med Aksel Lund Svindal-autograf), Billetter til Bon Jovi-konsert, Bislett Games, National Theateret eller Riksteateret, signert utstyr av skiskytterlandslaget og (kanskje det eg har mest lyst på) DNB-lua! Man kan altså vinne alt fra penger, til klær, til sportsutstyr til konsertbilletter. 

La meg forklare nærmere.

Fredag klokken 18.00 gjemmer DNB et påskeegg på en av sidene til DNB.no som handler om morsom sparing. Det eneste du trenger å gjøre er å logge deg inn og finne riktig side der egget gjemmer seg – så er du med i trekningen nevnte premier. DNB premierer de fem første som finner frem, samt ytterligere 20 tilfeldige frem til klokken 18.30. Og ettersom at jeg ikke er lenger opp på topplisten enn 54. plass eller noe sånt om dagen, så burde oddsen være stor for dere som tilfeldigvis er inne her akkurat nå. (Dere er verdens beste stalkere!)

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Forkortet: Logg inn på DNB.no nå. Finn et påskeegg under sidene om Morsom sparing. Vinn kule greier.

Feirer påsken med pølse og en alkoholfri Erdinger.

Håper jeg vinner noe. Jeg har nemlig et litt sårt forhold til påskeegg. Da jeg var barn (i 1995) besøkte jeg Morfar på Nøtterøy der han bodde på den tiden. Det var i påsken, og i den anledning hadde Morfar gjemt et egg fullt av godteri i hagen – uansett hvor merkelig det måtte høres ut. (Det er en tradisjon å gjemme egg med godteri rundt omkring i påsken.) Jeg brukte omtrent fem timer på å finne egget som Morfar hadde gravd ned under bakken, og plantet en busk over. Det var stappfullt av godteri. Og maur. Det var rett og slett helt konge.

Nå, nesten tjue år senere, venter jeg fortsatt på et nytt egg. Det er verst i påsken. Jeg er så desperat etter å finne et nytt egg at jeg til nå har ødelagt sofaen, dratt ut alle klærne mine fra skapet og hakket opp parketten. De sier jeg burde sperres inne – men jeg sier at det er PÅSKEHAREN som burde sperres inne, den gale, fristende kaninen som egentlig ikke finnes engang, selv om han sitter her med meg nå, og masserer føttenen mine. Konkurransen til DNB har gitt meg nytt håp. Jeg håper jeg vinner en DNB-lue, Aksel-autograf og 5000 kroner som jeg kan bruke på EBAY.

Lykke til. 

Så skjedde det. Som et klimaks i min stadig mer tragiske EBAY-historie har jeg nådd PayPal’s egne grenser som er blitt satt for å unngå svindel. Det betyr at jeg ikke kan bestille flere ting før jeg på en eller annen måte har verifisert PayPal-kontoen min. Det femsifrede beløpet vi snakker om her er penger jeg i utgangspunktet ikke har – i hvert fall ikke nå. Nå har de nemlig blitt til pakker som jeg daglig får tilsendt i posten. Men det gjør faktisk livet mitt bedre. Nå føler jeg nemlig at jeg har venner i hele verden som sender meg pakker i posten fordi de synes jeg er snill og kul.

Her er jeg på vei fra et av mine daglige postkontorbesøk. Under armen holder jeg tre pakker. Hovedsakelig forsendelser med min nye gjenoppdagelse; FILA.

Ja, dere husker vel FILA? I hvert fall dere som husker litt fra 90-tallet? FILA er et dritkult merke som forsvant inn i den kullsvarte 90-tallshullet. Borte blei det – helt til nå. Nå ser jeg på det som min oppgave å få liv i FILA-sjela igjen. Hvor lenge jeg tvinger på meg den oppgaven er usikkert – men jeg har rukket å blakke meg ut allerede.

Nye jakker, piqueter, pannebånd og en slåbrok. En sinnsykt fet (og dyr) slåbrok. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Det er veldig typisk meg å få akutt dilla på ting. Jeg har fått akutt dilla på diverse saker siden jeg var liten – men nå er det ikke lenger snakk om små innkjøp av Pogs og Slammers for ukepengene mine. Det skulle litt til for å bruke 20 000 kroner i løpet av en måned på Pogs i 1995 – selv om jeg har en ganske formidabel samling liggende hjemme i Asker. Samlemanien min er lett å få øye på. I ungdommen min kjøpte jeg veldig mye CDer og DVDer. Så begynte jeg å samle på Adidas-jakker. I fjor hamstret jeg inn Fred Perry, og nå er det altså FILA. Jeg klarer ikke å forklare hvorfor – men det er jo et sykt fett merke. Hvorfor jeg har denne trangen akkurat nå vet jeg heller ikke, men det kan nok være et substitut for å fylle tomrommet etter Ida Susanne.

«Ida Susanne?» «Hvem er det?»

Ida Susanne er veldig pen. Ida Susanne er veldig smart. Ida Susanne er veldig snill. 

Ida Susanne er en sånn som man må ta vare på fordi hun er pen, smart og snill. Hun har vært på besøk hos meg fire ganger nå, og hjulpet hjernen min med praktiske ting som å spise og sove. Uten 
spising og soving dør man – det er vitenskapelig bevist.

Brått var den paniske stillheten der igjen. Ida hadde dratt for fjerde gang, og livet mitt falt sammen igjen – og knuste som glass i bakken. Tusen tårer trillet nedover mine kinn, og i av ren forvirrelse meldte jeg meg inn i en religiøs sekt i mangel på tilhørlighet. Det er sant. Neida. Men det var kjipt, for jeg liker best når Ida Susanne er på Briskeby og koser Rambo og meg, da.

Savnet etter Ida Susanne resulterte i at jeg tok på meg noen av klærne hun hadde glemt igjen. Med “glemt” mener jeg selvsagt at jeg gjemmer undertøyet hennes i en hemmelig boks på verandaen.

Jeg og pus prøvde å få tiden til å gå, men det er ikke så lett når man er blitt født uten tiltak. Derfor blir det fort til at man bare ligger der, og tar bilder av seg selv, og poster bildene på internett. 50 til 100 ganger om dagen.

Rambo sa faktisk fra her om dagen; «Kan du drite i å ta så mange bilder av meg? Det kan ødelegge for karrieren min når jeg blir eldre!»

Jeg er en katteblogger. En hjalmar. Så nå har jeg begynt å betale pus for alle bildene vi tar sammen. Det synes han er helt fair + at han ikke betaler skatt fordi han er en kattepus. Dette bildet fikk han en hundrelapp for.

