For 5 år siden ble jeg diagnosert med noe som heter OCD, samt den velkjente trend-diagnosen ADHD. Jeg anskaffet meg disse i størst grad for å unngå militæret – noe som funket kjempefint – men det er utvilsomt betegnelser jeg kjenner meg igjen i, den dag i dag.

Viktig: Jeg skylder ikke ting bort på diagnoser – det er bare et papir. Det er bare slik jeg er, og slik jeg fungerer, men papiret gjør det hele litt enklere å snakke om. 

Det kan forklares som en parasitt som angriper hjernen med 15 nye hjerner, og så er det opp til disse å krangle om hvem som skal bestemme over hodet mitt. ADHD’en gjør at jeg ikke klarer å konsentrere meg om noe som helst med mindre jeg har et brennende engasjement. Det betyr at ting jeg ikke har motivasjonen for, ikke skjer. Om det skjer, så skjer det med et slående ræva resultat – om det blir et resultat. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det finnes jo en rekke “medisiner” som holder konsentrasjonen i sjakk, men jeg liker ikke tanken på å bedøve meg selv. Dessuten har disse pillene en bivirkning i form av kraftigere OCD – altså tvangstanker og tiks. Tvangshandlinger. Tidvis har jeg sånne mongo ryktninger i kroppen. Konstant har jeg hodet fullt av både konstruktive og destruktive tanker som jeg sliter med å få ut. Hjemmesiden min er jo et av mange tiltak for dette, bare kjipt at OCD’en min også krever en slags perfeksjonisme som gjør at jeg aldri klarer å publisere innlegg før jeg er 4000% fornøyd, noe jeg aldri blir fordi jeg alltid jobber like hardt med minst 5 andre ting samtidig. 

Det ender som regel med at jeg blir sittende hjemme og deppe fordi jeg ikke klarer å fullføre ting. Det lille jeg fullfører blir publisert og vist frem, og lager et inntrykk av at jeg er et slags feilfritt vidunderbarn. Dette er ikke mine ord, men ting folk sier til meg. Vel, de skulle bare vist hvor mye depresjon og dritt som ligger bak. Alle de ufullstendige tingene mine som bare svever rundt blant alt rotet i leiligheten min. Uansett hvor jeg snur meg, så ser jeg ting jeg en gang hadde et håp om å forvandle til noe helt fantastisk. Jeg har skuffer og skap fulle av ting jeg har et håp om å bruke en dag. Harddisken min er smekkfull av bilder jeg en gang skulle lage morsomme blogginnlegg av. Klarer ikke. 

Jeg får ekstremt mye positiv boost via alle kanaler. Det ville vært løgn om jeg sa at det ikke påvirker meg, men jeg tror ikke nødvendigvis det påvirker meg i en positiv retning. Jeg føler at alt skrytet er med på å gjøre meg til en slags overlegen, perfekt, arisk tufs. Jeg vil ha mer drittslenging. Mer motgang. Da tenker hodet mitt klarere. Det er derfor jeg gjør ting som å barbere hodet og farge det rødt. Det var bare for å slippe alt skrytet av hvor kjekk jeg plutselig var blitt. FUCK YOU, jeg driter i hvor kjekk du synes jeg er. Gi meg noe skikkelig! Be meg om å redde barn i Afrika, eller noe! Da er du en ekte helt da. Folk som har kjøpt en boks med Renati hårvoks er ikke en dritt!

Hodet mitt er et fullstendig rot, bortsett fra de 5-6 tingene jeg så vidt klarer å holde koll på om gangen. Akkurat nå gjelder dette et kjempearrangement vi prøver å avhode rundt juletider, en serie med kortfilmer vi gjør for en kommende spillefilm, et illustrator-kurs for å lære meg grafisk design og trykk, flere store artikler jeg gjør på hobbybasis, manusskriving, kontaktbygging og planlegging av hele livet mitt – i hvert fall frem til våren. Utenpå det er det “faste” ting som hjemmesiden, twitter og skolen hvor vi også holder på med eksamensfilmen vår. Jeg sender mail og sms hele dagen, drikker kaffe med forskjellige folk hele dagen og spiser noen ganger hver dag.

Ingenting av det jeg driver med fungerer som en inntektskilde. Jeg tjener ingen penger.

