Her om dagen var jeg på besøk hos mormoren min, Oma, igjen. Alle barnebarna skal komme ut til henne på Bekkestua minst 1 gang i året for å hjelpe til i hagen hennes, og denne gangen var det min tur, da Jonas klippet halve gresset i forrige uke.

Her har vi hagen. Oma’s livsverk når det kommer til hennes kunstneriske og kreative utfoldelser. Jeg er imponert, og det er en glede og en sann ære å få delta i utviklingen. Også får jeg middag da, og Oma er verdens beste kokk.

Den første oppgaven var ganske spennende. Bekkestuas innbyggere har nemlig i den siste tiden blitt plaget av noen svært rampete rotter som bor under bakken. De kommer opp om natten, og de stjeler avlinger, ringer på og løper, roter i søppelen og tar seg til rette. Ikke bra!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Oppgaven var derfor følgende; mure igjen alle utveiene som rottene har laget. 

Jeg har murt flere steder på bildet, men man ser det ikke fordi det er dekket over med jord. Vi har også blandet inn sneglegift i jorda, i håp om at rottene skal få vondt i magen. Det var Oma sin idé.

Oma ble fornøyd, men hun tror gleden blir kortvarig. Hun har murt igjen før, men rottene er alltid et skritt foran. De vet vet alltid hva Oma tenker, og graver på de utenkeligste steder. Det er akkurat som om jordrottene har en muldvarp på innsiden. 

Kvalitetstid!

Genseren jeg har på er forresten Oma sin. Jeg måtte låne den av henne sånn at naboene skulle forstå at jeg ikke var en inntrenger. De utfører en litt annen praksis der borte på Bekkestua.

Oma er en sånn som sparer på absolutt alt. Her har hun for eksempel gjemt unna et espalier, noen like kvister, en firkantet stein og en pose.

Ja, jeg måtte google meg frem til navnet på de trekkspill-formede trelistene.

Her har Oma funnet en del av et rør, og brukt det som beskyttelse rundt en stubbe. Veldig smart, så ingen snubler i stubben.

Oma sparer på plantene sine også, og liker å vise dem frem på forskjellige steder i hagen. Denne planten har nettopp blitt gravd opp fra terrasen, og skal snart skinne i sin prakt ved siden av nepene ved gjerdet.

Her har Oma funnet noen fine treplater som hun skal putte i trillebåren. Hun har passet på å beskytte trillebåren med søppelpose som hun har spart på fra samme sesong i fjor.

Det er vanskelig å huske fra år til år hvor de forskjellige søppelposene hører hjemme.

Men tilslutt faller brikkene på plass. Her beskyttes en plante for vinteren, for da kan den visst sprekke.

Oma har også arvet en gammel og ødelagt presenning av et vennepar som ikke trengte den mer. Den er så stor at man kan klippe den opp og lage flere små presenninger, akkurat som med meitemark.

Alt skal dekkes til. Det som ikke dekkes til blir overlatt til kuldedøden! 

Vi kom til mål i år også. Så gikk vi inn og spiste lam og brokkoli. Jeg tror Fattern betaler Oma for å fore meg med brokkoli. Det er den eneste veien han ser at funker. Oma har kustus på meg, og spiller en av de viktigste rollene i min psykiske tilstedeværelse – i hvert fall i den lille biten som fortsatt er igjen av den.

Målet til meg og Oma er å bli med på Charterfeber.

Det å kunne skrive og publisere ting på nett fungerer for meg som en avlastning for tanker og ideer som gnager på kraniet mitt som en rotte i en pappeske. Mye av det så internt at det kun er jeg og katten min forstår det. Jeg er fullstendig klar over hva jeg publiserer, og får mye varierende tilbakemeldinger. De aller fleste positive, andre mer skeptiske. Fattern sendte meg melding for litt siden og ba meg dempe språkbruken på nett. Jeg vet ikke helt hva han refererte til, men svarte at jeg uansett står for det jeg legger ut, og at jeg har full kontroll på innholdet. Han svarte ikke, men det er greit. Fattern er flott, uansett. 

Jeg skjønner at mye av det jeg kommer med kan virke provoserende, men det er ikke bare absurde fortellinger om mitt syn på livet som blir publisert her. Mange fant terapi i det jeg skrev i tiden rundt 22.7. Det er fint, men det fungerte først og fremst som terapi for meg selv. Vitsene ble lagt på hylla, og det eneste jeg klarte å tenke på var det som hadde skjedd. Jeg vet at jeg fikk mange nye lesere og følgere på grunn av dette. Etter to måneder, så klarer jeg til en viss grad å lage tweets, filmer og innlegg slik jeg selv trives best med igjen. Det er det forståelig nok ikke alle som forstår.