Mens dette bildet fikk han ikke noe for – fordi jeg bare hadde 100 kroner. 

Forhåpentligvis ringer det snart noen villige sponsorer og prakker på oss kattemat, kattesand og en koffert med tusenlapper. Jeg liker tusenlapper best. Pus er mest glad i dollars. Jeg kunne selvsagt sendt mail og spurt om kattemat og tusenlapper selv, men jeg har hverken tiltak eller verdighet til å gjøre noe slikt. Rambo derimot; han kunne godt tenke seg å gjøre det, men tastaturet er alt for stort for ham. Det synes han er eksluderende og dårlig gjort av produsenten – men han for av nevnte grunn ikke mulighet til å klage på dette.

Men uansett da. Jeg var jo tross alt kjempetrist og sånn. Men så kom plutselig Ida Susanne tilbake IGJEN! Det må bety at hun liker meg, selv om jeg er et dårlig menneske.

Med Ida Susanne på besøk gjør jeg alt jeg kan for å være en god vert. Her spiser vi Halvors Spesialspagetti for femte dag på rad, med anbefalt drikke til; “øl”.

Nam, nam. Den hemmelige ingrediensen i Halvors spesialspagetti (kjøttdeig med ketchup) gjør maten så god at man ikke orker å spise opp alt. Eller noe som helst i det hele tatt. Så god er den.

Men lykke varer ikke evig. Nå snakker jeg ikke om min stalkerinteresse for Ida Susanne, men om føflekken min. Har du ikke hørt om den før? Ok, da skal jeg fortelle deg om den. 

Jeg har alltid hatt en føflekk i nakken som jeg har kalt Føflekken fordi det er en føflekk. Jeg har aldri klart å se den selv, men har allikevel dannet meg et visst forhold til den. Sammen har Føflekken og jeg bygd opp en rekke historier med gode minner. Sammen. Han og meg. Meg og han. Vi var på en måte bestevenner. Jeg husker hvordan jeg satt livredd i frisørstolen som barn, og kontinuerlig minnet frisøren om at han måtte huske å passe seg for Føflekken. Kanskje Føflekken var den egentlige grunnen til at jeg fikk meg hockeysveis som barn – ikke fordi jeg var trofast fan av macGyver? Jeg vet ikke – men muligheten for at Føflekken har styrt meg og mine handlinger i underbevissstheten er der.

For et par dager siden dro jeg til en hudpleieklinikk for å ta en titt på Føflekken. Det var bestemoren min (Oma) som sa at jeg burde gjøre det da vi var i Tenerife sammen tidligere i år. På hudpleieklinikken fikk jeg den meldingen jeg gruet meg til å høre. Legen ville fjerne Føflekken. Han ville rett og slett abortere vekk Føflekken av redsel for at Føflekken på et tidspunkt skulle bli “ondartet”. Etter 24 år med nært vennskap kunne jeg aldri se for meg at føflekken min ville gjøre meg vondt, men legen var sikker i sin sak. Han ville fjerne den. 

Dette bildet ble tatt rett etter at jeg fikk den beskjeden. Jeg ba om å få fem minutter på venterommet til å si ordentlig adjø og takk for gode år.

Mens jeg satt der på venterommet, sammen med Føflekken for siste gang, og ventet på “skjebnen”, så tenkte jeg på alle de fine stundene. Og så sang vi litt. Jeg sang “Byssan Lull” for han. Han sang “Det går likar no” av DDE for meg. Det var fint. Så klemte vi hverandre godt før vi gikk sammen inn til legen. 

Først fikk Føflekken bedøvelse for å ikke kjenne smerte ved overgangen fra dette livet til det neste. Jeg merket selv at jeg ble bedøvet – men det stanset ikke følelsene mine. Hjertet kan aldri bedøves. Det er i hvert fall en veldig dårlig idé.

Og her ser vi et bilde fra Føflekkens endestasjon. Skåret bort fra et helt liv i nakken min på kun to minutter.

Her ligger han. Død. Det ser på en måte bare ut som han sover, bare at han ikke sitter fast i nakken min lenger.

Herregud. Mens jeg skriver dette – for øyeblikket på en ferge i Trøndelag – så begynner jeg nesten å gråte av tanken på alt jeg har opplevd med Føflekken. Hele fuckings barndommen min lå i den føflekken, og nå har jeg fjernet den av ren egoisme. Ondartet, du liksom? ONDARTET MEG I RÆVVA!! Men jeg skal ikke skylde på legen. Noen ganger finnes det ikke en fasit på hva som er rett og galt – og da må man ta konsekvensene av valget man ender på. Litt som under en parseremoni på Paradise Hotel. Det gjør vondt – men husk; man sees igjen i “etterlivet”. Det gjør man faktisk, og jeg ser frem til å gjenforenes med min lille venn, Føflekken. 

Dette er det siste bilde jeg har av Føflekken. Tatt to minutter etter bedøving. Nå er jeg på utkikk etter en liten amulett som jeg kan putte bildet i, og henge rundt halsen i et sølvkjede. Da skal vi være sammen inn i evigheten.

**FØFLEKKEN – 1988 – 2013 – DU VIL ALDRI BLI GLEMT – HVIL I FRED, VENN.**

Etter den store påkjenningen gikk Ida Susanne og jeg en liten tur i byen for å friske opp hodet – og tenke fremover. Jeg fikk i tillegg prøvd ut noen av mine nyeste FILA-klær, og det var veldig godt. Det er viktig å ha noe å fylle savnet med. Jeg fyller det med EBAY og FILA.

Nå trykker jeg på publiser. Skjønner ikke helt hvorfor, men jeg har viet livet mitt til å være en offentlig klovn, så jeg får vel bare fortsette med det. Ellers da? Noen som har sett en bra film i det siste? Eller vært på en hyggelig ferie? 

ZZZzzz  

Heia hjemmesideeeen! Unnskyld for at jeg ikke har hjalmaret i det siste, liksom, men jeg har vært sykt opptatt liksom. Dagene mine er jo, som dere vet, fylt med innhold som for eksempel tiss og bæsj og øl og derfor har jeg ikke kunnet hjalmare selv om jeg ikke har jobb eller noe å bruke livet mitt til. Men jeg har vært i Mjøndalen da.

Også har jeg vært på Arzela Kro for å spise hamburger, men det var stengt, så derfor måtte jeg spise snø i stedet.

Nam nam, snø. 

Så var jeg i Asker for å feire bursdagen til lillesøsteren min, Stine, som ble tre år. I familien min vekker vi hverandre grytidlig om morgenen når noen har bursdag for å starte dagen til vedkommende ekstra hardt og brutalt. Her er klokken 05:45.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Søsteren min fikk noen ballonger og en pakke som hun ikke orket og pakke opp. Hun skjønte ingenting.