Jeg vet ikke hva jeg vil frem til med dette innlegget heller. Det startet egentlig som en innledning til et innlegg jeg skulle skrive for å bruke opp en del av bildene som har ligget på vent de siste månedene. De er egentlig verdiløse og ubrukelige. Akkurat som halvparten av klærne mine, som jeg aldri bruker. Jeg er elendig på å kaste ting. Alt blir gjemt bort “til en annen gang”.

Jeg føler at mitt private krasj av aktiviteter forhindrer meg i å møte venner og familie, og å gjøre vanlige ting som å se en film. Jeg blir derfor sittende alene hjemme, deprimert, med en følelse av å være innbilsk, overlegen og egoistisk. Mørketiden vi er på god vei inn i gjør heller ikke saken bedre, og nå er jeg tom for stearinlys.

Out.

Dnb NOR har i løpet av natten slått seg sammen med Postbanken og Vital, og blitt til DNB. I den forbinnelse har Nina, min hjelpeverge- støttekontakt- og storesøster innen pengebransjen, bedt meg om å informere om dette. Jeg skjønner jo ingenting av begrepet penger, men jeg har fått det hele inn med teskje og nå skal jeg prøve å videreformidle dette for dere. 

Fra klokken 11:00 i dag, altså kl. 11:11 den 11.11.2011, så deler nye DNB ut 1111 kroner hvert 11 minutt i 11 timer.

Jeg vet ikke hvor DNB sin interesse for tallet 11 kommer fra, men det høres utrolig kult ut når alt er likt, ikke sant? Jeg er selv diagnosert med OCD som for meg resulterer i tvangstanker og et sterkt behov for perfeksjonisme, så jeg har mine mistanker om hvor dette kommer fra. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

OCD eller ikke; DNB gir bort en stor bunke med gratis penger hele dagen, og det finnes 2 måter å anskaffe dem på, uten å ty til bankran, utpressing eller salg av kokain til bankens mange ansatte.

1: Gå inn på DNBs facebookside og skriv dine tips- og ideer til hvordan banken kan utbedres til å bli den perfekte fremtidsbanken for deg. 

2: Hele dagen vil DNB, fortsatt via sine facebooksider, legge frem spørsmål til dere. Svarer du bra her, så får du plutselig gratis penger. Anbefalt.

Som sagt, så vil DNB trekke nye vinnere av 1111 kroner hvert 11. minutt. Jeg har lyst til å delta selv, men jeg har allerede vunnet én gang ved å skrive dette tipset:

Banken bør i fremtiden involvere seg mer i den nye generasjonen i form av både sponsing og innspill i sosiale medier og ungdommelige initiativer- tiltak- og aktiviteter som konserter og arrengementer, og et tettere samarbeid med ungdommen for å tilrettelegge- og informere om hva banken faktisk kan bidra med når det kommer til personlig økonomi og forståelse av pengesparing, pensjonsfond og BSU.

Nå følte jeg meg sykt smart som skrev så mange kule ting i bare to setninger. Her er den nye logoen til DNB, forresten. Den får meg til å smile fordi jeg liker turkis og fordi Nina ga meg en klem i går!!!

PS: Jeg har fått lov til å dele det første spørsmålet fra DNB med dere slik at dere kan forberede svaret litt, men husk å vente til klokken er over 11:00 med å svare! Det lyder føgende:

Hvilke banktjenester ønsker du å få på din mobiltelefon? – Svar HER.

Her om dagen stakk jeg ut med kamera for å gjøre noe jeg ikke har gjort på lenge, nemlig å ta bilder av ukjente mennesker i sentrum. Denne gangen tok jeg som utangspunkt å fange opp klær og mote, for å kunne utvikle min egen stil ytterligere. 

Her går to voksne mennesker, mest sannsynlig BI-elever, i full offentlighet med såkalte “sensurdrakter” som opprinnelig er laget for ekstremt overvektige barn mellom 7 og 12.

Hvorfor gjør dem dette? – Som man kan se, så røyker de heroin også. Det forklarer jo det meste.

Her er det en fyr som ikke har skjønt at alle bruker falske rayban-solbriller nå. Han hadde aldri sluppet inn på Fisk og Vilt. 

Disse rampeguttene har vært på Oslo City og plyndret lekebutikken. Søte!

Jeg har ikke helt skjønt greia med folk som fronter det der råtne eplet, men antar at det er en form for samfunnstraff. 

Spør oss, står det der. Hvis man spør, så er han sikkert pålagt å fortelle om hvordan han som barn ble sparket i munnen av sin far, noe som resulterte i daglige kommentarinnlegg på dagbladet.no. Stakkars. Får lyst til å spandere en pølsefest-pølse på han.