“Du oppfører deg som en hensynsløs dritt, og for å være ærlig så har det gjort sånn at jeg har vanskeligheter med å tro det du sier når du skriver emo-innleggene dine om at du griner og blabalbala.” – Sitat fra kommentarfeltet.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Det er lett å ta utgangspunkt i en kommentar som er så langt ute på vidda som nevnte, men faktum er at jeg i tiden etter 22.7 har ventet meg langt fler tilbakemeldinger i den samme gaten. Jeg tror de fleste skjønner at dette ikke er en sippeblogg, og jeg mener selv at det er BRA og VIKTIG at folk klarer å tøyse og provosere igjen. Folk som mener at de ikke misliker andre mennesker og interesser er godtroende fjols eller uærlige psykopater. 

Det er på mange måter kult at folk viser interesse av å lese det jeg kommer med, men det er ikke på grunn av leserne at jeg skriver. Det er en viktig måte for meg å kunne lufte hjernen, og jeg er nødt til å gjøre det på min måte. Hvis ikke blir jo hele vitsen med hjemmesiden borte.

Jeg vet når jeg ikke skal tøyse med ting, og bruker skrivingen bevisst som terapi i tilfeller som 22.7, men dette er ikke en sippeblogg. Det er livet mitt, og min oppfatning av verden. Jeg sliter med tvangstanker, aggresjon og konsentrasjonsproblemer, og det er her det kommer ut. Jeg kan ikke bestemme hvordan hver enkelt skal oppfatte det jeg gjør, men hvis du er en av de som stadig blir negativt overrasket over innholdet, så anbefaler jeg deg å slutte å lese. Jeg må få lov til å være både emo, provoserende, klovn og eksponeringssjuk, sånn som alle andre.

Når jeg ser på bilder av meg selv, så ser jeg alltid for meg at hodet er transparet sånn at jeg kan se rett inn til hjernen. Jeg tror min hjerne ligner på en fluorgrønn luftballong full av mongolske dverger.

Hei, seriøst. Jeg har sjukt vondt i hjernen nå, og trenger en kone før mørketiden slår meg i hjel. Rambo er også trist, for jeg benytter han som midlertidig kone nå, og jeg er masete. Tidligere kunne han bare sette seg ned på facebook, men nå har en eller annen MONGO meldt inn facebookkontoen hans, slik at den har blitt stengt. Takk skal du ha, sladrehore!

Hei, seriøst. Har jeg fortalt om den gangen jeg dro på ferie til Sverige for å se elg i Moss? Vi kjørte en bil, med hjul, også kjørte vi på en vei med asfalt.

Plutselig oppdaget jeg noe rart, mens jeg så etter morsomme elg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Vestby! Vestby!

Vestby finnes på ekte. SÅ GØY!

Jeg fikk Ove, han som kjører meg overalt, til å stanse bilen på nærmeste holdeplass slik at jeg kunne ta bilde.

På dette bildet viser jeg magen. Dette skriver jeg i tilfelle du er blind og ikke kan se det selv.

Så dro vi hjem. Eller. Vi tok en tur innom Sverige først, sånn at jeg kunne leke sammen med de andre barna.

Vi så ingen elg. Vi så en død rev.

Men hei, seriøst! Hva er galt med jenter som bor mer enn 10 minutter utenfor Oslo? Har dem en slags syk innavlet trang til å komme i dårlige manneblader og vaske bilene til kvisete rånere? Jeg skjønner det ikke. Er det en diagnose?

Bildet har jeg funnet på internett. Jeg bruker mye av tiden min på å søke opp slike bilder.

Men snakk om biler da. Her om dagen kjørte det en batmobil forbi!

Se jeg har begynt å jobbe på IKEA!

Neida, men jeg skulle skikkelig ønske det. Da skulle jeg ropt morsomme ting, og samlet på blyanter og spist iskrem til lunsj.

Kuleste bilde tatt i 2010. Innflytningsgave fra meg til Lars. Det er på et hotell.

Men har dere stemt på leverposteigutten enda? Det er det alle lurer på. I hvert fall jeg. Har dere stemt på meg?

Hei, seriøst! La meg bare si det at jeg var den første i Norge som kom på å sende inn bilde av meg selv til leverposteikonkurransen. Alle dere andre hermer, akkurat som han klovnen som kopierer innleggene mine uten å kreditere meg for det. Jeg husker ikke navnet på mongobloggen hans, men han snakker ufortåelig norsk og er åpenbart født minst 4 måneder for tidlig.