Jeg hadde ikke gave til henne fordi jeg har brukt opp alle pengene mine på EBAY. Til gjengjeld sparer jeg til en MAC (trendy datamaskin) som hun skal få i presang når hun blir tretten – slik at hun kan begynne å blogge og dermed bli rik. Det kalles investering og sunn fornuft, bare at “sunn fornuft” er byttet ut med “mangel på selvinnsikt”. Vi lever da tross alt i 2023 og har nettopp påbegynt den femtende sesongen med Paradise Hotel. Da får det værra grenser på hvor smarte og intelektuelle og aksjemeglete vi skal værra, hva??!?!!?? HÆ?? JEG VIL HA SILIKONPUPPER, JEG ER VOKSEN!!!! 

«Hva har skjedd med hodet mitt?» «Ah, ikke noe spess. Du var bare offer for et lite tillitsbrudd til den neste generasjonen. Nå er du naiv og ubrysom igjen.» «Ok, flotters!»

Her er Fattern og meg selv utenfor hovedkvarteret i Asker. 

Det er der inne jeg levde ungdomsårene mine, og en dag skal det bli et museum som skolebarn og folk med psykiske utviklingshemninger kan komme for å spise overpriset is og vafler. Jeg vet ikke hva som skal stilles ut – men det skal være noe som er utrolig gammelt og kjedelig. Kanskje reguleringen min. Eller pornotegneserien jeg lagde da jeg touchet innom “puberteten”. Kanskje de en gang positive fremtidsmålene mine kan henge der inne et sted, også. Så rart det kommer til å bli når jeg i mangel på en karriere må jobbe som vaskehjelp på mitt eget museum.

Det er nemlig ikke bare-bare å være en 24 år gammel mann uten inntekt, med EBAY-avhengighet og et for alltid ødelagt renomé. Fattern prøver alltid å forklare meg at det er viktig å ha mer inntekt enn utgifter. Han skulle bare visst hva jeg kjøper for pengene jeg ikke har når jeg ruser meg på EBAY….

Som denne råkule sadomasken til 500 kroner.

Og denne boken om japanske underliv.

Og denne rådyrmasken som jeg kjøpte fordi jeg synes rådyr er råsøte – men aldri får kost med dem. Det gir ingen mening. 

Så dro jeg på byen med Alexander, Linnéa og meg selv for å drikke øl jeg ikke har råd til.

Øldrikkingen min har gått fra å være sosial eksperimentering, til å bli en nedbrytende, asosial, pengeslukende virkelighetsflukt. Ikke fordi jeg har problemer med øl, men fordi jeg er naiv og tror jeg orker å dra ut alt for ofte. Når jeg først drar ut forstår jeg hvorfor jeg hater å dra ut. Fulle nordmenn på byen i Oslo er verdens verste mennesker. De er forferdelige. Og da rygger jeg inn i et hjørne med meg og mine – totalt uinteressert i å snakke med omverdenen – mens jeg misbruker så mye øl som mulig (+ en fernet eller fem) for å få blackout og forhåpentligvis våkne opp hjemme uten å huske hva som skjedde. Sånn er tankegangen min – og det er på grunn av den tankegangen at jeg ikke liker å diskutere holdning med familien min. Jeg prøver ikke å fremstå om en sær einstøing, men jeg er ikke en høyrevelgende Moods of Norway-bruker heller.

Meg og Linnéa i et hjørne på et utested. Takk gud for iPhone i sosiale sammenkomster. Uten den hadde jeg nok druknet.

Dagen derpå gjør jeg det samme som jeg gjør hver dag. Sitter i sofaen med pus og tar bilder av meg og pus. Mens vi søker etter et innholdsfullt liv på Finn.no. Jeg vil bli LEGO-entrepenør. Rambo vil bli kokk. 

Rambo er verdens beste katt, selv om han er gal og vil overta verden med atomvåpen. Her blir han intervjuet av en fyr som ikke skjønner at Rambo egentlig bare snakker kattespråket “Mjau”.

Her om dagen tok jeg med meg Rambo til dyrlegen for første gang – kun for å se at alt (bortsett fra psykopat-trekkene hans) står bra til.

Meg og pus. Vi er bestevenner. Han fikk en vaksine av legedamen, og masse skryt for å være verdens peneste katt noen sinne. 

På vei tilbake så vi en parkeringsvakt som stod og skrev ut bot til en usynlig, feilparkert bil. 

Dette understreker min påstand om at parkeringsvakter er en menneskerase som er enda dummere enn meg selv – og burde skjermes fra samfunnet.

Til slutt vil jeg gjerne fortelle at jeg ar begynt å trene – og dermed også påstartet nok en “gå opp i vekt”-diett. En diett som aldri før har funket. Jeg veier under 65 kilo. Her er en cheeseburger fra McDonalds. Den smaker urin, men Anders (menneske) sier at jeg må spise drittmat. (Les: Mer drittmat enn før.)

Treningen innebærer også trening. Beinhard trening. Push it to the limit! Sky high! Power boys for life! (Prøver å lage noen fete mottoer som jeg kan syngerope mens vi jogger – sånn som i Fangene på Fortet.)

Mye av treningen består av å ta bilder av at Anders trener. Anders har spist drittmat og pumpa muskler (treningssjargong) i så mange år nå at han har blitt biff (sterk) – så det er mye kulere å se hvor rå han er til trening enn å gjøre det selv.

PUSH IT TO THE LIMIT!!!!!!!! SKY HIGH!!!!!! POWER BOYS FOR LIFE!!!!!!!!!!! 

Legg merke til pannebåndet mitt. FILA selvsagt – bestilt på EBAY. Pannebånd skal være mitt virkemiddel til å komme meg gjennom sommeren uten å klippe meg. Målet er å se ut som monsterbomsen i Mulholland Drive innen 17.mai 2014.

UÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!! 

Jeg vet ikke om du skvatt like mye nå som jeg gjorde første gangen jeg så Mulholland Drive, men jeg antar at du gjorde det da jeg er en mester i min nådeløse skrekkfilmdramaturgi.

Etter trening feiret jeg økten med noen øl.

Ingen ting er som noen øl.

Det har vært en lærerik uke, men det betyr ikke at jeg har blitt klokere. Jeg sluttet å lære å ta inn ny lærdom etter at jeg dumpet ungdomskolen i åttende klasse. Den siste uka har med andre ord ikke vært lærerik i det hele tatt. Kanskje for andre, men ikke for meg.