Trylleklovn på vei til barnebursdagsfest. Jeg gjetter på at han skal gi bort playmo eller en Ken-dokke. 

Jeg syntes alltid synd på de barna som ikke fikk leke med Action Man. Jeg lekte med Action Man, og han banka dritten ut av Ken-dokkene til pysebarna.

Når jeg ser et slikt bilde, så tenker jeg automatisk: “Men hvor har han gjort av den overvektige 7-åringen?”. 

Dette er en person som spiser barn og sirkusklovner. Nå må den rødgrønne regjeringen gripe inn! Hilsen fortvilt anarkist.

Her er det noen unge speidere som går julebukk. Midt på sommern – for noen tøysekopper. De har sikkert sett Drømmehagen på NRK Super.

Til slutt oppdaget jeg at tøffe klesstilen de promoterer i nettmagasinet OMAG endelig har nådd ut til gatene. For å illustrere, så har jeg funnet et veldig godt bilde av 4 glamourmodeller på en kul fest.

Og her ser vi trenden bli satt til live i Karl Johan som et mer casual klesplagg. Kult!

Det er har også blitt populært for jenter å gå med 3 vesker på en gang. I veskene skal man helst ha en liten hund, sminke, onepiece, bæsjeluktparfyme, en flaske cava, nøkler til Redbull-bilen, iPhone med rosa pels på, voldsalarm med glitterklistremerke, lommebok med visittkortene til Erlend Stokkedal og Øystein Helmersen, Cult-topp og en del andre rekvisitter som kan bidra til gratis inngang på Luux og eksponering i blader som ekte menn leser. Ekte menn har tribal-tatovering, forresten. Det er ingen form for prevensjoner i disse veskene.

Konklusjonen min etter en lang dag var enkel. Adidas-klær, olabukser og topplue er ikke trendy lenger og vil neppe slippe meg inn på verken Luux eller backstage på David Guetta-konsert. Stilen min er rett- og slett utdatert, men med god bruk av bildene ovenfor, kan man med enkle grep gå gjennom en stor forvandling.

Ønsk den NYE Halvor velkommen.

Køen for alle damene starter ved bussterminalen i Nittedal.

Som dere sikkert har fått med dere, så har jeg nylig vært på en studietur (ferie) i Kraków – en stor by som på mange måter kan minne litt om Briskeby. Jeg og Petter holdt oss våkne i noen døgn før avreise for å være sikker på at vi skulle rekke flyet fra Gardermoen, så den første dagen i Kraków gikk bort til å sove på hotellet.

Jeg vet ikke hvordan dette bildet ble tatt, men jeg vet at sov. Jeg sover alltid slik. Ett øye åpent, og med hånda på tastaturet. Grunnen til dette er at jeg kommer på de beste ideene mine når jeg sover, og da er det viktig å være forberedt. Jeg sover generelt svært dårlig.

Den neste dagen dro vi for å besøke den gamle fabrikken til Oscar Schindler, der de også spilte inn deler av filmen. Her sitter jeg liksom i jødefengsel. Hjeeelp!

Inne i den gamle fabrikken hadde dem spart opp en stor samling av Schindlers gamle tissebøtter. 

Mannen elsket tissebøttene sine. Aldri skulle noen få ta de fra han! Han ville dø med tissebøttene sine. Så vidt jeg forstod guiden vår, så ligger Schindler begravd midt inne i tissebøttene bak meg. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg fulgte ikke helt med på hva guiden sa, men jeg tror jeg fikk med meg de viktigste tingene.

Etter det trivelige fabrikkoppholdet, så dro vi til et sted som jeg tror het Jøde-Ghettoen. Her filmet jeg og Petter noen viktige scener til videodagbloggen vår. 

Nydelig meta.

Så fant jeg plutselig en gjeng med helt ekte jøder! Eller… De var ikke ordentlige jøder enda, for de gikk fortsatt på jødeskolen. Det var ingen av dem som hadde krøllete kinnskjegg heller, men jeg tror det er noe man først får når man er ferdigutdannet jøde.

Planen var å be alle jødene om å lage gunnern min med hånda, men så kom jeg på at de kanskje ikke leser hjemmesiden min- og dermed ikke vet at gunnern min er en harmløs og solidarisk gimmick. Jeg ville ikke havne i klammeri med jødene, så jeg ba dem strekke frem tommelen i stedet. 

