Jeg stresset ganske bra igår. Jeg visste ikke om noen andre med Øya-pass, og var redd jeg måtte henge rundt alene. To timer før jeg skulle dra, så fikk jeg heldigvis invitert meg selv opp til Linnèa. Her satt vi og så på at en bergenser lå i sofaen og sov, før vi stakk til trikken. Kartet på trikkestoppet var ganske interessant Det ble nesten slosskamp da alle kranglet om hvor de bodde.
Jeg synes ikke Øyafestivalen er verdt totusen kroner, men Iggy Pop er verdt titusen. Jeg kom akkurat frem i tide, da konserten hadde startet. Presset meg så langt frem som mulig, og digga på.
Det var dødskult og se Iggy live, men jeg ble skuffet over å ikke høre “Lust for life” og “Passenger”. Jeg som skulle rive av meg alle klærne, og crowdsurfe naken bort til scenen slik at Iggy kunne se tattisen min. Ja, ja. Sender han noen sjikanerende bilder i posten i steden, jeg…
Etter Iggy Pop, så hang vi rundt på festivalområdet, testa dassene og drakk pils. Toro er alltid glad, jeg prøver å se gangster ut, mens Linda savner Drammen.
Så dro vi på M.I.A.
Registrer de apekattene som viser finger og sånn fra 1:12 og utover.
Som man kan se, så dreiv de og kasta øl på meg og Linnèa. Ganske irriterende. Altså. Jeg kaster også mye øl, men de pikktrynene kastet øl PÅ oss. Så jeg tok naturligvis litt bilder av dem.
På det første bilde, så fikk jeg bare med meg en jente som tok bilder. Av meg. Hey-hey! Aww<3
DER, JA! Ser dere Hufsa, og typen hennes med laserøynene? Til høyre i bildet? De to, og et par andre apekatter brukte altså sekstifem kroner på øl. For å kaste på oss. Idioter ass… Stikk hjem til Nittedal a`…
Her er det beste bilde fra M.I.A. konserten. Dere skjønner kanskje hvorfor jeg dro hjem…
På veien møtte vi en politidame, som vi selvsagt måtte ta bilde sammen med. Hun nektet å lage gunner med hånda, også vet jeg ikke heeelt hvilket kamera Linnèa ser inn i.
SÅ dro jeg hjem, fant ut at jeg egentlig syns Øya stinker, twitra litt, spiste litt, klappet katta, og ringte halve telefonlista mi. Også sovnet jeg.
Idag våknet jeg av en BJØRN som stod utenfor vinduet mitt og mjauet på meg. Jeg vekket Rambo, som raskt var klar med gunnern.
Her ser vi Rambo. Jeg har ikke sett noe mer bjørn idag, for å si det sånn.
Nå stikker jeg straks ut for å se Lars vaular, casiokids, LCD Soundsystem, Cumshots og GRANDMASTER FLASH! Håper jeg våkner i morgen…
I natt våknet jeg klokken 05:00. Jeg hadde så vondt i hodet at jeg vurderte å skyte meg selv med en gunner, men så valgte jeg å gå ned til seveneleven for å kjøpe paracet i stedet. Tro meg. På dette bildet, så har jeg sinnsykt vondt i hodet. Bildet er tatt klokken 05:30.
Etter å ha bearbeidet en overdose med paracet, så sovnet jeg et- eller annet sted. Husker ikke så mye etter den sjette paraceten.
Men dette innlegget var ikke bare ment for å sutre over litt hodepine. Eller… Jo, det var egentlig det, men hodepine er ikke det eneste som har plaget meg i det siste. Det er liksom en haug av irriterende ting som skjer med kroppen min om dagen, og selv om jeg fortsatt sliter med våte drømmer, så er jeg ganske sikker på at det ikke er puberteten. For eksempel, så er føttene mine raspet opp. Jeg mistenker at det er på grunn av den daglige byvandringen, men noe galt må det jo være? Hudkreft, aids, leddgikt… You name it!
Dette er mine tenner, og TRO MEG det var pokkern ikke lett å ta bilder av dem. Men hvorfor legger jeg ut et bilde av tennene mine her? Ser du den nederste og innerste tanna? Det er den beryktede visdomstanna. For to dager siden, så var det ingen visdomstann der. Men nå!
Nå er det plutselig en SVART sa-tann (ey!) der, som har bora seg inn i tannkjøttet som en forbanna drill! Den forpester hele kjeften, og det føles som halve hodet er en knust vannmelon. Dessuten, så henger det løst tannkjøtt oppå hore-tanna mi, som gjør at jeg ikke kan bite sammen kjeften riktig engang. HOREHOREHORE!!!