For meg har det vært en helt vanlig uke. Den begynte med at jeg ble invitert på nabobesøk hos Linnéa, sammen med Magnus. Vi er nemlig naboer – sett i et perspektiv der alle menneskene på Jorda er naboer –  et perspektivet som krever at det også bor mennesker på planeter som for eksempel Merkur og Neptun. Men det gjør det ikke. Derfor er ikke alle menneskene på jorda naboer. Men det er Linnéa, Magnus og jeg. Vi er Frogner-naboer. Derfor inviterer vi hverandre på nabobesøk.

Vi skulle spise vafler. Magnus er veldig jovial og hadde med seg lettrømme på tube, syltetøy på tube og brunost. I tillegg kjøpte han smør. Jeg hadde ingenting. Det er ikke fordi jeg ikke jeg er jovial – jeg er bare lite omtenksom.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Her er Linnéa og Vetle. Vetle og linnéa bor sammen i et kollektiv. De er naboer inne i naboskapet de allerede har til Magnus og meg selv. Metanaboer.

Vetle fikk en flaske i trynet kvelden før og derfor har han plaster uder øyet. Men dere skulle sett han andre! (For det var det ingen andre som gjorde – så ingen fikk sagt fra at det var dårlig gjort å kaste flaske på Vetle.)

Magnus er en typisk “rømme og syltetøy på vaflene”-guy, mens jeg er litt mer “plain brunost”-guy.

Etter at vi hadde spist nabobesøkvafler fortalte vi sladder og rykter og slemme ting bak ryggene på folk vi kjenner. Så dro vi ut for å gå nabobesøktur i Frognerstrøkene. Jeg tok dette bildet av oss rett før jeg kræsjet i en stolpe.

Her er stolpen. 

Så gikk jeg hjem og la meg i fosterstilling. Fosterstilling kan anbefales til alle som sliter med mindreverdighetskomplekser under spesielle omstendigheter. De spesielle omstendighetene er livet mitt som ikke henger på greip i det hele tatt. Jeg må få til noe snart, ellers skriver jeg en fuckings diktsamling om stokkender.

Men så skjedde det. Jeg lå stille og rolig i fosterstilling da jeg plutselig skvatt til av en høy pipelyd ute i gangen. Jeg gikk ut av døren og fulgte lyden opp til tredje etasje. Der ventet det en sjokkerede overraskelse som skulle endre livet mitt for alltid. Jeg forklarer nærmere.

I tredje etasje. Stod heisen fast.

Og ikke nok med det, men det satt en dame inni der også. Hun gråt og banket på døra og trykket på pipelydknappen (den gule) og virket nærmest manisk – så jeg bestemte meg for å gå ned igjen for å finne ut hva dette kunne være. Damen i heisen skrek av fortvilelse idet jeg forsvant ned trappen. Damer, ass…

Tilbake i leiligheten lagde jeg meg en kopp varm sjokolade, og så googlet jeg meg frem til noen sjokkerende opplysninger om hva jeg nettopp hadde vært vitne til. 

Jeg satte nesten kakaoen (den varme sjokoladen) i halsen. Var heisen bare et triks for å avlede mistanke til et tyveri? Et ran? Eller et kupp? Kanskje damen i heisen var i besittelse av kronjuvelene til Kongen av Asanthi? Kanskje hun skulle stjele heisen fordi hun ikke hadde heis i sitt eget bokompleks?

Jeg ble lamslått av denne høyst konfidensielle informasjonen som jeg fant på Google.

Rambo var også lamslått.

Så sovnet jeg litt, men våknet etter en halvtime av den forferdelige pipelyden fra heisen. Ja ja, tenkte jeg, og tenkte at det viktigste måtte være å få den masete mestertyven ut av heisen. Så ringte jeg brannvesenet. Og så kom brannvesenet med en stor brannbil som jeg ikke fikk lov til å prøvekjøre.

Her er brannvesenet. De hadde ikke hjelmer på seg, noe jeg syntes var kjedelig, men de hadde et nøkkelknippe med nester milliarder nøkler på. Eller kanskje 40-50 styker hvert fall.

Den ene brannmannen hoppet inn i heisen fra et lokk i taket, og løftet damen ut gjennom lokket igjen.

Det viste seg at hun ikke var tyv, men vaskehjelp. Men det er egentlig helt uviktig. Etter å ha håndtert denne situasjonen slik jeg gjorde, så har jeg jo faktisk reddet et liv! Et vaskehjelpliv! Damen kunne ha råtnet opp inne i heisen av sult og kjedsomhet. Men så reddet jeg henne! Jeg er en HELT. EN HELT! HELT!!!

Brannvesenet skrev en pressemelding om heltedåden min på Twitter kort tid etterpå. De var nok stolte av å ha fått lov til å være med på en av Halvors heltedådaksjoner. 

Så fortalte jeg nyheten til Ida Susanne som ble kjempestolt av meg.

Så skrev jeg en oppsummerende tweet for å passe på at ingen detaljer fra kveldens store heltedådaksjon utelates.

Det var en sinnsykt fresh og kool yo opplevelse å redde liv. Ikke for å skryte liksom. Jeg redder jo seff liv fordi det bare er greia mi lissom. Sorry for at jeg født kul lissom. Fattern puttet kool dop yo swag-pulver i helmelka da jeg var kid eller no ass. 

Har du reddet noen liv før? Liker du vafler?

Jeg har blitt avhengig av EBAY og bestiller nå varer for penger jeg ikke har, helt ukritisk, flere ganger om dagen. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre – men må snart vurdere å få meg en jobb for å kunne tilfredstille lidelsen min. Jeg har fått mange rare ting tilsendt hjem til grotten min på Briskeby i det siste, og i dag dumpet plutselig Kahlo ned postkassa.

Dette er Kahlo. Frida Kahlo er en kvart tysk-jøde-kommunist med rumensk blod, fra Meksiko. Hun maler bilder av seg selv med unibrow. 

Som den Oslolosen jeg er, så bestemte jeg meg for å gi Kahlo er liten rundtur i vårt styggvakre Oslo. Et Oslo vi elskhater mens vi drukner de overfladiske sorgene våre med glede på tapp til 70 kroner halvliteren.

Her er Kahlo på Tjuvholmen. Tjuvholmen er en forlengelse av Aker Brygge, og er interessant for deg som liker å gå tur til steder du aldri vil få økonomisk mulighet til å bo selv. Bak Kahlo ser vi Astrup Fearnley-museet. Et sted der “se hvor gæren jeg er”-mennesker kan utfolde seg kunstnerisk.