Men hei, seriøst! Tilbake til det vi begynte med. Jeg trenger kone, og vet hvem. Karoline Berget fra Paradise Hotel i 2004 eller noe.

Hun sier til meg at jeg virker syk, men jeg tror hun mener det som et hint til å komme hit og pleie meg. Bildet er fra en spontan date i Bogstadveien. Den varte i 30 sekunder minst, og vi spurte hverandre om hva som skjer og hvordan det går. Jeg svarte at det gikk dårlig og at ingen liker meg og at katten min er sliten, og at jeg trenger kone. Så fridde jeg. Så var daten ferdig.

Jeg elsker deg!

Og så dro jeg bort til Majorstuen stasjon for å vanke litt. Se på de klovnene jeg møtte der, da. Er dette å jobbe?

Først graver han som reine gruvearbeideren, så tar han med det han har funnet ut i dagslys for å se om det er ekte.

Her lager han rullebuse av gevinsten. Dette er en fyr som har pellet før, og som kan alle triksene i boka.

Hittil var jeg nesten imponert, men så kastet han rullebusen på bakken, og da måtte jeg sette ned foten. Forsøpling! Jan Hauger og Rusken-vennene hans kan ta seg en bolle og snuble utfor perrongen. Det er slemt sagt, men når folk kaster rullebuser på bakken blir jeg skikkelig sinna!

Svært oppgitt dro jeg hjem for å kose med Rambo. Fikk heldigvis et smil om munnen da jeg så at heisen i oppgangen min hadde bestemt seg for å stoppe midt mellom to etasjer.

Jeg syntes dette var sykt morsomt, og tok en rekke bilder med kameraet mitt. Det har ikke lykkes meg å finne ut av hva det var med heisen som forårsaket den ekstreme gleden, men det skal sies at jeg på samme tidspunkt var godt og gammeldags, umenneskelig full.

Hei, seriøst! Er noen av leserne mine blinde, eller?

Dere må ikke gjøre dere selv så dumme, selv om jeg egentlig ikke tror at dere er så veldig smarte heller. Jeg sa jo aldri at jeg skulle på tv. Jeg og Malin Kaos har vært med på et prøvedøgn/pressestunt, der vi bodde i huset slik som de reelle deltakerne. Vi skulle på en måte lage én episode. Egentlig skulle vi også få DVD med episoden på, men så nekter de å gi den til oss alikevel. Derfor får dere aldri se meg drikke 4 flasker med cava, fly rundt naken, bade med Niklas Vindel fra Paradise Hotel, fortelle livshistorien min i vitneboksen, trene, ommøblere og synge sanger hver gang jeg var på do. Synd. Men noen kjedelige screenshots kunne de sende oss, og de skal dere selvsagt få se.

Vi ble bedt om å ta på oss maleklær og håndjern.

Jeg lekte snømann.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Tiden gikk ekstremt treigt uten klokke eller noe å gjøre.

Jeg og Malin var de kuleste inne i huset. Her har vi et lite show for de andre. Husker ikke noe. Trodde vi skulle å DVD!

Jeg kjeda meg så mye at jeg prøvde å lage tatovering ved å tegne kjempehardt med kulepenn. Gikk ikke.

Så ble vi bedt om å skrive ned noen “craaazy historier” om oss selv. Jeg fant på alle mine, som for eksempel at jeg har hatt 3 kjærester samtidig.

Deretter skulle vi gjette hvem som stod bak historien ved å taze den vi mistenkte med en grisepistol.

Jeg synes grisepistolen var morsom og tazet meg selv en rekke ganger. Mest for å tøffe meg for DVDen som vi skulle få, men …

Så fikk vi drikke i belønning. Jeg tok ansvar.

Billig dritt-øl og liksom-champagne.

Så spiste vi mat. Ikke så mye da, for ingen ville bæsje inne i huset.

Hemmelighet: Jeg vet at Niklas Vindel fra Paradise Hotel gjorde det.

Så måtte alle sitte helt stille og se på den fine slangen.

Og da fikk vi mer billig dritt-øl og cava. Ser dere ansiktet mitt på bildet? Sånn ser jeg ut når jeg har lyst til å stikke de andre rundt meg i øynene med knuste champagne-glass.

Les om oppholdet i Dagbladet HER og sjekk neste utgave av FHM. Big Brother-folka sier de har slettet DVDen vår, men det tror jeg ikke noe på. Jeg håper jeg kan mase om å få den etter at serien endelig er ferdig. Så er det nok ikke det er mulig for NOEN å melke Big Brother mer.

Noen sinne.

Hei alle søte, pene, freshe lesere av KongHalvor.blogg.org.no.com. 