Her går jeg i en trapp som alle jødene gjemte seg bak under krigen. 

Jeg tror i hvert fall guiden sa noe om det; at Schindler kjøpte denne trappen for å gjemme jøder bak den. 6000 jøder gjemte seg bak trappen. 6000! Det er derfor Schindler ble så populær blant damene i etterkrigstiden, noe som etterhvert resulterte i hans sykelige trang til å kjøpe nye tissebøtter. Alle ville ha en bit av tissebøttene hans.

Tok meg også en prat med lokalbefolkningen. Spurte om hvor man burde gå ut på kvelden for å spise og kanskje danse litt. 

Denne fyren var dessverre mer opptatt av å gi meg maten han nettopp hadde funnet i søppelkassen enn å forklare meg disse tingene, derfor gadd jeg ikke å gi han mailen min sånn at vi kunne møtes på kvelden. I ettertid, så har jeg tenkt at han kanskje var en av leserne mine, og at han tøyset med meg bare for å komme med på hjemmesiden. Aldri!

Her spiller vi inn scenene til videodagbloggen vår fra det høyeste punktet i Polen.

Etter en lang dag ute i Kraków tok jeg og Petter turen til en svært fasjonabel resturant inne på det lokale kjøpesenteret.

Maten var god, men jeg likte spesielt godt konseptet med å gi bort mest mulig gratis øl til meg og Petter. Vi sang og danset, freestyle-rappet og blåste små papirbiter på de andre gjestene med sugerør. Alle syntes det var kult. Han mannen i bakgrunnen var en av de som syntes jeg og Petter var dritkule.

I løpet av denne kvelden ble jeg plutselig rødhåret. En erfaring jeg kommer til å skrive mer om senere. 

Dagen etter dro vi til Saltgruvene. Jeg husker ikke helt hva guiden sa, men jeg tror det var der den gamle kongen av Polen dro når han trengte et sted å slappe av. Her er kongen. Jeg tror han het Vladimir. Han var kjent for det utrolig store hodet.

Over til det viktige! Jeg fant disse hyggelige beskjedene ved heisene til Saltgruvene, 135 meter under bakken. 

Etter å ha vært 3 dager borte fra kjærestene mine i Oslo, så begynte jeg å bli veldig hormonell, og dermed litt forelsket. I alt. Også i Annette, Marie og Julie som kommer fra et sted som heter Norge, som ligger i Bærum. Kan dere vennligst ta kontakt? Dere kan jo flytte inn hos meg, og lage brokkoli og luske meg i håret. Fattern betaler.

Etter å ha blitt i hormonell ubalanse nede i Saltgruvene, så gikk turen videre til konsentrasjonsleirene i Auschwitz.

Jeg kødder ikke med dette. Det var jeg som ba om at vi kunne dra dit, og selv om jeg følte meg forberedt, så opplevde jeg besøket som et emosjonelt slag i trynet.

Vi rundet av dagen med polsk øl. Jeg står alltid i doggy-stillingen når jeg drikker polsk øl. Når jeg drikker tysk øl, så står jeg på hodet.

Når jeg drikker norsk øl er jeg som oftest naken, men det er vel ingen hemmelighet lenger.

Det skjedde utrolig mye i løpet av den uka vi var i Kraków, men jeg må nesten plukke ut de viktigste tingene. Den ene dagen drakk jeg kaffe på STAAARBUUUCKS!

Jeg glemte å ta bilde av meg selv utenfor, da. FML, liksom!!!

Så dro jeg til min faste tatovør i Polen for å mekke en fet tribal-tattis.

Jeg var usikker på om jeg ville ha vanlig tribal eller den som er i 3d, så vi kom frem til en mellomting i 2d. Med masse gørr og blod på. Jeg gleder meg til å vise den frem på chartertur i vinter! 

Jeg har forresten fortsatt et stort ønske om å delta på Charterfeber, forresten. Kan noen kontakte castingen? 

Etter en lang uke, så var det på tide å dra hjem igjen. På flyplassen møtte jeg og Petter den peneste jenta vi noen gang har sett, så vi gikk bort til henne for å snakke litt om mulighetene for å danne et slags trekant-forhold der vi bor i kollektiv sammen og adopterer barn fra Afrika og sånn. 