Her er Kahlo på Rådhusplassen, mens hun koser seg med en kaffe. Nam, nam.

Jeg tok med meg Kahlo videre til Akershus festning for å se på horer – men det er visst ingen horer i dette området mer. 

Det var synd. Jeg husker selv da jeg var liten, og kjørte rundt i dette området med Fattern for å finne parkeringsplass, og så alle horene som vanket her. Jeg ble fascinert over måten de bydde frem kjønnet sitt som om det skulle vært gratis. Slikt ser man ikke nå lenger. Det var synd at ikke Kahlo fikk sett dette.

Men vi mistet ikke motet av den grunn! Rundt neste sving var veien kort til Bjørvika og Operaen! Stedet som for få år siden kun var en sliten brygge full av narkotikamisbrukende uteliggere – og som nå er blitt en praktfull fasade, full av turister, og narkotikamisbrukende uteliggere. Kahlo fant dobbeltmoralismen i samfunnet vårt som direkte fantastisk.

Her er Kahlo ved østlandets knutepunkt; Plata. Eller Børsen som det også kalles her. Bak henne kan vi se den velkjente Tigerstatuen, som er et symbol på bygdefolkets hat mot Oslobefolkningen.

På Plata møtte vi på to pillefjerne bolere. De var så søte da de gikk rundt og skulle banke alle turistene, men ikke fikk det til fordi turistene trodde fråden i munnviken var rabies. Det er derfor slike mennesker burde dope seg ned og banke folk om natten i stedet – for da ser man ikke fråden. Men, men. Det var jo så herlig vær ute i dag, så NOE må man jo også gjørra, si!

Noen jenter syntes Kahlo var så fin at de ville ta bilder med henne. Jeg snek meg også med på bildet. Det er fordi jeg ikke vil bli glemt når jeg dør.

Karl Johan! Norges hovedgate. Hit kommer turister fra hele Østfold for å kjøpe ting i butikker som finnes absolutt overalt, bli overfalt av svenske selgere og gi penger til østeuropeiske tiggere. Kahlo følte seg naturligvis hjemme blant rumerne – men hatet de svenske selgerne av hele sitt hjerte.

Vi gikk videre, og kom så til Stortinget som ligger i det området i Oslo der det lukter mest kloakk – ironisk nok med tanke på at politikere flest er dumme, egoistiske rasshøl. Kahlo syntes ikke noe særlig om dette området – nettopp fordi hun, som de fleste av oss, ikke har sansen for dumme, egostiske rasshøl som lukter kloakk.

Vi bestemte oss for å trekke hjemover igjen. Det passet fint, for da kunne jeg vise Kahlo slottet på veien. Dere vet; det store bygget der Norges desidert mest tvilsomme sektmiljø gjemmer seg fra resten av samfunnet, oversett av barnevernet, og finansiert av staten. Det beste med slottet er at man kan få komme inn og se hvordan denne statsfinansierte kassa ser ut for KUN 95 kroner per person. Totally worth it!!!

Kahlo sa til meg at hun heller ville kjøpt seg en halv Carhartt-lue, enn å betale penger for å se noen rom i et statsfinansiert slott. «Jeg driter i det teite dusteslottet!», sa hun.

Så dro vi hjem og drakk kakao.

Har du vært i Oslo før? Synes du Kahlo er digg?

Det har vært februar for tjuefemte gang i mitt liv – og jeg har digga det! Jeg digga det så mye at jeg begynte å trene igjen!

Neida. Jeg har hatt et helt normalt og avslappet forhold til en av de kaldeste månedene i året, og jeg har kun trent to ganger siden jeg meldte meg inn for tre uker siden.

Men jeg har drukket øl, og det er det beste jeg vet. Spesielt hvis det er midt på dagen, og tirsdag.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Denne kvelden dro vi på Bar Django. Den er ganske ny, så vi har prøvd å støtte den litt. Målet med å støtte pubene rundt på Frogner er selvsagt å kunne slippe å reise til sentrum for å drikke øl. Jeg hater sentrum. Elsker Frogner.

Denne kvelden var det i tillegg #tweetuposlo på Bar Django. #tweetuposlo er en samling mennesker som lever livene sine fullt ut på internett – akkurat sånn som meg. Derfor passet det egentlig fint at #tweetuposlo hadde samling på baren som ligger 100 meter fra leiligheten min.

Det eneste som er litt kjedelig med Briskeby og Frogner er at pubene stenger klokken 01 og ikke 03. Derfor inviterte jeg hele #tweetuposlo hjem til meg i stedet.

Det var ingen som ville bli med, bortsett fra Fredrik, Christian og Ida. Dette er de eneste vennene mine.

Og Magnus, da. Vi øvde på å ta “rød løper-bilder” foran DVD-hylla mi.

Jeg var paparazzi, og Magnus var seg selv. Jeg lærte han blant annet å posere på utpust. Dette har jeg selv lært av en modell som heter Sandra Marie. Man får visst vind i ansiktet eller noe, og det er bra – det har vi bevist med bildene av Magnus. Dere må forresten huske å følge med på den nye serien hans “Verdens Beste Ferie” som begynner på VGTV om to dager.

(Magnus betalte meg 2000 kroner for å skrive dette, og legge ut bildene av han. Dette er egentlig en kryptisk pressemelding.)

Dagen etter tok jeg tatovering hos Morten Transeth. Det gjorde ikke vondt i det hele tatt, men jeg ble litt skuffet da den rant bort i dusjen tre dager etterpå.

Slik ser forresten coveret til den nye gruppa vår POWBRTL ut. Kjøp sangen “Hipsterliv” på iTunes og stream den på Spotify!

Kjøp den! Be alle vennene dine om å kjøpe den! Jeg er blakkere enn Mike Tyson, og trenger penger til gul Farris og hamburger på Grills Ville.

Snakk om penger! Det er jo mange grunner til å jeg ikke har jobb, og en av dem er at jeg ikke fungerer som en brikke i samfunnets grunnmur. Jeg er en sånn som prøver å pusle puslespill, men legger alle bitene feil. Men her om dagen, så jobbet jeg, og tjente penger! Det er helt sant!

Jobben gikk ut på å reise til Ålesund med flymaskin (skummelt) for å filme et band som heter Man Get Out på innspilling i et studio på Giske. Dette gikk jo selvsagt ikke feilfritt da jeg bestilte flybillett og reiste til Gardermoen feil dag. Her er jeg på Gardermoen, med en billett til 1700 kroner, rett etter at jeg har fått vite at jobben skal gjøres dagen etter. Ser dere hvor glad jeg er?