VI har alle fått med oss katten som gikk fra å være en landsbygutt fra Re kommune, til å bli en av de hotteste kjendiskattene i Norge siden 70-tallet. Men hvem er egentlig vår venn fra Vestfold? Jeg tok med meg lesernes spørsmål, og dro for å møte selveste Prins Rambo (3) i sofaen, for å slå ann en prat.

Jeg ankommer sofaen først, og må lage rare “psss”-lyder med munnen før Rambo plutselig titter frem bak en litt rar skuff som åpenbart er litt funnet ute. Han ser rart på meg i nesten 7 minutter før han elegant hopper opp i sofaen sammen med meg – lukter på en spennende, misfarget flekk, før han ser opp på meg med store, spente øyner. Intervjuet er i gang.

Hei Rambo, eller skal vi kalle deg “Prins Rambo” kanskje? Tja, kall meg hva du vil. Det med “Prins” er vel mest noe jeg kom da jeg skulle finne navn til bloggen min. Ja, du blogger, du! Prinsrambo.blogg.no, er ikke det riktig? Får du mange treff? Jeg får nok mer treff en mange andre katter, men jeg er ikke så veldig aktiv. Skulle gjerne blogget mer, men tiden strekker ikke til. Jeg er en svært opptatt løve. Løve? Er ikke du er perser? Altså. Jeg er en perser-løve. Det er en helt vanlig rase med løver som hovedsakelig bor i Vestfold.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Du er oppvokst i Vestfold, men flyttet for et år siden til Briskeby. Hvordan er det å bo med Kong Halvor? Det er litt spesielt. Han er ute hele dagen, og når han er hjemme sitter han konstant på datamaskinen sin. Naken. Hva synes du om han? Halvor er snill, men ufattelig dum. Her om dagen prøvde han å hamre spiker inn i veggen med en våt svamp.

Du som har ni liv, har du funnet ut meningen med noen av dem? Spise spurv, sove, jakte på bananfluer og oppfinne en medisin mot kreft. Det var i hvert fall fire. Kjærlighet og reprodusering er også viktig. Hadde det ikke vært for at jeg er kastrert, så skulle jeg vært ute og voldtatt freidige maine coon-kjerringer akkurat nå!
Hvordan vet du at et liv har tatt slutt? Jeg går til fastlegen minst 5 ganger i året. Føler meg frisk! 🙂

Hva pleier du å gjøre på fritiden? Jeg liker å bruke mye tid i busken min i hagen. Der kan jeg spionere på spurven hele dagen lang, og gå til angrep når de minst venter det. Noen ganger liker jeg også å gjemme meg under badekaret. Der kan ikke Halvor få tak i meg med den forbaskede støvsugeren. Hvor slapper du av, da? Jeg sover ofte på fanget til Halvor når han sitter på do. Varmt og godt. Er du lat? Nei, jeg vil ikke påstå det. Jeg sover omtrent 21 timer om dagen, og det er anbefalt.

Hva føler du om at Halvor twittrer slemme ting om deg? Har han gjort det? Jeg fulgte Halvor på twitter før, men så ble han alt for barnslig. Jeg liker saklige tweets med et godt poeng og gjerne bilde av noen digge damer. Følg meg på twitter!

Hva står helst på menyen? Jeg spiste en del sushi tidligere, men det ble så dyrt. Nå spiser jeg mye tunfisk og makrell i tomat til frokost, da. Hva har du helst i glasset, da? Jeg drikker veldig mye vann, men en sjelden gang i blant popper jeg gjerne en cava.

En leser forteller meg at katten hennes er forelska i deg. Har pusen hennes sjans? Er hun bloggleser? Jeg ligger ikke med blogglesere… Ok. Drar man damer på å være kjendis-løve, eller? Det er klart at man trekker en del damer ved å flekse muskler, men når alt kommer til stykket, så er det bare sjarmen som gjelder. Jeg kan sjarmere ei dame i senk bare ved å stirre på henne. Hva skjedde med deg og Bella, egentlig? Hadde ikke dere noe på gang? Jo, vi hadde en greie tidligere, men så har kontakten gradvis bare forsvunnet 🙁 Ønsker du deg barn? Jeg synes det er koselig med barn, men orker ikke tanken på skriking og bleieskift. Adoptere er en mulighet. Da skal jeg i så fall ha en liten gutt i fra Kina.

Er Halvor like kjekk i virkeligheten? Halvor er en datanørd som hører drithøyt på black metal mens han sover. I rest my case.

Hvilke mål har du i livet? Jeg vil fortsette med det jeg allerede gjør. Blogge, være kjendis og leve livet. Og tjene masse penger! Jeg har også en drøm om å kjøre route 66, men da må jeg fly… Jeg hater å fly på grunn av katteburet. Får vel bare satse på å ta en liten valium først, og så går det sikkert bra;-) 

Jeg er en survivor. Jeg skal fikse dette.