Men verken selvmordsinviterende hodepine, oppraspede føtter eller forpestede visdomstenner, kan slå den siste og mest markante skaden av dem alle. Vi snakker om den ukjente diagnosen som har plaget meg siden jeg lærte meg å gå.
Men uansett da. Dette innlegget handler om meg (bombe) og bestemoren min. Hun har fått kjørt seg på hjemmesiden min (som jeg oppdaterer dritofte) før, men nå er det en stund siden sist. Vi har et godt forhold, og i vinter var vi på vår tredje charterferie sammen. Kult?
Vel. Nå har det seg slik at hun trengte meg til å hjelpe henne. Oma er en av ganske få, som har kustus på meg. Når hun ber meg om noe, så gjør jeg det. Skulle jo egentlig bare mangle. Jeg tror hun har ryddet leiligheten min flere ganger enn hva jeg selv har gjort. Når hun kommer til meg, så blir jeg nærmest beordret ned i sofaen, slik at hun kan vaske og rydde for meg. I starten ba jeg henne om å la være, men det var bare å gi opp. Oma er sjefen, og i en alder av enogtjue, så må jeg ærlig innrømme at bestemoren min stadig vasker dassen min, pynter til jul, og bretter klærne mine. Dette inkluderer undertøy.
Så dro jeg hjem til henne på Bekkestua, da, og ble raskt satt i gang med den gamle gressklippern.
Null stress! Hils på Oma, forresten!
Så klippet jeg gresset. Hey-hey!
Legg merke til klesstilen. Jeg lekte at jeg var en ekte gartner!
Mens Oma ikke fulgte med, så tok jeg litt bilder av meg selv bak buskene.
Kodak(rip)-moment.
Bak buskene, så oppdaget jeg forresten søppelsekk-depoet hennes.
Altså, Oma samler faktisk på gamle, brukte søppelsekker. Det er dødskult!
Etter en halvtime, så var plenen skamklipt som en hipster fra Grünerløkka. Oma var raskt tilstede med en solseng, og bare: KOM HIT OG SOL DEG!
Ok, da. Det er du som bestemmer, Oma!
Også forsvant Oma inn en tur, slik at jeg akkurat rakk å ta et bilde av meg selv.
Jeg fikk slappet av i sola i omtrent ett minutt, før hun var tilbake. Med kaffe, så klart. Det er helt umulig å besøke besteforeldre uten å drikke kaffe. Seriøst, liksom.
¨
Jeg er sikker på at pensjonerte mennesker bruker en hel pakke med kaffe om dagen. Har tenkt til å gjøre det sjæl, den dagen jeg blir pensjonist.
Lol, jeg er jo pensjonert nå, da. Haha, jeg er en skikkelig looser…
Uansett.. Her ser vi en ekte kaffedrikker i aksjon. Dagens tiende kopp glir ned med stil.
Også spises det bakevarer… Det spises faktisk sinnsykt mye bakevarer, og alle skal få!
Deretter gikk det i klassiske samtaler som:
Har du tatt lappen enda?
Nei 🙁
Kan du fikse scooteren din, slik at du kan besøke meg oftere?
Jeg lover å gjøre det neste uke!
Trenger du penger?
………….. Eeeeh, neeei, men sier ikke nei-takk :):):)
Oma er veldig glad i katter, men jeg skjønte jo fort hvorfor hun eeegentlig ville bli med meg inn i den skitne leiligheten min. Det gikk knapt to minutter før hun var i gang med kluten.
Jeg hadde selvsagt ingenting å si.
Jeg er glad i bestemora mi. Vi har alltid hatt et litt spesielt bånd sammen, og før hun dro, så ga hun meg selvsagt en pose med varer, som hun “ikke trengte” selv.
Slik ser kjøleskapet mitt ut nå. Det blir nok en interessant diett under øya-festivalen.
Les denne først, så blir du litt ekstra dum idag. Til gjengjeld, så forstår du opphavet til dagens innlegg. Et innlegg som er minst like teit som det forrige. Takk.
Det var en fin tannbørste som jeg fikk i posten, denne ellers triste februarmorgenen. Men ingen ting varer evig, og i den siste tiden, så gjorde ikke tannbørsten noe særlig til nytte lenger. Faktum er at tenna mine ble verre etter å ha brukt den. Kanskje ikke så rart etter et halvt år med elendig baderoms-hygiene, titalls sikte-uhell, og en skitten festival-uke på Roskilde.