Jeg reiste hjem igjen med flytoget, og tenkte at jeg sikkert bare hadde godt av å stå opp 04:45 og bruke 1700 kroner på ingenting. Heldigvis ble jeg litt glad igjen da jeg så denne rare kråken spise hundebæsj.

«Ser du på meg, mens jeg spiser litt på denne bæsjen her???»

«Ok, samma det. Må spise denne bæsjen før noen andre tar den. Nam nam.»

Jeg har aldri sett en kråke spise bæsj før – men jeg må ærlig innrømme at det ikke så aller verst ut.

Dagen etter gikk alt som det skulle – og innen klokka var passert 8 om morgenen, så var jeg på plass i Ålesund.

Slik ser det ut på Giske. Det var veldig fint der – selv om jeg blåste ut i vannet og ble våt og kald og fikk feber og kastet opp og alle trodde jeg hadde tisset på meg.

På vei tilbake måtte jeg på do og tisse – nettopp fordi jeg IKKE tisset på meg. Tissing er noe alle mennesker driver med – og det anbefales av helsedirektoratet. Det har dem åpenbart ikke fått med seg i Ålesund, for jeg havnet jo på forsidene av Sunnmørsposten så raskt jeg dro ned buksa, HAHAHA, MORSOMT, IKKE SANT!!??

Men livet mitt står jaggu meg ikke stille om dagen, heller. Jeg rakk knapt å komme meg hjem før det ringte på døra, og Bring ba om å få levere meg en pakke.

Det var til stor glede å finne ut at Farris har fått med seg hvor glad jeg er i gul Farris, og derfor bestemt seg for å sende meg en kasse med Farris, og en grill! Tusen takk, Farris.

To ting, bare! Skal jeg grille Farris, eller hva er greia? Og jeg har drukket opp kassen for lengst. Kan jeg få femten kasser til? Det beste er egentlig om jeg kan få en kasse annenhver dag.

Alle nordmenn burde få en kasse med gul Farris annehver dag, og staten burde betale for det! Det skal bli min kampsak når jeg en gang i fremtiden starter mitt eget parti – og jeg håper dere, sektmedlemmene mine, er klare for å støtte meg!

Over til noe helt annet. Jeg var konferansier på UKM i Asker i helgen. HAHA! Det er det rareste jeg har gjort … siden forrige helg (da tatoverte jeg en sigøyner på armen med tusj). Men, til å være like uforberedt som en iguan på pornoinnspilling, så gikk det helt … ok. 

Dette er Ida Susanne. Jeg har lært henne å kjøre trikk. Eller … sitte på med trikk, i hvert fall. Det var dødsgøy. Vi tok trikk helt fra Niels Juels Gate til Aker Brygge, men da måtte vi gå av fordi det ble kontroll.

Etter at vi hadde kjørt trikk kom Mommo (farmoren min) på besøk. Vi drakk helmelk og koste oss.

Og på kvelden kom Oma (mormoren min) og Jonas (fetteren min) også! Vi dro på Olsen (mitt andre hjem) for å spille quis. Camilla (kusina mi) var også med, så vi var mannsterke fra familiesiden. Vi kom dessverre bare på femte plass, men det var Jonas sin feil fordi han insisterte på å ha rett svar hele tiden. Han er midt i trassalderen (20 år), så han blir fort grinete når vi prøver å fortelle at han tar feil.

Det viktigste er heldigvis ikke å vinne – men å huske å spise hamburger på Grills Ville etterpå. Grills Ville er på Frogner, og jeg spiser hamburger på Grillsville et par ganger om dagen.

Så dro vi hjem for å sove. God natta, verden.

Jeg er en sesongbartemann. Det betyr at jeg tidvis sparer opp en liten bart, og lar den være der til jeg går lei av den. Jeg har hatt elleve barter. Her er livet til den siste av dem.

Det var på nyåret at jeg bestemte meg for å få en ny bart. Da var det omtrent fire måneder siden sist. Jeg ble enig med katten min om det på forhånd etter en samtale om at dette var noe jeg virkelig ville. Det er viktig i et samboerskap at man snakker sammen og blir enige om slike ting.

Her er barten i uke 3. Jeg har ikke en veldig god skjeggvekst, så det tar alltid litt tid.

Uke 4: Barten begynner å ta form. 

La oss bare overse at jeg får hjelp til å rette ut håret på dette bildet. Jeg hadde aldri rettet ut håret før – og hadde muligheten tl å prøve. 

Her er jeg med barten, og en annen kompis av meg som heter Christian (til høyre), på Illegal for å spise hamburger. Det er viktig å spise selv om man har bart.

Uke 5: På dette tidspunktet er barten min på det mest optimale. En tynn, sort strek – med sjarm. Jeg dro til Charlottenberg for å handle billig øl, og prøve den nye barten min.

GODKJENT!

I Charlottenberg kom jeg forresten over et kjempetilbud. To dobbelte CDer med “Stillhet” til 99 kroner! Det blir fire CDer, og DET er en god deal!

Jeg var strålende fornøyd med kjøpet, og dro hjem for å høre på stillhet i fire timer. Akkurat nok tid til å gå gjennom livet sitt og finne ut at man egentlig er en arbeidsløs taper.

Jeg liker å ha bart – men etter noen dager merket jeg at vi begynte å vokse fra hverandre. I uke 6 forsøkte jeg meg på en ny bartefasong, men fikk raskt høre at den allerede var oppbrukt – og ikke lenger sosialt akseptabel.

Jeg fant ut at det var like greit å ta den helt bort. Slikt kan gjøre vondt i sjela, men noen ganger må man ta valg i livet som ikke alltid er like morsomme. Det er kjedelig å henge opp klær også, for eksempel. Man kan velge å la være, men da begynner klærne å lukte vondt. LItt samme greia.

Jeg blir alltid litt trist når barten har vokst fra meg, men heldigvis har jeg en katt (med bart) som trøster meg i slike situasjoner.

Halvor: Rambo! Trøst meg! Si at det går bra! GJØR DET!!! Si at jeg har venner, og at alle liker meg! Trøst meg, Rambo! Si at jeg har jobb!!!
Rambo:

På Valentines Day hjalp jeg Odda med å lage en tegning til kjæresten hans. Der har dere meg, liksom. Kirsten Giftekniv! Eller “Rohypnol-Halvor” som dem også kaller meg.

Når man har mistet noen man var glad i, som for eksempel en bart, så må man fylle tomrommet med noe. Derfor har jeg begynt å trene! Her er treningsbodyen min – i matchende svart. Jeg er motebevisst når det kommer til treningstøy.

Legg merke til at jeg har fått meg overhead. Det er sykt SWAG med overhead.

