Jeg har vært på ferie i Tenerife i en uke, med fetteren min Jonas, og Oma (mormor). Nå løy jeg. Mennesker uten jobb har jo ikke ferie. Som arbeidsløs kan jeg vel heller kalle oppholdet mitt, som utelukkende bestod av soving og drikking, for jobbreise. (Aner ikke hva jeg snakker om.) Jeg har vært i Tenerife to ganger før. Begge gangene har jeg vært der med Oma. HER kan dere lese om forrige gangen.
Jeg elsker ikke å fly med flymaskin, nettopp fordi flymaskiner flyr oppe i lufta, og der oppe har ikke mennesker noen ting å gjøre. Det er fuglene sitt territorium, og det må vi respektere. Også er jeg, som alle andre, bittelitt redd for å dø i et flykræsj. Heldigvis ble jeg plassert ved siden av en råhyggelig kar fra Ålesund-traktene, 80 år gamle Olav, og vi holdt praten i gang hele reisen. Også drakk vi vodka, da.
Vi kom trygt frem denne gangen også – og det var ingen menneskeliv, eller fugleliv, som gikk tapt på veien. Jeg var litt brisen på grunn av vodkaen til Olav. Vi tok taxi inn til sentrum av Tenerife, og ble raskt introdusert for hva denne surrealistiske øya har å by på. La meg forklare nærmere:
Det er fem typer mennesker som drar på ferie til Tenerife.
Gamle mennesker: Denne menneskegruppene er det desidert flest av på Tenerife. De subber rundt, frem og tilbake, føler seg beæret over å bli mast på av de svenske innkasterne (som av en eller annen grunn ikke bor i Norge), og kjøper rare ting som de kan ta med hjem og aldri få bruk for. De er i Tenerife i ukesvis og månedsvis om gangen, og er ikke sky for å ta av seg sine ferskenfargede klær for å sole brystene. Etter en uke i Tenerife har jeg blitt herdet for gamlingpupper for resten av livet.
Feite, fulle briter: De desidert verste menneskene der nede fyller også en stor prosentandel. De har kun med seg fotballsupporter-klær, og har kroppen full av tatoveringer som ligner på noe de har laget selv, på fylla, med en rusten kniv og en kulepenn. De er høylytte og kommer i flokk. Heldigvis holder de seg på hotellet ved hotellbasenget fordi de er for feite til å bevege seg til stranden. Derfor slipper man å møte disse utendørs.
Småbarnsfamilier fra Norge: De har endelig spart opp nok penger til å fly avgårde med de stakkars ungene som de sender ut på stranda, kliss nakne, med kjeks og banan smurt inn i hele ansiktet. Disse menneskene tror andre mennesker synes det er kult å få besøk av nakne småbarn når de selv er iført minimalt med plagg – og gir deg blikket dersom du ikke ler og vil leke og synes det er kjempekos med ekle unger på stranda når du prøver å bli full i fred. Ungene har alltid sykt dumme navn – og foreldrene kommer garantert fra Nittedal eller Vestby eller noe sånt.
Backpackere som skal finne seg selv: De har rastahår, maori-tatoveringer, spiraler i ørene, Just do it-tskjorte og Jamaica-farget adidas-jakke for å illustrere at de er i opposisjon mot streitingene hjemme. De backpacker for å finne seg selv (røyke hasj) og har gjerne holdt på med dette i 10 år. De jobber som Dubstep-DJer på de få konseptklubbene – antageligvis gjør de det gratis for å promotere seg selv til et større publikum (full briter og pensjonister). De bor på stranden, og har alt de trenger i den gigantiske ryggsekken de alltid bærer på. De er som snegler. De er også like treige som snegler fordi de røyker hasj i stedet for å puste oksygen.
Sånne som meg: Som sliter med å finne seg til rette blant de andre uten et sted med internetttilgang og øl. Konstant redd for å gå glipp av noe hjemme i Norge.
På Tenerife finnes det nemlig ikke internett noen steder. Hotellet hadde ikke wifi engang. Jeg gikk motvillig ut for å sole meg i stedet, selv om jeg synes det er sykt kjedelig. Man bare sitter der, og stirrer på sola. Helt idiotisk.
Her har jeg sittet en del og solt meg den siste uka. Sett på solen, og fundert på om det skjer noe spennende på internett.
Så gikk Jonas og jeg for å se på TV. Han hadde nemlig med seg macen sin, og den var full av filmer og serier. I løpet av turen har vi sett fem filmer, og to sesonger med familyguy. Ting jeg aldri tar meg tid til hjemme – så dette var definitivt med på å gjøre turen til en suksess. Hvem trenger sol når man har så kraftig lys på skjermen?
