I forrige uke hoppet jeg på toget for å krysse de 12 fjell og dermed få mestringsfølelse. Det er mange år siden jeg var i Bergen sist, om man ser bort i fra at jeg var der for tre måneder siden. Her er det røykepause på Finse. Finse er et norskt sted i Norge. Jeg røyker ikke, men simulerte det på en troverdig måte for å unngå utstøtting av de andre på toget.
Med meg på turen hadde jeg med meg Pål, kompisen min fra tiden på Fotoknudsen på CC Vest. Pål jobber der fortsatt, og han er singel og dritkeen på fjortisdame, så ta gjerne turen innom for å hilse på. Han i midten er den eneste personen jeg har møtt i mitt liv (bortsett fra Geir Børresen og et par andre) som har spilt i Sesam Stasjon. Jan Grønli heter han, og vi møtte han tilfeldig på toget. Her står vi alle og røyker sammen på Finse – bortsett fra meg som simulerer.
Jeg tror Jan Grønli ble lei av å snakke om Sesam Stasjon da han etterhvert skjønte at jeg kan ALT om Sesam Stasjon. Ikke bare innholdet, men også produksjonen, planleggingen, interne historier, Leonora naken mens hun blir voldtatt av marsboere, tekstforfatteren til Max Mekker… Jeg har også store planer om å male om Lørenskog Stasjon tilbake til sine respektive farger. Det er et overgrep mot norsk kulturhistorie at Jernbaneverket malte bygningen gusje-gul mens ingen så det. Sesam Stasjon for life!
Jeg, Pål fra CC Vest og Jan Grønli fra Sesam Stasjon fant fort veien til øl-vogna. Her kunne man nyte Carlsberg på boks til 80 kroner, eller en liten flaske rødvin til 250. Vi fikk også med oss en pakke med lefser for hver gang vi krysset 100 kroner, så dere kan regne selv hvor dyr denne togturen egentlig ble, når jeg sier at vi fikk med oss totalt 14 lefser. Disse lefsene kastet vi på fattige narkomane i Bergen senere, men det er en annen historie.
Det var en trivelig togtur, med mye interessant å se på. Aldri har jeg sett gjerder oppsatt på en slik måte tidligere. 
Jeg synes det er spennende med kulturforskjellene mellom sentral-Norge og usentral-Norge, men her har nok Jernbaneverket bommet i forsøket på å holde fjellrev og lemmen unna sporet. Jeg jobber ikke med gjerder selv, men antar at gjerder burde danne en ring eller firkant for særlig effekt. De burde i hvert fall være jevnt plassert, og ikke hulter til bulter som på bildet overfor.
På Myrdal stasjon, et sted som ingen andre enn Jernbaneverket vet hvor er, så la jeg merke til noe morsomt. En backpacker (taper) tok bilder av seg selv med et kamera hun hadde puttet på en lang stang. Det er det dummeste jeg har sett i mitt liv + jeg må ha en sånn stang.
Jeg prøvde å rope til damen med stangen at hun var en hore, men hun hørte meg ikke fordi jeg var inne på toget og toget hadde begynt å kjøre for 4 timer siden og ankommet Bergen. Hei Bergen!
Etter at vi ankom Bergen jernbaneverketstasjon, så kastet vi all maten vår på fattige narkomaner mens vi lo og drakk øl. Så gikk vi til Marken Gjestehus som er et sted der mennesker kan bo mot betaling.
Etter 7 timer uten stødig internettforbindelse var det deilig å sette seg ned med internett i noen timer for å lese seg opp.
Tre timer senere.
Jeg bruker lang tid på å lese meg opp på internett etter en 7 timer togtur. Her er et bilde Pål tok av meg og Internett to dager senere for å dokumentere at jeg er verdens kjedeligste person å reise med.
Fakta: Jeg er faktisk ENDA ikke ferdig med å lese meg opp på internett etter flyreisen hjem fra Thailand. Jeg lever et hardt liv.
Etter noen dager kom vi oss endelig ut døra, og dro ned til sentrum for å titte litt. Dette var jo samtidig som alt Justin Bieber-hysteriet i Oslo, og på Torgalmenningen hadde spente fans dukket opp i tilfelle han dro til Bergen i stedet.
Jeg satt meg ned for å se om det kanskje dukket opp en mulighet til å slå ned han lille drittungen – samt nyte det fine utemiljøet. Bergen er jo en fin by, med mennesker, bygninger, duer og andre ting i. Plutselig hørte jeg en rar lyd. Var det Justin Bieber?