Også har jeg skrevet spalte i Woman. Det finnes ikke grenser for hva jeg kan finne på å gjøre når jeg skal fylle tomrommet, eller “hjernen” som fastlegen min kaller det.

Jo, også fikk plutselig hjemmesiden min vanvittig mange treff på grunn av innlegget mitt om Blog Awards! Ganske ironisk å bli sendt til toppen av lista for et innlegg som handler om hvor teite toppbloggere er.

Ulempen med å havne høyt på topplisten, bortsett fra at man mister verdigheten sin, er at man får masse stygge kommentarer som er triste og gjør at man får liten selvtillit. Jeg fikk for eksempel veldig liten selvtillit da disse fire helt forskjellige personene skrev nedlatende ting til meg.

Heldigvis har jeg en katt som trøster meg.

Halvor: Jeg er VELDIG lei meg nå!!! Trøste meg? Kan du gå på butikken og kjøpe is? Eller øl?
Rambo:

Nå vurderer jeg å spare til bart igjen. Jeg har snakket med Rambo om det. Han var enig, og så gikk han og spiste litt mat og jaktet på en snor. Jeg har kjøpt snor til Rambo. Han elsker den.

Da var det nok engang avholdt Vixen Blog Awards – det nærmeste man kommer en slags offisiell kåring av Norges mest utpregede blogger i 2012. Jeg fikk dessverre ingen invitasjon i år heller.

Fagjuryen bestod i år av Nathalie Helgerud – hun sure fra Oslo Girls. Silje Pedersen fra KK. Espen Hilton fra homopatruljen og Therese Kokkim fra Only (kjøpesenter-klesbutikk). En skikkelig kosegjeng med en felles interesse for én ting: Mote. Kvinnemote. Mainstream kvinnemote, som hvert år får 90% av alle norske jenter til å kle seg prikk likt. Men ok, jeg er hverken kvinne eller spesielt fjollete, så jeg skal ikke legge meg opp i hvor identitetsløse nordmenn er i ferd med å bli. Jeg vil bare sette på spissen at dette er gjengen som avgjør hvem som er Norges beste bloggere – sammen med alle stemmene de nominerte bloggerne har brukt vinteren på å sanke inn til fordel for klikkprosenten til Vixen.

Jeg fikk faktisk forespørsel om å bli nominert til semifinalen, men da jeg sa at jeg ikke var interessert i å bruke hele vinteren til å plage leserne mine med å stemme på meg, så ble det hele uinteressant for Vixen. Det er jo strengt tatt bare én grunn til at Vixen avholder denne prisutdelingen, nemlig oppmerksomhet, noe jeg selvsagt synes er helt OK. Jeg kunne jo bare laget min egen prisutdeling dersom jeg kun skal syte og klage over hvor misvisende jeg synes Vixen Blog Awards er – men det gjør jeg jo ikke. Derfor skal jeg i stedet gi Norges beste bloggere (i følge Vixen) en fair sjanse og ta en gjennomgang av disse for mine lesere – eller sektmedlemmer som jeg liker å kalle dem.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Folket favoritt: Voe

Voe sin blogg består av bilder av Voe som poserer i de nyeste klærne sine ute på gaten. Under bildene står det en henvisning til hvor klærne er fra slik at også DU kan kjøpe disse klærne og ta bilde av deg selv i dem utenfor huset. Voe ER faktisk folkets favoritt. Noen ganger blogger Voe om venninnegjengen sin. Voe blogger hver eneste dag.

Beste Dagens Outfit: Explode

Explode sin blogg består stort sett av bilder av henne, i sine nyeste klær, med en henvisning under bildene til hvor klærne er kjøpt. Veldig praktisk dersom DU ønsker å kjøpe de samme klærne som Explode. De fleste bildene av Explode er inntil en hvit vegg, eller nede ved brygga. Noen ganger legger Explode ut bilder av venninnegjengen sin også. Explode blogger hver dag, noe som er bra, men skaper umiddelbar konflikt med tanke på at jeg allerede kler meg slik som Voe.

Årets interiørblogg: Stylizimo

Stylizimo legger ut bilder av interiør, og ting som har med interiør å gjøre. Stort sett tekstplakater med motiverende budskap i form av skilt, kjøleskapsmagneter og andre ting som illustrerer et hjem der det drikkes mye te. Blogger ikke hver dag, og er ganske upersonlig. Man får ikke vite noe særlig om venninnegjengen til Stylizimo. Dette trekker ned, synes jeg. Tenk om jeg dekorerer leiligheten min likt som Stylizimo, og så viser det seg en dag at hun ikke har venner! Det er kleint.

Årets kjendisblogg: Camilla Pihl

Camilla Pihl er 34 år gammel og blogger tre ganger om dagen. Hun blogger for det meste bilder av seg selv de nye klær med en henvisning til hvor hun har kjøpt det. Dette har hun gjort i 9 år. Jeg har ikke hørt om henne før, men hun er visst kjendis på en eller annen måte. Denne typen kjendiser har vi mange av i Norge. Ingen vet hvor de kommer fra, hva de har gjort, hva de heter eller hvordan de ser ut.

Årets fotoblogg: Maren Vik

Maren Vik blogger veldig mange bilder av seg selv og rommet sitt – gjerne med en bildetekst der hun henviser til hvor hun kjøper klærne sine. Mange fine farger i bildene – og bokeheffekten er med på å gjøre bildene av for eksempel Maren Vik veldig tøffe. Derfor er hun årets fotoblogger 2012.

Årets internasjonale blogg: Tina Maria

Dette er en stor pris. Dette er en ekte toppblogger på internasjonalt nivå, og det ser man når man går inn på bloggen til Tina Maria som for det meste består av bilder av Tina Maria mens hun poserer i de nyeste klærne sine. Gjerne med en henvisning under bildet til hvor klærne er kjøpt – noe som gjør at leseren, DU, kan kjøpe de samme klærne og dermed kle seg likt som Tina Maria. Og Voe. Og Explode. Og Maren Vik. Og Camilla Pihl.

Årets skjønnhetsblogg: My Awesome Beauty

My Awesome Beauty blogger nærbilder av neglelakk og sminke og andre ting med fine farger. I bokeh, selvfølgelig. Og med en henvisning til hvor man kan kjøpe produktene slik at også DU kan kjøpe de, og ta fine, fargerike bokehbilder av neglelakk og sminke. Denne bloggen blomstrer av bokehbilder og fine sminkeproduktbilder. Derfor er dette årets skjønnhetsblogg.