Pappaen og mammaen hennes likte ikke ideen så godt, men jeg tror hun hadde skikkelig lyst. Jeg og Petter er to romantikere! Hun het Anna, forresten. Og det kunne både jeg og Petter bånde med, for vi kjenner begge noen som heter Anna fra før.

Så kjørte flyet oss hjem igjen, og jeg har hatt intens halsbrann siden. Det er noe med lufta der nede i Kraków. Jeg tror de har et problem med løsemidler og radioaktiv stråling. Ja, ja. Ferie er ferie.

(Studietur.)

I sommer hadde jeg en konkurranse på hjemmesiden min, der målet var å skape buzz rundt en DnB NORs kampanje for å kunne spare mer enn 150 000 på BSU. Vet du ikke hva BSU er, så tar du deg sammen, trykker HER, og setter inn ukelønna di.

Sist gang hadde DnB som mål å øke grensa til 300 000. Det fikk de av en eller annen grunn ikke til, men nå har de alikevel funnet at slags smutthull slik at unge folk (meg og 95 prosent av dere) alikevel kan spare mer.  Den 14. oktober lanserte de BSU 2.0, med de samme reglene og rentene som vanlig BSU, bare at du kan spare opp til 50 000 i året, i stedet for 20 000. Her kan man på et eller annet magisk vis fylle opp totalt 300 000. Les mer om BSU 2.0 HER.

I forbindelse med lanseringen av BSU 2.0 har de også opprettet facebook check-in deals for å hjelpe unge (fortsatt meg og 95 prosent av dere) med å komme igang med sparingen. På norsk betyr dette at du får 300 kroner inn på konto dersom du sjekker inn i banken og oppretter en spareavtale til BSU-konto.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg anbefaler alle å sjekke disse tingene – det er viktig. Folk som ikke bryr seg er de nøyaktig samme menneskene som jeg fotograferer i Karl Johan for å latterliggjøre på internett. Ikke bli en sånn en, det er flaut.

Som sist, så vil Nina (min bank-storesøster) også at jeg skal holde en liten konkurranse med gratis penger i premie for den heldige vinneren.

Den 14. november får BSU en enda bedre rente. Hva blir denne?

Svaret finner du på DENNE facebooksiden en plass. Husk å like siden, så blir Nina så glad at hun spanderer kaffe på meg. Vinneren får forresten 5000 kroner overført til sin BSU-konto. Om vinneren av en eller annen grunn ikke har en slik konto, så hjelper Nina vedkommende med å opprette en. Enklere enn å blande rom og cola.

———————————————————————-

Konkurransen er avsluttet, og Fanny Katrine var den heldige vinneren av gratis penger. Hurra, hurra! Nå skal Nina hjelpe henne med å opprette BSU-konto, og etterpå kan det være at de poker hverandre på facebook. Koselig.

Fant et radioinnslag som Annette har laget om meg. Husker ikke helt at det ble laget, men håper at jeg og Annette klina etterpå.

Givende, ikke sant? 

For mer Halvor-boost, sjekk ut de fantastisk gode innleggene til Belinda, Fredrik, Kul, Anette Marie, Voaao, Thea, Gabriel, Bertadine og selvsagt Ragnfus. Jeg er kanskje selvsentrert, men jeg trenger bekreftelse. Hele tiden. Hvis ikke får jeg ikke sove!!!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Her om dagen overhørte jeg to smågutter på trikken som snakket om Oslo. De mente at Oslo hadde en stygg fasade, med skjeve fortau og dårlige veier. Dårlige veier? Er det trikkeskinnene du mener? Barcelona var visst mye bedre. De sa faktisk det; at Barcelona var bedre enn Oslo.

Jeg måtte faktisk holde meg selv fast for å ikke klappe til de bortskjemte pappaguttene. Her kommer du til verden i verdens beste land og i verdens beste by, du får både Helly Hansen-jakke med refleks på OG boblejakke fra Fjällreven, og alikevel klarer du å spy ut en så tåpelig setning som at Oslo burde ta mer etter Barcelona? Har du egentlig vært i Barcelona før? Det er bare prostituerte fylliker og partysvensker der.

Jeg har forresten ikke vært i Barcelona.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Uansett. Hendelsen inspirerte meg til å ta litt tak i Oslo, og gi byen vår det skrytet den fortjener. Ingen sossete mongo fra Bærumsgrensa skal få ødelegge sjarmen til den dum-søte byen vår.