Så leste jeg at man ikke skal bruke en tannbørste i mer enn to, tre måneder max. Uansett hvor fin den er. Selv om jeg bare pusser tenna èn gang i uken, så samler det seg nemlig opp bakterier. Fra dassen og sånn! Etter et halvt år, så kunne jeg jo like gjerne pusset tenna med dobørsten, og jeg må jo si… Jeg er ikke keen på å pusse tenna med noe jeg har løsnet opp fyllebæsj med. Ser dere DEN eller?
5. August 1960. På et sykehus i Sverige, så blei Fattern født etter ni lange måneder på isolaten. En blond, liten pjokk uten anelse om hva det kommende livet skulle inneholde. 28 år senere, den 13. oktober 1988. På et sykehus i Bærum (aka. Bærum Sykehus). Halvor ble født etter et lengre opphold i påsan. Opprørsk som han var, så tok han veien ut via keisersnitt.
Hardcore!
Men uansett da. Poenget her er jo at Fattern nettopp har fylt femti år. Han ser ut som fem- og tredve, men han er faktisk femti! Selv, så har jeg jo ikke hatt muligheten til å kjenne han i femti år. Det var først denne nydelig oktoberdagen i 1988 at storken ikke orket å vente lenger. Det banket på døra, og der stod jeg med navlestrengen i hånda. Jeg og Fattern ble bestevenner på sekundet!
7. april 1990, så ble livene våres forandret da vi skulle på påskeferie i Danmark. Du greide å redde oss ut av flammene på Scandinavian Star. Båtbrannen som totalt tok 160 menneskeliv.
Vi ble rammet hardt. Jeg husker ingenting selv, men jeg vet at du husker alt for mye. Til tross for dette, så beundrer jeg måten du har taklet livet på. Dessuten tror jeg at ulykken knyttet oss ekstra hardt sammen som far og sønn.
Du er den klokeste i verden. Jeg kan alltid ringe deg, og få svar på det jeg lurer på. Også driver du med så sykt mange ting på en gang! Fritids-støttekontakt- og hjelpeverge. Freelance-altmulig. Samfunnsengasjert og politisk aktiv. På ett- eller annet vis, så jobber du forebyggende mot narkotika, tror jeg. Du er kreativ og SVÆRT produktiv.
(Forresten… Jeg skjønner FORTSATT ikke hva jobben din eeegentlig er. Jeg vet at jeg spør deg om det flere ganger i året, men… Kanskje du kan skrive det ned til meg på en mail, så kan jeg få Michael eller Christian til å forklare det for meg?)
Ellers, så er du religiøs. Du er en god familiefar. Du hjelper ALLE som spør- eller trenger hjelp til noe. Du er gavmild og snill. Kontoret ditt er fullt av hyper-sosiale og pratesyke gærninger hele dagen. Plutselig, så har du med deg en uteligger hjem for å spandere middag og en dusj. Jeg skjønner ikke hvordan du får til alt sammen. Du rekker til- og med å henge på cafè med gæmlissene, og en gang oppklarte vi en svindlersak sammen. Det var ganske kult.
Jeg ser opp til deg, og tenker på deg hver eneste dag. Du ga meg livet i gave, liksom. Det er ganske heftig!
Forresten! Den der hyttetomten på Eidsbugarden i Jotunheimen… Blir det noen hytte der snart, eller? Jeg trenger et sted og kjøre til når jeg endelig får ut fingern, og skaffer meg lappen. Og angående 2pac t-skjorta mi… Vel, jeg skylder på oppveksten min i Huldreveien i Asker. Thug-life.
Som sagt da, så er du min største inspirasjon. Her prøver jeg faktisk å VÆRE deg.
Og her er vi på Mark Knopfler konsert, litt tidligere i år. Vi har også sett Kaizers Orchestra, Bob Dylan, Offspring og…
E-Type. Jepp, vi har sett E-Type…
Utover dette, så har vi hatt gjevnlige turer til Lizzy`s i Drammen. Vi har sett hundrevis av kinofilmer sammen. Blant annet, så var vi vel de eneste gutta i salen på “Den fabelaktige Amelie fra Montmartre”. Du har vel aldri digga actionfilmer noe særlig, men denne gangen gjorde det ikke noe. Begge digga Amelie!
Også har vi kjørt rundt i hele Scandinavia med Volvoen da, mens vi overnattet på ymse bondegårder. Selv var jeg svært glad i de årlige turene til Legoland. Vi holdt oss mye i Scandinavia siden du er ikke så glad i å fly. Til gjengjeld, så KJØRTE DU til Italia for å hente meg og Oma i påskeferien 2002. Spontantur til Nord-Norge har forekommet. Why not. I det siste har vi fått til noen mindre kjøreturer til Stavanger, men planen er vel å råne litt i Stockholm før året er omme?