Årets nykommer: Stylezebra

Stylezebra blogger på Vixen sine egne bloggesider. Hun tar bilder av seg selv, i de nyeste klærne sine – og henviser til leseren, DEG, om hvor klærne kan kjøpes. GENIALT! Dessuten legger hun på tøffe fargefiltre på bildene sine, som får det hele til å virke mystisk og spennende. Blant de 200 000 bloggene som ble opprettet i fjor er Stylezebra er definitivt årets nykommer.

Årets inspirasjonsblogg: Hedda

Årets inspirasjon er Kristiansundjenta Hedda. Hun blogger daglig bilder av seg selv mens hun poserer foran et hvitt gjerde i sine nyeste klær. Det som er veldig fint med bloggen til Hedda er at hun skriver under bloggen hvor man kan kjøpe klærne! Dette gjør det hele veldig enkelt dersom du selv vil ha disse klærne – slik at du kan kle deg som Hedda. En blogg som denne kan inspirere unge jenter til å ta riktige valg i livet – i form av å velge riktige klær om morgenen. Det er bra – i hvert fall om man skal tro fagjuryen som tross alt kan detta.

Årets moteblogg: Ulrikke Lund

Årets hva da? Mote? Ah! Moteprisen! Tøft. Prisen for beste moteblogger i Vixen Blog Awards. Den har jeg ventet på! Ulrikke Lund er en slags superstjerne når det kommer til å blogge bilder av seg selv, i sine nyeste klær, mens hun gir en henvisning til hvor klærne kan kjøpes. Det hun gjør må anses som så unikt at Ulrikke vant denne prisen i år.

Årets herreblogg: Onlyjonas

Onlyjonas har et veldig passende navn, for bloggen hans består nettopp av det; Onlyjonas. Masse bilder av Onlyjonas mens han poserer i sine nyeste klær. Under bildene henviser han til hvor de klærne kan kjøpes. Jeg tror Jonas leser bloggen til Stylezebra, for de bruker nøyaktig de samme klærne. En real gutteblogg detta her!

Årets blogger: Camilla Pihl

WOW! Hun kjendisen ingen har hørt om, som har blogget bilder av seg selv i 9 år, vant prisen som årets blogger også! Rambo og jeg gratulerer.

Nå har jeg skjønt hvordan blogging gjøres. Nå vil jeg også prøve.

Skjønnhet:

Her har jeg valgt å gå for fine farger. Plagget koster 499,- på Standard. Luen koster 99,- på samme sted. Funker veldig bra, både når man skal kle seg pent, og i en mer casual sammenkomst.

Inspirasjon:

Med dette plagget vil jeg få frem at man ikke MÅ ha fullført videregående for å ELSKE rødt. Plagget lå igjen i leiligheten min etter en nachspiel i 2009, så jeg vet dessverre ikke hvor det kommer fra. Flagget er derimot kjøpt på Nille for 29,- i 1994. Det er VELDIG inn med flagg i år.

Mote:

Som sagt, så er flagg svært inn i år. Her har jeg kledd meg i hvitt, med en rød sokk på penis for å illustrere det japanske flagget. Japan er inn i år. De hvite sokkene og t-skjorten er kjøpt på HM. Den røde sokken er kjøpt på Cubus. Dette er et veldig enkelt plagg, som kommer til å være veldig inn til sommeren.

Synes du klærne mine var fine?

For noen uker siden fant jeg Ebay. For de fleste av dere er dette gammelt nytt – men jeg er en sånn som kommer litt sent inn i ting. Jeg har ikke sett Breaking Bad enda, for eksempel. Uansett, da. Jeg fant Ebay for noen uker siden og fikk helt dilla. Jeg har egentlig ingen penger, men på Ebay bruker man bare tøysepenger (PayPal-penger) og alt man trenger å gjøre er å trykke på en knapp. Jeg trenger herved ikke å gå ut lenger – med unntak av en Sverige-tur en gang i blant for å fylle opp fryseren, samt korte turer til Joker og Olsen Café på Briskeby for å kjøpe Farris, og drikke øl. Jeg har klikka mongo på Ebay. Jeg har kjøpt alt mulig rart. 

Og så dro jeg på ferie til Tenerife – og så kom hjeg hjem igjen. Og postkassen min. Var. Full. FULL!!! Av hentelapper, da. Ikke øl. Det er sykt rart om en postkasse blir full av øl. Ikke fernet, da. Alle blir fulle av fernet.

Her er fangsten min etter en uke i Tenerife, og jeg vet at det er masse mer på vei. Livet mitt føles bra. Selv om jeg innerst inne vet at det kun er en midlertidig illusjon som brytes så fort jeg ikke får betalt på Joker fordi alle pengene mine har blitt brukt opp på Ebay. Men den tid den sorg.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Julaften!

Det beste med å få masse pakker i posten er at det føles ut som om det er noen andre som har gitt deg gaver – og det er utelukkende ting du ønsker deg! Jeg ønsker å foreslå at vi avvikler julaften (døll dag) og lanserer Ebay-aften i stedet. Hver uke! Jeg er sikker på at nordmenn blir lykkeligere dersom de slipper jul, og får pakker fra Ebay i posten i stedet.

Staten: Halvor?
Halvor: Ja?
Staten: Du er genial. Vi frasier oss herved alle verv, og gir makten i landet over til deg. Ok?
Halvor: Tja, hvorfor ikke, liksom. Sikkert lættis å styre et land, liksom.

Her er søppelhaugen min etter gårsdagens Ebay-aften.

Og her er noen av gavene jeg fikk.

Jeg har blant annet fått meg masse FILA-klær. FILA er et merke alle brukte før – men så forsvant plutselig. Nå skal jeg, Halvor fra Briskeby, føre det inn igjen.

Også har jeg fått meg t-skjorter og longsleeves med lugubre motiver – pluss masse CDer og sånn.

Også har jeg kjøpt tidenes feteste Adidas-jakke (venstre) og en fet olavest (aldri hatt olavest) og en dødsfet genser med en kongekatt i verdensrommet. Det er et av favorittplaggene mine for øvrig. Og jeg har mange plagg nå. Jeg har brukt alt for mye penger på Ebay-gaver de siste ukene. Og jeg har ikke jobb.

Men jeg tenker uansett at penger ikke er det viktigste. Eller. Det er det jo, selvsagt. Men det er viktig med fine klær også. Jeg liker klær. Og Farris.

Men hva er det egentlig jeg driver med? Som om dere har noen interesse av å se meg posere i de nye klærne mine som en blogghore foran speilet. Sånn! Her er et bilde av meg i hockey-stilling på en stige, i stedet.

Liker du hockey?