Oslo! – Jeg kan ramse opp mye med byen vår som ikke henger på greip, men det det gjør ingenting. Oslo er et lite og korny sted, der alle egentlig er venner og møter hverandre i helgene på Fisk og Vilt. De som sloss kommer fra Jessheim og sånn, og de henger jo i Karl Johan – den ene gaten i Oslo som samler resten av Norge på et sted. Undersøkelse viser at 98 prosent av alle som henger på Hard Rock Cafe, Fridays og de andre utestedene i Karl Johan i helgene er fra “innavl-Norge” – altså steder som Vestby, Ringebu, Asker (der er jeg fra) … dere forstår hva jeg mener. De resterende 2 prosentene er for det meste horer og autistiske tyrkere.

Oslo er internt for oss som bor her, og henger her. Vi lærer at 21 og 31-bussen samler hele byen, at man kan benytte toalett på FotoVideo, og at man får masse gratis på Olafia. Vi spiser på restauranter med hjemmelagde skilt på Grünerløkka og sykler på stjælte bysykler hele natta.

Oslo er så fantastisk!

Som måten fasadearbeiderne bygger søppelsjaktene på.

Sånn her skal det jo ikke være, men det gjør ikke noe. I Oslo bygger vi søppelsjakter på vår egen måte, og du skal ikke se bort i fra at en eller annen kommer og plukker opp det avfallet som måtte falle utenfor.

Oslo er liksom åpent for alle. Spørsmålet er bare; er alle åpne for Oslo?

Det er heller ingen hemmelighet at det foregår en del litt merkelig veiutbedring i sentrum, ofte uten mål og mening. Her har Oslo Vei sperret av et livstruende kumlokk.

Det er selvsagt ikke så livstruende når lokket er på, men ved et lite vindkast kan det blåse bort og da kan turister falle oppi og det er veldig uheldig. For ekstremt små- og blinde mennesker kan kumlokkets kanter også fremstå som truende. Dette er en måte å preventere mulige ulykker på, og det skal vi være takknemlige for. Alle i Oslo er takknemlige, bortsett fra turister og byens frpere – men vi passer på dem også. På Gaustad.

I Oslo legger vi varmekablene oppå asfalten.

Her står havnearbeiderne med en mini-ubåt som skal senkes ned i kloakken for å analysere hvor mye taco som blir spist hver dag i Oslo.

Ved forrige måling kom dem visst frem til at alle i Oslo spiser taco 2 ganger om dagen.

Gatekunst i Oslo er for mange turister bare søppel.

Og slik ser et hjemmelagd badminton-nett ut.

I sommer registrerte jeg plutselig en and som trodde den var flamingo. I Oslo er det nemlig akseptert å være seg selv, uten å falle utenom. Så lenge du ikke har tribal-tatovering og Ed Hardy-tskjorte, bare.

Det er en minimal overgang mellom flamingo og hund i Oslo, også for ender.

Og selv om de 50.000 svenskene som jobber i klesbutikker i Oslo verken kan norsk eller engelsk, så er vi jo enige om at Moods of Norway er for tøser på salg.

Alle i Oslo kjenner en svenske. De fleste jentene her har også ligget med en.

Oslo er et flott sted. Vi har til- og med radio på glattcellene. I Barcelona har dem en fyr i sadomaske som heter Sergej. Han er forøvrig fra Serbia, men det er det siste du bryr deg om når dere skal dele celle sammen fordi du har drukket for mye liksom-absinth uten brekkmiddel i.

Foreslår at neste ferien din går til Tusenfryd, jeg. Bussen går fra Oslo hver halvtime, og du trenger ikke betale før du møter en gjeng pensjonerte pakistanere med rumpetaske. Bare husk å melde fra om det på Twitter – vi som bor i byen sparer nemlig penger på at turister som blir tatt i billettkontroll sier i fra om det etterpå.

Har du noen smarte Oslo-tips?

Da har vi kommet til det punktet som alle har gruet seg til. Et fjols ved navn Vitaliy Versace lager en actionfilm om Utøya som minner om en middels bra videoblogg, bare måneder etter den faktiske hendelsen. Full av faktafeil og med en svært eplekjekk fremtoning, så bruker han provokasjon bevisst for å fremme det labre produksjonsselskapet sitt. Han latterliggjør filmskaper-tittelen, og treffer Norge som et karatespark i ballene.

Vi blir angrepet bakfra på det mest ydmykende, uten mulighet til å stanse det.