– Skrevet av Halvor Harsem, september 2011.

Halvor har brukt den siste uka til å rydde ungkarskåken sin, og har i løpet av denne perioden samlet opp en rekke nye og spennende artikler til den velkjente og populære salgsbloggen. Denne gangen en “elektro spesial”! Han har også bestemt seg for å gjøre en ny vri. Alle artiklene skal selges, men ikke i bytte mot penger. De skal byttes inn mot ting å ha i kjøleskapet! Derfor er det nok en fordel om kjøperen bor i Oslo, slik at man kan arrangere et møte ved Joker på Briskeby, og deretter inngå den rettferdige byttehandelen. 

NB: Disse artiklene er mest sannsynlig svært lite brukt eller ubrukt. Halvor har ingen formening om produktene fungerer, og har ingen planer om å finne det ut – mest fordi han ikke vet hva produktet èr eller hvordan man bruker det. Om du har betalt en melk for en ledning, og ledningen ikke fungerer, så gidder jeg ikke å møte deg for å bytte tilbake. Da kan du heller tenke at du har bidratt i samfunnet, og hjulpet en stakkars kosovoalbaner med en melk. Det er veldig fint, og veldig vakkert. Jeg er ikke kosovoalbaner, da. 

Okey? Da begynner vi.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Gjenstand nr. 1: Batterier.

Jeg har i løpet av årene samlet opp flere morsomme batterier. De kan brukes til å gi diverse elektriske artikler strømtilførsel, eventuelt kan de brukes som pynt. 

I pakken finner vi 7 store batterier som ligner på små tønner. 6 eller AA batterier og 1 AAA batteri (disse kommer i esken), samt 2 stykk 2025 knappebatteri. Disse er veldig hendige, da de er små og kan puttes i små ting. De kan ikke brukes som knapp på for eksempel kaki-bukse, selv om det heter knappebatteri.

Prisantydning: 1 appelsinjuice og 1 new energy-sjokolade.

Gjenstand nr. 2: Scartkabel og kabel tv-ledning.

Jeg selger herved min kjære scartkabel som jeg fikk da jeg jobbet på Expert i Asker for 6 år siden. Med den selger jeg også en kabel tv-ledning som har bodd i skuffen min så lenge jeg kan huske. Begge er så godt som ubrukt, og i god stand. Tror jeg.

Prisantydning: 1 h-melk, 1 pakke dansk salami og et brød. Klenodium – derfor er prisen skrudd litt høy på disse.

Gjenstand nr. 3: Sånn lang rar kabel som store elektriske artikler alltid får strøm fra.

Flott strømkabel, helt ny. Ble pakket ut av plasten for å kunne brukes som briller i dette bildet. Funket fint.

Prisantydning: 1 stykk 1 1/2L gul faris og en pose med makaroni. 

Gjenstand nr. 4: 2 stykk universale fjernkontroller for tv.

Disse ble kjøpt da min forrige tv stoppet å funke for noen år tilbake. Å kjøpe ny fjernkontroll reparerte IKKE tv’en noen av gangene. Jeg tror det fortsatt ligger batterier i kontrollene, men orker ikke å sjekke.

Prisantydning: Jeg beregner prisen pr. fjernkontroll til 1 pizza ristorante og en 1 1/2L Coca Cola. Om begge de universale fjernkontrollene ønskes, så kan jeg godt slå av en av colaene.

Gjenstand nr. 5: Sånn handsfree-set som jeg tror kostet typ 800 kroner og er brukt èn gang.

Benyttet en gang for å unngå hode-kreft. Fikk ikke hode-kreft. Denne funket altså fint. For 3 år siden.

Prisantydning: Denne gjenstanden er som nevnt opprinnelig verdt en del kroner. Derfor tenker jeg at 1 sekspakning med god øl og 1 pose potet-chips ville gjort seg. Påminner at jeg ikke har testet produktet på 3 år, men at det funket fint da. Medfølger 1 stykk ledning og 1 stykk stativ(?).

Gjenstand nr. 6: Headset til for eksempel walkman.

Jeg har også valgt å selge mitt headset som fulgte med et apparat (f.eks minidisc) for en tid tilbake. Jeg kjøpte selvsagt et Koss-headset ved siden av dette produktet – dermed skal headsettet være ubrukt. 

Fungerer aller best tilkoblet et musikk-anlegg, men kan også brukes som ørepynt og/eller ørevarmer. Trommehinnevarmer.