Du er spesiell på en bra måte. Jeg kjenner ingen andre som sitter alene på kontoret og ringer sentralbordet til NRK for å stemme på folk i Idol på TV2. Også får du skikkelig latterkrampe også. Alene.
Nå er klokka 04:05. Jeg har brukt åtte timer på dette innlegget fordi jeg sitter på Fatterns laptop hjemme i Asker, og av den grunn har greid og slette innlegget fjorten ganger. Ulempen ved å være teknisk tilbakestående, vett. Men jeg har ett siste ønske før jeg forhåpentligvis (Hvis ikke, så knuser jeg daten til Fattern i gulvet) får publisert innlegget mitt!
Fattern har blitt femti, og hvis du virkelig mener at all den tiden du bruker her inne er verdt det, så foreslår jeg at du skriver en hilsen til han. Gjerne en utfyldene en, for da blir alt så mye morsommere, også skjønner kanskje Fattern at jeg ikke er HELT hjerneskada, selv om jeg driter meg ut på internett hele tiden. Okay? Thanx, og god natt. Selv skal jeg opp om tre timer for å synge åsånn. Fett…
Jeg vet ikke om noen husker dette innlegget. Altså.. Det er to dager siden, men man vet jo aldri.
Uansett da. Det hele endte jo med at Rambo hadde gunnern i kjeften min. Jeg knep øynene sammen, og…
… Jeg husker ikke mer fra denne kvelden. Jeg husker faktisk ingenting fra de to siste dagene i det hele tatt, og de siste innleggene mine var jo i hvert fall ikke til noen hjelp. Det er kanskje de dummeste innleggene jeg har laget i hele mitt liv, og jeg har ikke grunnlag til karakter i norsk fra før av, engang!
Men poenget her er jo at jeg fortsatt var hjemme i leiligheten min. Hva skjedde liksom? Jeg trodde alle de nakne damene betydde at Rambo trykket på avtrekkern?
Luremus-drøm!!
Jeg snur meg rundt, og oppdaget hva som skulle vise seg å være tilfellet. Ok. Rambo var mer interessert i tv`en, enn å skyte meg i hodet. Herregud, for en kjip katt! Også prøvde jeg å finne igjen gunnern. Dere kan jo bare gjette hvor DEN lå!
Jepp, i dass!
Jeg husker ikke hva jeg har gjort de siste dagene, men TRO meg… Kattedassen har jeg åpenbart ikke gjort noe med.
Det var sykt udigg og hente opp gunnern igjen. Den luktet liksom… Kattepiss- og bæsj. Skjønner`u?
Nei, jeg nekter å ha en slik slabbedask i sofaen hele dagen! Han har til-og med laget seg sin egen facebookprofil!
Så jeg bare: RAMBO! Og han bare: HØØØ?
Og jeg bare: Rambo, nå skal det pokkern meg bli mann av deg! Og han bare: Mjau?
Og dermed startet en lang og seriøs treningsøkt. Det var absolutt nødvendig! Heldigvis, så var det god kvalitetstid også. Rambo syntes faktisk det var gøy, og gjorde virkelig sitt aller beste!
(Ps: Hør hele låta, og se for deg Rambo gå løs på en boksepute åsånn. It`s worth it!)
Det var en deilig følelse og endelig kunne lene seg tilbake og nyte utsikten av Rambo, mens han brutalt tok kverken på en liten frekkas som hadde sneket seg inn verandadøren.
Katten mine er ingen pingle lenger!
Faktisk, så klarer ikke Rambo å gå et eneste sted lenger, uten gunner. Han sover med gunnern i fanget liksom!
Nei, jeg føler ingen trang for å skyte av meg hodet, alikevel. Jeg skal bruke tiden på å trene katten min i steden! Han skal nemlig bli en ekte drapsmaskin. SKJØNNER`U ELLER, forbanna dumme FROSK!?
Jeg digger katten min.
Og siden han har vært så flink, så har vi funnet en ordning på tv- og facebook bruken. Legg til Rambo på facebook! Han kan leies inn som bodyguard, stripper og partystarter!
Da jeg og Christian skulle vandre rundt i byen idag, så oppdaget vi en butikk som solgte friser.
Så sjekket vi på internett-telefonen til Christian, sånn iMacpod eller noe sånt, hva en friser egentlig er forno`.
Her er en friser.