Versace er en ubetydelig, low budget-idiot som ingen bryr seg om, og det kan virke utrolig dumt å lage hype rundt hans person. Jeg synes alikevel at det er viktig å ta dette opp. Vi må lære å takle situasjoner som dette, og vi må lære å akseptere at det finnes slike mennesker – selv om det er vondt å svelge det. Dette er jo en fyr som regelrett driter i alt som heter etikk, medfølelse og respekt. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg linker ikke til selve traileren på den såkalte filmen hans. Den er støtende.

På et tidspunkt måtte det jo skje at noen prøver å lage film av dette, men det er sjokkerende at det skulle komme så tidlig, og ikke mindre sjokkerende at det utføres av en hensynsløs drittsekk som kun gjør dette i egen vinning. Jeg merker at jeg får litt av den samme følelsen i kroppen når jeg ser youtube-filmene til Versace, som da jeg så bilde av ABB for første gang. Avsky. Forrakt. Hvorfor gjør mennesker slik? Spiser han syre? Samtidig som jeg skriver min egen hat-kommentar på den allerede hat kommentar-belastede youtube-kanalen hans, så tar jeg meg selv i å glemme den viktigste setningen fra den vanskelige tiden i sommer:

“Hodet kaldt, hjertet varmt.”

Dette gjelder fortsatt like mye. Glemmer vi det, så glemmer vi alt.

Så hva gjør man når folk tar seg til rette og misbruker den friheten 2011 tillater? Skal vi godta denne urettferdigheten? Jeg har tenkt masse på dette i dag. Filmen MÅ JO stoppes, har jeg tenkt. Kanskje vi kan anmelde han til noen? Skulle jeg spurt de største amerikanske kjendisene på twitter om hjelp til å få det hele stanset med en slags kampanje? Eller skal vi bare fortsette å skrive “fuck you” i kommentarfeltet på youtube-kanalen hans?

Vi må uansett forberede oss på at den plutselig dukker opp. Selv om det i prinsippet er snakk om en ubetydelig drittfilm med et produksjonsnivå lik science fiction-rollespill i 3.klasse.

Jeg har ventet lenge på denne diskusjonen. På et tidspunkt kommer også flere til å filmatisere det som skjedde i landet vårt for bare noen måneder siden – forhåpentligvis av noen med en viss moral rundt faget. Kanskje filmindustrien vil lære av denne saken? Uansett hva som skjer, så svir det. Som et rustent spett i et åpent sår.

Hvordan skal vi forholde oss til dette? Kom gjerne med synspunkter – dette er interessant og viktig.

Jeg skal ikke mase mer om Dagens Mann nå. Jeg trodde egentlig heller ikke at det skulle bli en så stor deal, men tv3 har visst et høyere seertall bestående av konghalvor.com sine lesere enn hva jeg trodde. Jeg vet ikke om det burde skuffe meg eller ikke. Selv var jeg fast sees av “Frogner”, men det er jo ferdig nå. Trist.

Og til dere som synes dette gikk ut over verdigheten min. Bare vent til jeg får lastet opp den nyeste filmen min i kveld. Jeg har nemlig laget David Lynch inspirert, homoerotisk re-make av Ultravox sin klassiker Vienna, fra 1982. Jeg gruer meg mye mer til å laste opp den filmen, enn hva jeg gjorde før jeg deltok på dating-reality på tv3. Seriøst. Men jeg har OCD, da. Så det MÅ publiseres.

Mens jeg venter på at den laster opp, så drar jeg hjem til Asker for å spyle hjernen med klorin. Har nådd grensa mi igjen. Nå skal Fattern lage speilegg til meg også skal vi se Olsenbanden. Det er eneste måten jeg klarer å slappe av på. Fattern mener at jeg må passe på hva jeg gjør på nett. Jeg må begynne å høre på han. Han er snill.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Speilegg.

Jeg minner om at dette innlegget er skrevet under ekstrem søvn- og jernmangel, sterkt preget av samtlige diagnoser, og med følgende låt på repeat med høyeste lydstyrke …

Naken, kaldsvettende og med konstante forsøk på å ringe akutt psykiatrisk. Her er min historie til gårsdagens begivenhet, som sjokkerte et helt land:

Det var Hasse og co som nevnte programmet for meg tidlig i sommer. De visste at jeg stiller opp på hva som helst, uavhengig av hva det måtte være. Han skulle til gjengjeld kjøpe en ponni til meg så fort han har råd – og jeg skulle få lage min egen introduksjonsfilm.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Akkurat nå slår jeg meg selv i magen med en murstein for å se hva som skjer. Har ikke spist på et døgn, og det gjør vondt, men det er litt lættis også. Vet ikke hvorfor. Jeg prøver å spy. Det er litt morsomt – mest krise.