Prisantydning: Jeg kan godt få 2 stykk iskaffe for denne ypperlige, lille saken.

Gjenstand nr. 7: Lader til Nokia-telefon (den minste) – jentetruse følger med på kjøpet.

Jeg oppdaget da at jeg, dum som jeg er, har endt opp i besittelse av hele TO mobilladere av denne typen, og jeg bruker ikke engang en passende telefon. Med på kjøpet får du som nevnt også en jentetruse, kun brukt av … meg.

Prisantydning: En brunost. Den mellomstore holder fint.

Gjenstand nr. 8: En … jack? Er dette en sånn jack? Uansett. Ledning med to like ender.

Selger denne tøffe ledningen med like ender fordi jeg har en fra før. Gir også med en ledning jeg aldri har sett før, som ender i å bli en rar plate. Dette er så tøft at det er verdt det uansett.

Prisantydning: 1 glass med pesto, 1 boks med tomatpurre, 1 pakke spaghetti og en boks med allkrydder.

Gjenstand nr. 9: Ledninger som har strøm i seg noen ganger.

Nest sist på lista har jeg to ledninger til. Den ene er sånn man kan putte i for eksempel radio for å gi denne strøm. Den andre aner jeg ikke hva man skal bruke til, men man kan putte den i veggen og DET er fett.

Prisantydning: Dopapir og en shampoo – sånn som lukter digg.

Gjenstand nr. 10: Meg selv, selvsagt.

Kommer ikke unna nok en runde med salgsbloggen, uten at jeg ofrer meg selv til et veldig formål (mat). Jeg er flink til  spoone, synes Rambo i hvert fall, og ser kritisk ut på bilder når jeg prøver å smile.

Prisantydning: Gi bud!

Da håper jeg dere støtter opp, og kommer for å møte meg på Joker. Det blir gøy! Bud kan legges inn i kommentarfeltet eller på mail: [email protected].

Vi snakkes! Hilsen Halvor – menneske.

Bildene er tatt av meg, dagbladet og Big Brother-produksjonen både inne i huset, og gjennom enveisspeilene som går rundet alle veggene. Dette innlegget er skrevet samtidig som jeg har prøvd å komme gjennom hos GET via telefon. Ventemusikken er min unnskyldning.

Jeg har et usunt eksponeringsbehov, og tv er ikke et unntak. Da jeg fikk spørsmål om å være med til Stockholm som første nordmann i Big Brother-huset, så ville det vært urealistisk av meg å takke nei. Jeg gjør hva som helst, så lenge det blir filmet og publisert. Sist mandag landet jeg i Stockholm.

Her er Niklas Vindel fra Paradise Hotel. Han hadde litt nerver på forhånd, da han ikke er så glad i å oppholde seg over lengre tid i videoovervåkede hus. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Her er jeg og bloggeren Malin Kaos. Hun blogger veldig mye om Lars Vaular.

Her kan dere se masse tv-skjermer. Ser nesten ut som en butikk!

Etter å ha ventet i lang tid på å få slippe inn i huset kunne dørene endelig åpnes. Vi fikk lov til å ha med oss kamera inn i èn time. Her er bilde av meg og Niklas Vindel fra Paradise Hotel.

Alle vet jo at det første man gjør når man ankommer et reality tv-studio er å finne en såkalt Niklas-spot. Altså et sted man kan utføre seksuelle handlinger, uten at kameraene oppfatter det.

Niklas Vindel fra Paradise Hotel ble veldig glad, og ville prøve med det samme. Dessverre var det ikke plass.

Man vender seg fort til alle kameraene, lysene og mikrofonene i huset. Her har de satt det opp på en måte så det nesten ble litt pent.

Årets Big Brother-hus byr på flere overraskelser, også når det kommer til det litt mer kunstneriske aspektet. Her ser vi en kreativ metode å lage lysekrone på.

De har brukt forkjellige typer verktøy som materieller til å bygge huset. Her er vi vitne til kreativ bruk av skrutrekker.

Her er jeg i bakgården til huset, sammen med Malin Kaos som blogger om yndlingsartistene sine fra Bergen. 

Og her er jeg ved kjøkkenet, sammen med en som heter Pål. Pål jobber mye med meta.

Her er hele gruppa fra årets Big Brother 2.0 beta-meta version. Jeg forstår heller ikke hva ordene i den forrige setningen betyr.

De fleste her er mennesker som er med fordi de har ordentlige liv som de lever. Selv er jeg med fordi jeg kjenner en i produksjonen som heter Marlin, som jeg er veldig forelsket i. Planen er å gifte meg med henne, og få to små barn som skal hete Halvor og Halvor. Fattern betaler Marlin for å bli med på dette, men da må hun huske å lage brokkoli til meg, selv om jeg ikke vil ha!