Men uansett da, så gikk vi videre inn i Karl Johanizzle. Hva skjer egentlig med de der onepiece-greiene? Nå er det 2010, ikke sant? Vi går ikke i onepiece lenger nå.
Christian er såklart skuffet. Over menneskeheten.
Så fikk jeg skikkelig lyst på et bilde av meg og en politi-idiot, siden dem først driver og camper rundt i sentrum om dagen.
Så jeg gikk bort til en av dem, og tok det kuleste bildet EVER!
Også klikka han på meg!? Plutselig var det liksom et skikkelig stort problem at jeg ikke spør først, åsånn. Også måtte jeg slette bildet, og høre på masse piss om at jeg skal spørre først åsånn… Aaa, hold KJEFT`A!
Ikke vær så sinnsykt hårsår, overlegne drittsekk!
Men det kompenserte seg litt, da jeg fikk et kult bilde av han der trikke-kontrollør-fyren i stedet. Ser du denne karen på trikken, så anbefaler jeg deg og gå av.
Det er forresten han samme fyren som spiller i Blood Diamond! Knallbra skuespiller, beinhard billett-kontrollør.
Vi hoppa såklart på en annen trikk enn han fra Blood Diamond, og endte opp på majorstuen.
Men hey… Det ER 2010, ikke sant? To-tusen-og-ti…? Jeg var sikker på at vi ikke brukte sånne schtøgge onepiece-greier lenger, jeg? Så HVORFOR er det en onepiece-BUTIKK midt i Bogstaveien da?
Æsj, ass. Håper hele greia brenner ned.
Jeg trengte noe annet og fylle hjernen med, så vi stakk bort til Zara. Der har de heis, og det slår aldri feil med noen nye bilder av meg selv i heis.
Se på meg da! Jeg er i heisen!
Deretter kåret vi Oslos største nerd.
Også dro jeg hjem, lagde meg en ny header, og fant ut at Oslos største nerd egentlig er meg selv.
Fin?
Resten av kvelden har jeg brukt opp i desperate forsøk på å hente frem bildet mitt, av meg og han stygge politi-idioten, via hundre forskjelllige recovery-programmer. Alikevel, så er dette det eneste politi-bildet jeg har greid og finne på minnekortet. Dette grusomme bildet, som absolutt ikke er redigert i det hele tatt! Æsj. Politiet er så ekle!
Vi hadde en liten fest med gutta igår, og vår gode venn Dj Mula hadde kommet hele veien fra Gambia for å tilbringe kvelden med oss. Gambia eller Gamlebyen… Husker ikke helt, men uansett opphav, så er denne mannen en vaskekte høvding- og knallhard partyløve!
Og snakk om partyløve. Her har dere selveste partyelgen! Det blir ingen fest uten partyelgen, folkens!
Det ble ganske hett, og etter noen timer på dansegulvet, så trengte jeg en pause fra partyelgen. Det passet dermed ganske bra at Victor, verten, hadde et sånt gammelt skytespill. Jeg er veldig glad i skytespill, for jeg fikk aldri lov til å spille dem av Fattern da jeg var liten.
Grunnen til det, er at jeg ikke forstår forskjellen på data og mennesker åsånn. Det er alt for komplisert, og etter at jeg hadde drept femti ekte mennesker på tv`en, så prøvde jeg å skyte meg selv i hodet.
Men uansett hvor mye jeg prøvde, så gikk det ikke. Utrolig plagsomt, når du sitter der og SER at det går ann å skyte av hodet på de i spillet.
Av ren frustrasjon tok jeg på meg skoa, og stakk. Hjem.
Og like før jeg kom hjem, så fant jeg et stilas. Det var jo litt bra da! Altså… Jeg måtte jo klatre litt på stilaset!? Du kan ikke gå hjem og legge deg, uten å ha klatret litt på stilaset først?
Vel, i dette tilfellet, så ble jeg liksom tatt litt på fersken da jeg prøvde å dra meg opp på stilaset. Av to ungdommer som skulle hjem og spoone. Også hang jeg der da, mens de stod og så på meg. Også tenkte jeg at det egentlig var dritflaut å klatre på stilaset helt alene. Så nappet jeg litt i buksesmekken, slik at dem skulle tro at jeg hang i stilaset for å tisse. Så gikk jeg hjem. Kjapt. Og sov. Uten å ha klatret noe særlig i stilaset først.
Herregud, jeg er den største tapern på hele Briskeby, og det er Rambo helt enig i. Nå skal vi leke en lek sammen, som heter: Om- og gjøre, og skyte Halvor først!