Brått ble Torgalmenningen fylt opp av rare mennesker som åpenbart hadde bomma kraftig på årets 17. mai.
I Bergen har de slagord og plakater på 17. mai – en tradisjon jeg håper også vil komme til Østlandet. “Gratis gul farris til alle!”, skulle det stått på min plakat, da.
“Utdanning skal lønne seg!” – Halvor, 23 år, arbeidsløs drop out med psykiske problemer og støtte fra nav.
Etter å ha feiret 17. mai for andre gang i år, så måtte jeg jobbe litt for å ta igjen tiden. Her er jeg på kontoret. Kontoret er en pub. Jeg jobber med ølen.
Så var det klart for tur i skogen. Pål, meg selv og Ulrikke Lund, som er kjent for å selge klærne sine hele tiden, bestemte oss for å gå opp til Fløyen som er en t-banestasjon på hardangervidda. Her venter vi på at t-banen skal komme, slik at vi får kulere bilder.
Sånn, ja.
På veien fikk jeg plutselig øye på et av naturens underverker.
En beverdemning! 
Jeg synes det er vakkert hvordan naturen lever sitt eget liv. En beverdemning skal holde vannet unna, og her er det jo ikke noe vann. Jeg blir rørt.
Så var vi endelig på toppen. Det er utrolig å tenke på alle de som har stått her oppe før oss og tatt bilder av hverandre. 
Så tok vi t-banen ned igjen og dro til akvariet. 
Jeg digger pingviner. Jeg har lyst på et par stykker selv også, som Rambo kan leke og kose med. 
De hadde også en forvirret måke, som trodde den var pingvin. Han gikk rundt i pingvinparken i due-drakt og hermet etter de andre pingvinene.
Her er jeg og krokodillen. Artige.no, denne skal dere få gratis av meg. 
De hadde masse slanger også. Denne stakkaren hadde klart å kvele seg selv.
Under oppholdet i Bergen rakk vi å spise mat minst to ganger mellom all øldrikkingen. Her sitter jeg på Jacob Aall med Thomas fra internett.
Og her sitter jeg på 50-tallsrestaurant med en 15-åring som heter Lene. Lene spiste ikke mat her, men det gjorde jeg. To toast! Jeg og Lene har blitt venninner, forresten.
Så la Pål merke til fotobutikken Daae Foto. 
Jeg og Pål er jo fotobutikkentusiaster begge to, og fant det litt morsomt at denne butikken reklamerer med Minolta og Kodak. To fotomerker som ikke finnes lenger. Men sånn er bergenserne. Patrioter som vil ivareta samfunnet slik det en gang var. Det er skummelt, men også noe vakkert ved dette fenomenet som kalles for “Bergensbølgen” på folkemunne. Jeg vet ikke hva jeg snakker om, men jeg synes litt synd på Daae Foto og synes alle som har muligheten til å dra innom denne forretningen burde gjøre det. Bare for å kjøpe et engangskamera eller noe.
Her er Pål. Man kan ikke hate på en mann med øl og røyk og briller og klær og hår og klokke og egen sitteplass på dinern?
Men vi kan jo ikke sitte og spise hele dagen!
Jeg og Pål hadde en konsert å dra på – ikke med Justin Bieber, men “Ozzy with Friends”. Jeg har vært på konsert med Ozzy Osbourne før – da som Black Sabbath, et av mine soleklare favoritter innen sjangeren “musikk”. Egentlig skulle de spille som Black Sabbath i år også, men gitaristen Tony Lommi har fått lymfekreft og kunne ikke være med. Black Sabbath er ikke Black Sabbath uten Tony. Han er Black Sabbaths svar på Slash. Ozzy er heldigvis ikke Black Sabbaths svar på Axl Rose og valgte derfor å spille som Ozzy with Friends til ære for Tony. Ironisk nok med Slash som gitarist.
Og så MØTTE JEG SLASH OMGOMGOMG!!!
Etter en uke i Bergen hoppet vi på toget hjem igjen. Det hadde vært en hard uke, men vi hadde opplevd mye. Totalt brukte Pål og jeg rundt 25 000 kroner i Bergen. Hovedsaklig på øl og fernet.
Her er Voss forresten. Hit skal jeg visst flytte.
Bor du i Voss?