Soverommet består av 8 senger og en hems. Det skal være 16 deltagere, så det betyr jo at man som deltager MÅ ligge med andre deltagere på fylla.

Her leker jeg at jeg er et overvåkningskamera. Det er en jobb jeg ikke anbefaler noen å ta.

De første 5 timene gikk ekstremt tregt. Vi hadde ingenting å gjøre, ikke noe å spise og ikke noe alkohol. Alkohol er jo den viktigste ingrediensen for å kunne lage reality, så det er ikke rart at vi følte oss lurt. 

Dessuten måtte vi være lenket fast til hverandre med håndjern og gå i hvite maledrakter. Ingen skjønte noe særlig av dette, men jeg konkluderte med at vi enten skulle få tildelt et lik for å løse en oppgave innen åstedsgranskning eller få maleutstyr for å male en kjempefin giraff. 

Så fikk vi brev fra Big Brother som avkreftet begge mine ideer om å etterforske lik og male giraffer. Vi ble bedt om å gi hverandre en rekke elektrosjokk, og det var kjempegøy og kjempevondt. Så fikk vi mat og alkohol. Endelig ble det ekte reality!

På dette tidspunktet hadde Blogge-Malin allerede vært min hjelpeverge i over 10 timer uten lunsj, og begynte å miste motet. Jeg så på det som min plikt som venn å varte henne opp litt.

Malin Kaos er kjempesøt. Hun blogger for det meste om Lars Vaular, men tidvis også noe om Girson fra A-Laget.

Her er et bilde av meg som sitter i badekar uten vann, med klær. Det skal være vann oppi badekaret, egentlig. Klær kan man velge selv, tror jeg.

Av angst for å måtte drite foran et enveisspeil og filmkamera, så droppet jeg å spise mer enn litt ris hele den første dagen. På grunn av dette valget, så var det derfor ikke så veldig lurt å drikke mer cava og øl enn alle de andre deltagerne tilsammen. Etter at alle hadde lagt seg, så lagde jeg og Pål rebus. 

Inni den hvite boksen er den en krukke. Den hvite duken er de brukte håndklærne til Niklas Vindel fra Paradise Hotel. Etter at Pål sovna, så trente jeg litt og snakket med et kamera i en times tid.

Sånn her så jeg ut dagen etter.

Problemet med bildeteksten til dagbladet er at jeg ikke er blogger. Jeg har en hjemmeside.

De siste timene innendørs brukte jeg til å lukte på alle kameraene i huset, slik at jeg kan si at jeg var den første som luktet på alle kameraene i årets Big Brother. Nå vet dere det også. Takk.

Så var det klart for å forlate selve huset for denne gang. Hva som kommer til å skje videre nå er det bare jeg og noen få andre som vet. Malin Kaos inkludert, men hun får ikke lov til å blogge om det. Ikke enda …

Takker meg for nå. Er veldig stressa, så jeg sier bare som Organic gjorde med sin sterke hitlåt “Big Brother” i 2001: “Let the game begin!”.

Ps: Ryktet blant staben her er at Organic har stått for ny Big Brother-låt. Nå, 10 år etter.

DnB NOR re-lanserte sin geniale bok “Skikk og Bank” nå på mandag, og jeg skulle egentlig si i fra til dere da, men glemte det fordi jeg mest sannsynlig ble pumpet eller noe sånt. Derfor gjør jeg det nå, med strengt påsyn av en som heter Nina. Hun bor nesten her, og Fattern betaler henne for å passe på meg. 

– Ikke dra det så langt nå, Halvor. Skriv innlegget, og legg deg. Du er trøtt nå! 

Ok, da. Nina bor ikke her. Men plassen er ledig, så jeg kan ta i mot jobbsøknader på mail nå. Fattern leser dem hyppig, og er veldig klar for å ansette noen som er snille og lager brokkoli og som tvinger meg til å spise den!!!

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

– HALVOR! Nå slapper du av, og gjør jobben din. Husk at du sluttet i den vanlige jobben din for 2 år siden fordi du hadde lyst til å tjene penger på internett, og det eneste du har drevet med hittil, det er å run… spille kabal! Hver dag! Nå har Nina gitt deg penger for å skrive om noe som faktisk er kjempeviktig, også tøyser du det bort. Det er dårlig gjort, og respektløst – overfor Nina, deg selv (meg), og leserne dine som mest sannsynlig har lyst til å vinne en bil gratis.

Hei. Du kan vinne en bil!

Og nå starter innlegget.