Og så kom Oma og ba oss stikke ut. Hun mente at det er feil å sitte inne og se på tegnefilmer når det er 25 varmegrader ute. 
Vi hører alltid på det Oma sier, og bestemte oss for å utforske øya litt. Jeg ble imponert over det jeg fikk se. Ananaser. Svære ananaser. Og det var masse av dem!
Denne ananasen er overmoden og klar før innhøsting.
Her er det en litt mindre ananas som vokser rett opp av gangfeltet.
I denne lille grønnsakshagen fant jeg en litt mindre ananas – men den er fortsatt mye større enn de vi har i Norge. 
For første gang ble jeg rett og slett litt imponert over hva Tenerife har fått til. De har klart det nå. Med så mye ananas vil de kunne leve på eksport av ananas til pizza-kjeder over hele verden. Selv spiser jeg ikke ananas – men jeg liker nesten ingenting. På pizzaen min skal det helst bare være masse kjøtt. Biff, kjøttboller, skinke, pepperoni og bacon. Det lker jeg.
Jeg lette etter ananaser hele dagen. Oma var også med. Her står vi foran noen nydelig ananaser i Los Christianos.
Dagen etter bestemte vi oss for å bestige Teide som er en 3717 meter høy vulkan. På veien dit fant vi enda flere ananaser. Baby-ananaser. En liten familie med baby-ananaser.
Ved roten av Teide fant jeg enda fler. Masse baby-ananaser som venter på å vokse seg opp til en verden full av muligheter.
Vi brukte omtrent 7 minutter på å gå opp. Det gikk veldig fort, synes jeg. Det har sikkert noe med temperaturen i Tenerife å gjøre. Ja. Det må være det.
Her er jeg på toppen av Teide. Ganske stolt. Ser du meg, Fattern?
Etterpå feiret vi med et slag minigolf. Jonas vant med 60 slag. Oma kom på andre plass med 66 slag. 
Jeg tapte denne gangen – men lå like bak de andre med 103 slag. Jeg skylder på at det har konsentrasjonsproblemene mine å gjøre. Ja. Det må være det.
Etterpå gikk Jonas og jeg ut for å finne flere ananaser – men ble i stedet vitne til dette politiske budskapet. Her har tenerifeanske blitzere vært ute og sagt i fra hva de synes om politiet.
Jeg vet ikke hvorfor tenerifeanske blitzere vil ha sex med politiet. Politiet er nemlig svært fraværende i det som tilsynelatende er en fredfull ferieplass for gamlinger og fulle briter. Det er nemlig ikke alle som følger lov og orden på denne sydhavske vulkanøya.
Eksempel: Det er tydelig markert at det ikke er OK å sitte på denne benken. Likevel sitter en anarkist på benken, og demonstrerer sitt hat mot lover og regler – mens han ser på de nakne barna nedeved stranden.
Vi ble sjokkerte av denne opplevelsen og dro hjem til hotellet for å se på Family Guy.
På kveldene dro vi ut og spiste hver dag. Det er kjedelig å skrive om.
Nam, nam. Mat.
Men etter at vi hadde spist dro vi ut og fant enda flere ananaser! Det er helt latterlig mye ananas i Tenerife.
Her er en fontene som som spruter vann i takt med musikk hver kveld klokken 21. Her er Oma og jeg foran fontenen.
Og her i wifi-puben vår. Hit dro vi fem ganger om dagen for å oppdatere oss på internett. Oma storkoste seg hver gang Jonas og jeg skulle sjekke internett på wifi-puben.
Og etter at Oma hadde gått og lagt seg (22:00) dro vi ut og fant andre gamle folk å henge med. Disse er fra Elverum. Råhyggelige folk. Vi hadde en to timer lang samtale sammen om elgestatuene utenfor Skogbruksmuseet.
Men jeg har gjort mer enn å bare drikke øl med gamle folk, og funnet store ananaser. Den siste dagen badet jeg.
Så fløy vi tilbake til Norge – kjøpte taxfree-varer (det beste jeg vet) og tok flytoget hjem. Jeg liker flytoget. Det prøver å være en flymaskin. De som jobber der tror de er flyvertinner, også ber de om at du leser sikkerhetsbrosjyren på toget og sånn. De er så søte.
Nå er jeg hjemme igjen. På Briskeby. Prøver å finne ut av livet mitt – men det er ikke så lett.
Liker du ananas?