Rett før jeg skulle ut på scenen tømte jeg 7 bokser med redbull. Hjertet mitt dunket i takt med alle trommene i sangen nevnt ovenfor i innlegget på en gang, og så åpnet dørene på den 70-talls science fiction-rekvisitt inspirerte heisen seg.

Målet mitt var, bortsett fra å lære meg breakdance i løpet av tv-tiden på 10 minutter, å løpe fortere i et dating-show enn hva noen andre har klart før meg.

Her løper jeg så fort at noen av jentene trodde jeg var Sonic! 

Jeg elsker å løpe. Skulle gjerne løpt hele tiden. Jeg tror ikke mennesker er skapt for å gå. Gåing er dritkjedelig. Alt skjer fortere når man løper. Jeg løper samtidig som jeg pusser tennene, for eksempel. Har prøvd å løpe samtidig som jeg driter også, men det er vanskelig. Tisse er lett.

Her drar jeg noen hissige breakdance-moves for jentene, forresten.

Så løp jeg opp til Hasse, og holdt nesten på å velte han fordi han ligner litt på en hagenisse. Hasse var imponert over løpingen. Aldri før har han opplevd at noen har løpt SÅ fort på et dating-show på tv3 før.

Hagenisser ser veldig tunge ut, men egentlig veier de nesten ingenting. Du kan ikke bruke en hagenisse som anker, for eksempel. Men du kan bruke hagenisser som bøtte, da. En ræva bøtte.

Så viste jeg jentene hvordan man veiver med hendene i takt. Hasse var imponert over veivingen.

Dette er Linda. Jeg har lagt Linda inn i lista mi på twitter som heter “søt jente på twitter-alarm”. Det betyr at Linda er nødt til å flytte inn og lage mat til meg. Fattern betaler.

Jeg var på dette tidspunktet på vei inn i en slags blackout. Utslitt av løping og breaking, og ikke i stand til å passe på meg selv. Her tilbyr jeg Hasse å pusse skoene hans.

Hasse bare: Kall meg en ponni, kall meg en ponni!

Neida, han sa ikke det. Sorry. Dette innlegget skulle egentlig bli et rent referat fra min opptreden i et dating-show som jeg deltok på, bare fordi jeg kunne og fordi Hasse hadde skikkelig lyst til at jeg skulle bli med han. Han lagde Bambi-øyner til- og med. Og nå ender jeg opp med å ødelegge hele innlegget med dritt. Kreativiteten min er så langt ute å seiler nå at jeg snart trenger en støttekontakt fra Oslo Kommune som kan passe på meg. Sorry. Dere trenger ikke å lese dette innlegget. Det er bare dritt og publiseres kun fordi jeg har så sterke tvangstanker at alternativet er å lage noen kreative scarifications på magen med en sløv kjøttøks. Sorry. Jeg sier det bare en gang til. Sorry.

Hun dama som lyser der, hun hadde en piercing på brystet. Jeg angrer på at jeg ikke prøvde å henge jakken min på den.

Jeg var generelt alt for opptatt med å konsentrere på å holde meg psykisk våken, til å få med meg at det faktisk var noen jenter som stor foran meg å trykket på noen lys.

Her skal jeg velge en jente. Angrer på at jeg ikke trykket ut begge. Det hadde vært moro.

Jeg har blackout fra dette. Det er borte fra mitt reportoar av minner. Det samme gjelder nå. Jeg husker ikke at jeg skrev det som står i den forrige setningen engang. Jeg har vondt i hele kroppen.

Jeg liker generelt ikke å sitte på styret, men er fornøyd med sendingen. Selvsagt kommer man med påpek til ting som burde blitt gjort, som å spy på scenen, men jeg er fornøyd.

Ok. Hva skal jeg gjøre nå? Jeg besvimer nesten i sofaen. Håper jeg spyr og at noen tar bilde av det. Spying er kjempegøy. Trenger mat. Ingenting av det jeg har skrevet nå er sant, men i overført betyding, så tilsvarer det en heroinoverdose. 

Neida. Jeg er bare trøtt. Men jeg legger meg ikke uten …