Skikk og Bank er en bok DnB NOR har laget for alle som skal flytte for seg selv, og ikke kan en dritt om å bo alene. Disse kalles nordmenn og er en bortskjemt menneskegruppe som bor på jordkloden. Boken er full av tips og triks. Noen av dem er til-og med veldig smarte. Jeg har boken selv, ettersom at den er gratis i alle DnB-bankene, og jeg elsker gratis ting. 

– Legg ut bildet av deg sammen med boken, du! 

Ok. Her er jeg og boken. Streetarten i bakgrunnen er dog ikke til salgs.

Alle bør skaffe et eksemplar av Skikk og Bank. Og av meg.

Som et ledd i re-lanseringen, så har DnB NOR også kommet med en stor konkurranse og en “app”. Jeg aner ikke hva en “app” er for noe, men jeg vet at det er en bil i premie, så jeg anbefaler å sjekke det ut. Det gjør du på facebook-siden til DnB og dit kommer du ved å trykke HER. 

– Så legger vi ut et bilde av boken, slik at de aller dummeste av leserne ikke er i tvil om hvordan den ser ut.

Her er et bilde av boken. For dere som ikke kan lese, så kan jeg informere om at det er mange fine bilder i den.

Det er Annette sin femi notatblokk forresten. Min notatblokk er mye mer mandig, også har den påskriften “notatblokk”. Jeg håper annette har lyst til å flytte inn sammen med meg. Fattern betaler henne for det liksom. Også kan barnet hete Halvor. Hvis vi få tvillinger skal dem hete … SKIKK OG BANK! Nå blir Nina glad i meg, tror jeg. Kanskje hun vil flytte inn…

– Halvor. Nå skal du sove. Du (jeg) er trøtt. 

Har dere forstått hva dere skal gjøre da, eller? Fint. Forklar meg gjerne, for jeg vil også vinne en bil.

Jeg har en katt med bart og en strek på en arm full av ting som musikk og ballestein som kryper, løper, hopper og stopper. Det finnes mange ideer med denne teksten, og kols er ikke blant dem. Løpe, hoppe,  … det var mitt andre hopp på med få punktum. Løpe til en suppe gå brake fjolle balle (ps: det var andre balle) men nå skal man vel snart lalle. Hvor mange indianere og spurv trengs til å spasere fra Oslo til Akershus? Ingen. Det finnes allerede lyspære.

da jeg våknet i dag, så merket jeg med en gang at jeg på veldig mange måter hadde vondt i hjernen.

Så begynte jeg å løpe, da. Fort. Hoppe og balle. Lalle og tralle. Trapper er også et effektivt middel for å bevege seg opp og ned, uavhenging av tyngdekraften (OPPSKRYTT!). Forresten, sykt lol, hun brunetten fra stift, hun har jeg snakket med og – wait for it (wait for pikk) – hun SKAL FLYTTE INN! Neida. Men hun skal få lov til å komme på besøk for å sove med Rambo når hun vil. Men seriøst. Slapp av folkens, dere trenger ikke stige HELE tiden. Stige, stige, stige. Christian!!! Du må gi tilbake stigen min. Du kan umulig fortsatt henge opp gardiner nå. Sitting in my bed or (ukjent, engelsk ord) wide awake. There’s demons in my head, and its more than i can take. Kake er godt, forresten. Spiser det ved flere anledninger, type bursdag.

 Det regner, men det er ingen som har snakket om å slippe inn katta. Eller Pappa. Kjenner du han? Noen gjør jo ofte det. Utvilsomt ikke alle. 

Her kommer det snart et seksuelt refererende banneord. På forhånd; unnskyld. Det MÅ ut.

Fernet, fernet. Du er litt av en luring, og om du faktisk kjenner hun hora som var på tempest (ja, lol.) i går, så forklar henne at det var med god grunn at jeg spurte om hun var autist. Samme gjelder den lille “stygge fitte”-bemerkningen min. Overser du meg igjen, når jeg spør om du kan slutte å sette på den samme Admiral P-sangen, så skal – helt seriøst – stikke hull på trommehinnene dine med tannpirker. Du er ikke bedre enn noen, din hore. Steng deg selv inne på BI. Kom aldri ut igjen.

Hvis man kjører bil i mange dager i strekk, så må du mest sannsynlig fylle bensin på tanken.

Tanken? Banken. Kake kake kake. Det er ingen bakekake, det er en stang med flagg. Flagg, plagg, knagg, ragg, bag, tank, bank, buse. Omelett er digg, ååååh, kan ikke noen bare komme hit nå og lage omelett til meg? Omelett av små pingviner, for eksempel.De er så søte, og jeg har lyst til å leie.

Halvor. 22 år fra Briskeby.